Så har Herren bestemt seg for å la den nåde dette gjenstridige, opprørske og syndige og derfor bortførte folk, hele tiden hadde vært gjenstand for, regne ned over dem.
   Hadde ikke Guds nåde under hele landflyktigheten vært den samme, ville det blitt som vi kan lese i Jer 31:3: «Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.» Med andre ord, om ikke, da hadde det vært ute med dere. Men nå er det altså ikke det, men tvert imot, så vil Herren igjen forbarme seg over dem og føre dem tilbake til det land de ble ført bort fra, og for å gjøre det mulig foretar Han seg det som kong Salomo skriver i Ordsp 21:1: «Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøyer det dit Han vil.» nettopp som vi leser det i teksten her: «For at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse osv.» (v.1).
   Likesom for dem gjelder det også for oss: Av nåde alt jeg får av Gud fra først til sist. Aldri av noen annen grunn! Nå hadde Herren bestemt seg for at tiden var inne til å oppfylle løftet. 70 år var den tilmålte straffen for folket, nå var den tiden over, og Gud grep inn som lovt.
   Men vi skal merke oss – 70 år i trengsel i utlendighet for sin synds skyld. Mange fikk sin grav der borte i det fremmede landet, og slik beskriver de sin situasjon der i Sal 137:1-4: «Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. På vidjene der hengte vi våre harper, for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?»
   Synden fikk følger – alvorlige følger! – de mistet sitt land til fremmede! Det står fremdeles i Guds ord: «- syndens lønn er døden.» (Rom 6:23). Sparte Han ikke dem når målet var fullt, så vil Han heller ikke spare deg! Ha det i mente alltid så vil Herren føre deg inn i sann kristentro – og du vil unnslippe den kule kristendommen som Satan og ditt eget kjød vil føre deg inn i!

   «Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og Han har pålagt meg å bygge et hus for Ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere som hører til Hans folk, må så hans Gud være med ham! Han kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.» (v.2-3).
   «Og Han har pålagt meg å bygge et hus for Ham i Jerusalem i Juda.» Her er det vel på sin plass å sette !? etter, ikke sant? – for vil du ikke spørre da: Hvor hadde Kyros dette fra?
   Ser du – Herren kan tale til en hedensk konge, for å få gjennomført sin vilje for sitt folk.
   Kyros var åpenbart en god konge etter den tids standard, men du må ikke tenke at han levde særlig «kristelig.» Å nei, han utnyttet nok den makt som var gitt ham til egen fordel fullt ut! Men midt oppe i det hele fikk han altså aktelse for Israels Gud.
   Jødefolket møtte også stor velvilje fra folk omkring, som vi ser av teksten her – Gud berørte åpenbart mange hjerter i denne situasjonen til sitt folks fordel. Og det er noe i denne teksten som traff meg ganske spesielt – vi leser i det femte verset her: «Og Judas og Benjamins familieoverhoder, likesom prestene og levittene, alle de som hadde fått sin ånd vakt av Gud, gjorde seg da klar til å dra opp for å bygge Herrens hus i Jerusalem.»

E.K.

   «- alle de som hadde fått sin ånd vakt av Gud!» Har du noen erfaring av det? Har du måttet rope til Gud – kan hende grått dine modige tårer, som vi sier over din synd, som du aldri har fått bukt med? Har du blitt vakt opp til å se sant både på deg selv og Den Hellige? Eller er det denne kule kristendommen med sin musikk, dans og lovsang som tiltrekker deg?
   Jeg kan ikke si at jeg har lys nok til å se helt inn i hva det er for noe, men jeg er redd Guds Ånd ikke er i det. Du vet, dersom Guds Ånd forlater en menighet blir gudsdyrkelsen pervertert. De forskjellige ingredienser i tilbedelsen blir misbrukt! Det vil si at det ekte blir tatt fra oss, og så får vi Babylons religionsutøvelse i stedet, som det hadde skjedd her.
   «Kong Kyros lot hente frem de hellige kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.» (v.7). De måtte hentes frem! De var altså tatt fra dem – og hvor befant de seg så? Jo, i babylonernes guds hus, og ble brukt i tilbedelsen der. Guds hellige kar, som vi leser her!
   Hvordan er det fatt blant oss? Er vi klar over at vi har med det hellige å gjøre? Er det mange som blir frelst – og da mener jeg virkelig frelst – for tiden? Er det mange som blir vakt? Er du vakt? Er du frelst? Håper ikke prekenen blir så lang i kveld for det er fotballkamp på TV! Er du der?

   Den evige Gud! – den levende Gud, bestemte seg for å oppfylle sitt løfte og føre sitt folk tilbake til Jerusalem, som synden, deres synd, hadde drevet dem bort fra - og da kunne ingenting stå i veien og hindre det. Like lite som Hitler og hans kumpaner i all deres sataniske makt kunne hindre opprettelsen av Israel. Og hør nå du! – den samme Gud har oppfylt sitt løfte om å legge alt til rette for din hjemreise til det land du på grunn av din synd er blitt drevet bort fra. For å gjøre det mulig sparte Han ikke engang sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, som vi kan lese i Rom 8:32. Er du klar til å gå? Eller vil du bli sittende igjen her? Det går ikke noe tog nr. 2!
   Du skjønner det er en grunn til at dette skjedde så langt tilbake i historien – jødene måtte tilbake til Israel, for Messias skulle ifølge Guds plan og løfte fødes i Betlehem! Ser du dette? Det var din frelse som var årsak til det vi leser her. Gud ville ikke gi opp sin plan om vår frelse!
   Du må ikke la noe ta dette fra deg! Vær klar over at vi åndelig sett befinner oss mitt i Babylon – som står for falsk religion og forvirring – og vi er faktisk kalt til oppbrudd, og ikke til å bli innfanget av det! Jeg er redd for at særlig mange av de unge vil bli innfanget av denne verdens ånd og bli stående igjen her. Jeg vil bare si det – det vil ikke bli kult å stå igjen her den dagen. Det står videre om disse som vendte hjem i Esras bok kap. 2v.1: «Dette er de menn fra landskapet Juda som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede landet-.»
   Merk deg det!: «- fangenskapet i det fremmede landet!» Er det slik du opplever ditt liv i denne verden – et fangenskap i et fremmed land? Min ånd trives ikke her – den lengter hjem!
   Nå i denne stund er to naglemerkede hender strakt ut mot deg – jeg håper bare de lyser så sterkt for deg, at du virkelig ser dem.