|
Rådvill – altså usikker på hvordan han skulle
gå frem for å formidle sannheten til dem, uten å splitte enda mer
opp. Apostelen var jo ikke i tvil om at han satt med den sanne og
sunne lære og at de var utsatt for åndelig gift – dødelig gift til
og med – men hvordan skulle han best få overbevist dem om det samme?
Han var jo inderlig glad i disse stakkarene som han hadde vunnet for
Jesus ved evangeliet, og som nå gled tilbake til hedenskapet, nå med
Jesu navn på leppene, men ikke i hjertet, og dermed en annen Jesus,
en Jesus det ikke var frelse i!
Du har kan hende opplevd
en uenighet med en broder på grunn av noe som har blitt forkynt og
som han har lagt øre til, som det kalles. Nå er det blitt liggende
mellom dere som en verkebyll, forstyrrende i det åndelig samfunn dere
til nå har hatt i Kristus – og så er du nettopp rådvill i forhold
til dette, for du vet at du har rett og at han tar feil her, men hvordan
skal du gå frem, gripe det an, på en måte som ikke forårsaker at du
støter ham enda lenger bort.
Noen, om de mener de har
rett går gjerne hardt frem mot alle som våger å stille spørsmål ved
dem, og er rede til nærmest å hugge hodet av alle som ytrer seg negativt
i deres øyne! Man tror man kjemper for sannheten, for Herren, mens
man kan hende i virkeligheten misbruker Guds navn i denne sammenheng!
Vi er ikke satt til å hugge
noen ned, men til å holde frem sannheten på en måte så de har mulighet
til å innse den og bli frelst!
Du mener du er ivrig for
sannheten, den rette lære, men kjenner du noe til den smerte Paulus
beskriver i teksten her? Den smerte ved hvilken han søkte å føde dem
på ny inntil Kristus vant skikkelse i dem – igjen kan vi si i dette
tilfelle!
Her er
Hør nå! – dersom du har Jesus Kristus malt for ditt indre øye
som korsfestet – hvordan går det da med verdens, djevelens og lovens
anklager for din synd? Svaret gir seg selv, ikke sant? Hva med ditt
hjertes fordømmelse da, for du må gi anklagelsen rett – ja, jeg har
faktisk syndet? Det er jo bare et rett svar mulig, nemlig det du nå
har ditt blikk rettet på, og som en sanger skriver så godt om «- om
du enn synder og anklaget står, Slipper du selv for deg svare!» Ja,
for det er en annen som har svart for deg – igjen Han du nå har blikket
festet på!det vel på sin plass med det apostelen skriver i 1
Kor 13:1-2: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke
har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap,
og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.» Så prøv deg selv med andre ord! - gjør
du det så blir du nok ydmyket nok, til å bringe frem Ordet
i den rette Ånd!
Det er også Guds mål med
deg, at Kristus skal vinne skikkelse i deg, og når det har skjedd,
at du vokser i nåde og kjennskap til Ham!
- det vil si å vandre med blikket festet på Ham, troens opphavsmann
og fullender!
Men da skjønner vi jo også
det at ingenting må få kaste noen skygge over det bildet! Det må være
den sanne Skriftens Jesus klart utmalt for hjertet! – det vil fremfor
alt si, som korsfestet!
E.K.
|
Hør nå! – dersom du har Jesus Kristus malt for ditt indre øye
som korsfestet – hvordan går det da med verdens, djevelens og lovens
anklager for din synd? Svaret gir seg selv, ikke sant? Hva med ditt
hjertes fordømmelse da, for du må gi anklagelsen rett – ja, jeg har
faktisk syndet? Det er jo bare et rett svar mulig, nemlig det du nå
har ditt blikk rettet på, og som en sanger skriver så godt om «- om
du enn synder og anklaget står, Slipper du selv for deg svare!» Ja,
for det er en annen som har svart for deg – igjen Han du nå har blikket
festet på!
Går det an å si det slik, at du er i kontinuerlig behov av
å få vasket og pusset de brillene du ser
Jesus gjennom? – ja, jeg tro det, Den Hellige Ånd må holde lyset,
det vil si, ordet levende for ditt hjerte – du må ikke tåle noen forandring
i det bildet!
Vi kan, når vi skal gi oss ut på å skulle forkynne
det som er rett, gjerne da i en konfrontasjon med det som er feil,
komme til å floke det til for dem som hører, mer enn å rette ut. Det
er her denne rådvillhet apostelen beskriver her kommer inn som noe
sunt. Det fortoner seg jo ikke som det, for det gjør både vondt, og
du føler på hjelpeløshet, menn det sunne er da dette, at det fører
til bønn, rop til Herren om at Han må få tale sitt ord gjennom deg,
for du innser at dette ligger ikke i din hånd!
Svar i ditt hjerte her og
nå i denne stund: Er det nok det som Jesus gjorde? – uten noe
men i tillegg? Om du må svare ja på det, da må det vel også være det
apostelen oppfordret deg til å vandre med blikket festet på, herfra
til evigheten! Det tåler ikke den minste forandring, for da står du
igjen med en annen Jesus! Det står til og med at du skal legge av deg
synden som henger så fast ved deg, ved det! – ja, nettopp ved det!
Ikke ved loven og egen stålsetting og krefter
– nei, ikke engang ved Guds kraft og styrke til det gamle menneske,
men ene og alene ved evangeliet!
Hvordan skulle han nå få
formidlet dette til dem – at det er slik det foregår? – Guds kraft
til frelse er evangeliet!
Hør nå, hva han blant annet
konfronterer dem med - Gal 3:2: «Bare dette vil jeg få vite av dere:
Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre
troen forkynt?»
Altså, gjorde dere noe som
forårsaket at dere fikk Ånden, eller satt dere bare der som de hedenske
syndere dere nå engang var, og fikk den for intet? Ja, se det er spørsmålet
du må svare på også! Er du en kristen fordi du har gjort noe prisverdig
– om så bare å ha sagt ja, til Jesus, som så mange roser seg av –
eller må du erkjenne at alt har sin grunn i Guds nåde alene, for du
finner ikke noe av ditt eget du kan stå frem for Ham med!
Han sa ja til deg før denne verdens grunnvoll ble lagt,
og satte en tykk strek under det, den dagen Jesus utåndet på et kors
dere nede på Golgata. Da ble den nødvendige løsepengen gitt, og det
skal du som den hedenske synderen du nå engang er, ikke kaste vrak
på ved å blande inn noe av ditt eget!
|
For
rettferdighet og fred
