La du merke til hvor mange ganger Han ble nevnt i den korte teksten vi leste nå? Hele 15 ganger! Det gir oss en pekepinn om hvem Gud er opptatt av, det er ikke først og fremst oss, slik vi liker å se det, selvsentrerte som vi jo er, men Ham i hvem Han skapte oss alle! Han vi har forkastet, vist ryggen og gått bort i vårt eget i den tro at vi selv kan fylle Guds plass. Vi er jo skapt i Hans bile må vite! – ja, du har vel hørt det! Ja, skapt i Guds bilde, det er rett nok, men bærer vi det bilde fremdeles som falne syndere og Guds fiender?
   Nei, du finner i dag ikke Guds bilde i noe menneske på jord – det hevdes jo som nevnt av mange også innenfor den kristne forsamling at mennesket uansett hvem det er, gjør det – men det gikk tapt på fallets dag. Det eneste menneske i hvem du finner Guds bilde etter at mennesket falt i djevelens snare, leser du her i vers 15: «Han (Jesus) er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning.»
   I Ham finner du det, og derfor kan vi også lære Gud å kjenne ved Ham, men aldri ved å grave og søke i oss selv, som om det skulle være noe guddommelig å finne der – nei, alt – ALT – er gått tapt!
   Gud lot alt gå tapt i den enes fall – også hele den skapte natur – for å kunne gjenreise alt i den ene, Han den ene ved hvem alt er skapt. Han er til før det skapte vitner Ordet her – ja, før alle ting! Det vil jo si, som Skriften også vitner i Joh 1:1-2, at i begynnelsen var Han allerede til: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Derfor kaller Han seg også, som i Åp 22:13, for nettopp begynnelsen: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.»
   «-og enden!» Nettopp som vi leser om Ham her i teksten – vers 17: «- og alt består ved Ham!» Han begynte det hele og alt oppholdes av Ham!

   Og så får vi høre det velsignede budskap at Han ikke kun er Skaperen, men også frelseren og forsoneren! Det ville jo ikke ha hjulpet oss det minste om Han kun var Skaperen, men så får vi høre det budskapet som kan stille enhver til ro, selv om vi står overfor både død og undergang på grunn av den synd som er kommet inn i mennesket – inn i deg! Bare hør dette nå – det er Guds sanne ord, som ikke kan gjøres til intet – vers 19-20: «For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham, 20 og ved Ham forlike alle ting med seg selv da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, - ved Ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.»
   Hele den falne skapning er altså forlikt ved Ham og Hans gjerning her på jord. Det har ingenting med noen gjerning eller kvalitet fra din side å gjøre – nei, forlikelsen skjedde ved at Han gjorde fred ved Hans korses blod!
   Ser du blodet? Men sett nå at du skulle befinne deg blant dem som må si: Ja, jeg ser blodet, det er blitt inntrengende forkynt meg, men det er så altfor ille med meg. Både det liv jeg har levd, og tilstanden jeg nå opplever i meg, utelukker meg fra det hellige.

E.K.

   Da skal du få høre det apostelen videre forkynner i denne teksten – vers 21-22: «Også dere,» - det er deg det tales til nå! «som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger,» - onde gjerninger! Hørte du det?  «har Gud nå forlikt med seg selv ved Hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere frem hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn!»
   Så var det altså ved dette Gud skulle stille deg frem som hellig, ulastelig og ustraffelig! Ikke ved noe du kan finne hos deg selv, eller som kan utvikles hos deg – nei, den fullkomne gjerning er allerede fullført ved Ham, så derfor kommer du nå for sent om du vil gå din vei til dette. Og derfor får du også en alvorlig formaning på dette ordet til deg – vers 23: «- om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir.» «Fra det håp som evangeliet gir!» Som evangeliet gir! – hør nå det! For som Paulus minner disse om, minnes også du om det nå – vers 23b: «Og evangeliet har dere hørt,» - evangeliet har du hørt! «- det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener.»

   Ja, du har jo hørt evangeliet, det er som nevnt her - blitt forkynt for hver skapning under himmelen! For hver skapning! Det vil si, for alt som heter menneske! Ingen er for ond og ingen er god nok! Gud har satt denne frelse for oss alle, helt utenfor oss, i en annen, nemlig Jesus Kristus! Uten dette var det ikke noe som het frelse, for det mennesket har aldri befunnet seg på denne falne jord, som kunne nå opp dit, hvor Gud sitter i sin helligdom! Det kravet ble for høyt! Fullkommen kjærlighet! – fullkommen rettferdighet! – fullkommen hellighet! – fullkommen renhet! Og slik kunne vi fortsette: Fullkommen! – ja, det er kravet. Noe som kun er mulig ved renselsen i Hans blod!
   I stedet for å bale mer med dette, begynn å takke Gud for at Han i sin uendelige barmhjertighet mot fortapte syndere, åpnet deg denne fullkomne veien! «Han gjorde alt, Eg skal ingenting gjera!» - som vi synger i en av disse kjente bedehussangene. Nei, det er tvert imot den alvorlige synd du begår nå, etter å ha hørt evangeliet forkynt, dette å ville stå ved noen egen forbedring! Det er som å hevde at Jesus ikke er bra nok!
   Hør Hans ord! – hør Hans evangelium! – for det er et ord nettopp til deg! Og skulle du engang, likesom den rike mann vi leser om i Luk 16, slå dine øyne opp i dødsriket, hvor du er i pine – ja, så er det ikke Hans skyld!
   Du er dyrt kjøpt!