«La oss derfor,» viser tilbake til at vi har en slik yppersteprest. Frimodigheten skal springe ut av vårt syn på Jesus, vår yppersteprest, og ikke på vårt syn på oss selv og vår kristendom eller kristendomsutøvelse som det gjerne heter.
   Derfor kan vi med frimodighet komme frem for nådens trone.

   Dette er en oppmuntring fra apostelens side. Han peker på det for oss, for at vi skal rette blikket dit. For han vet at de som ser sant på seg selv, ofte blir forsagte med tanke på Gud. «Jeg er jo ikke slik som jeg burde være – nei, egentlig så langt derifra.»
   Forsagte blir vi fordi vi ser mer på oss selv, vår synd og våre nederlag, enn på Jesus.

   Så sto det også noe annet i sangstrofen, nemlig – På jord. Og det er også helt etter Guds ord. Jesus er også her på jord, i denne stund.
   Han er i sitt ord. Det du hører og det du leser, det du har hørt og det du har lest, og som plutselig kan dukke opp i erindringen. Han taler til deg ved sin Ånd i dette ordet. Jesus er altså til stede hos deg der du er nå og hører, og når du leser.
   Han vil tale med deg om din synd, om dine spesielle vanskeligheter, om din hjelpeløshet og om sin frelse, sitt blod som Han ga til soning for deg, sin medlidenhet med din skrøpelighet som vi leste om her og om himmelen der fremme.
   Ånden vitner, står det skrevet. Og Han vitner om Jesus, ypperstepresten, som gjør tjeneste i himmelens helligdom. Og Han gjør ikke tjeneste der ved å ofre noe, men ved rett og slett å åpenbare seg for Guds trone, som det offer som er bragt, en gang for alle, som vi leser om det i Åp 5:6.

   Har du noen gang stanset for dette, at det er gjort soning for deg, en gang for alle? At det er ofret for deg, en gang for alle? Det skal altså ikke gjentas. Heller ikke ved noe offer fra din side, skal du stå for Gud, men ved Hans. Det ble brakt en gang for alle mennesker!
   Du har i grunnen alltid, fra du var et foster i mors liv, vært frelst ved denne soning. Ja, faktisk før det, som du kan lese i Jer 1:5. Og den gjelder til ditt siste sekund i denne verden - Jesu offer på Golgata! Den ene gang for alle – for deg!

   Han er hos sine troende for å minne om det, og Han er iblant de andre, hvem det så er, for om mulig å få dem dit hvor Han kan få åpenbare dem det.
   Men mange er så oppslukt av denne verdens ting at de ikke er i stand til å høre. For, Han roper ikke på gatene som vi hører det i Jes 42:2.
   Og å være «oppslukt,» det vil si, at det er det som fyller hjertet. Og mange er så oppslukt også av «kristendom,» at de ikke har bruk for Jesu egentlige gjerning - Forsoningen.

E.K.

   Disse er i en langt verre situasjon, faktisk, selv om det for all verden ser helt motsatt ut. To kan stå på hver sin side av en foss og rope til hverandre, du ser at munnen beveger seg, men er ikke i stand til å oppfange et eneste ord, på grunn av fosseduren som fyller ørene helt.

   Du som måtte kjenne deg så elendig, du synes ikke at du kan tro det gjelder deg det som har med Jesus og frelsen å gjøre, men du ville så gjerne tro på Ham, og høre Ham til. Du, det er djevelen som vil gjøre fosseduren så sterk at du ikke hører Herrens ord, ved å få festet oppmerksomheten din alle andre steder enn på Jesus, som din Frelser, sendt deg av Gud, din himmelske Far.

   Ja, men alle mine tilbakefall, jeg kan likesom ikke annet enn å falle?
   Tenk deg en som ligger syk på hospitalet, og så skulle legen si – «kast denne pasienten ut, han har jo stadig tilbakefall!» Noe av en lege, ikke sant?
   Nei, du har en Frelser som vi leste om det, i Hans eget ord: «- en yppersteprest som har medlidenhet med oss i vår skrøpelighet.» Slik er altså Jesus.

   Han kom ikke for å gjøre deg syndfri her på jord, men for å skjule deg i sin - hør – i sin rettferdighet, så du ved det skal stå syndfri for Gud.
   Derfor står det skrevet, at vi skal komme frem for nådens trone, med frimodighet.
   Se på Jesus, så kommer også frimodigheten.

   Jeg vitner altså for deg, at det er mulig å få del i frelsen, ikke ved en eller flere øvelser fra din side, men fordi Jesus allerede har gjort det alt sammen. Også deg har Han tatt med seg opp på korsets tre. Dine synder er sonet, en gang for alle.
   Måtte du bare få gi Ham rett når Han taler til deg i sitt ord, om synd og nåde, så du kunne se deg frelst! Se denne frelse som har ligget ferdig for deg hele tiden!

   Og skulle du være her nå, som egentlig ikke har bruk for dette enkle budskapet, og ser etter noe mer, slik som syreren Na’aman som ble sint fordi profetens veiledning ble for enkel for en slik en som ham – da er du å beklage. Det er ikke noe som åpenbarer forakten for evangeliet så klart, som når det blir forkynt i all sin enkelhet! Men ennå gjelder Hans frelsesverk også deg, måtte du bare få se hvor inderlig du er i behov av det, mens det ennå heter i dag!
   De står om evig himmel og salighet, en salighet så gjennomgripende at ingen lidelse på jord er å regne for noe sammenlignet med den, som apostelen vitner – eller en evig gråt og tenners gnissel!
   Hva er nåde til hjelp i rette tid? - Det er fremfor alt syndenes forlatelse!