|
- dere som vil være under loven! Er det virkelig
noen som vil det da? Å tenke og tro at det er nødvendig for en kristen
– det er det jo mange som tror, men hør du – å ville være det!
Da vil du vel umiddelbart tenke og si: da kan de ikke ha erfart lovens
tyngde på det gamle menneske, på samvittigheten. Du har fått en tuktemester
som ikke aksepterer den minste flis av ufullkommenhet – og i tillegg
er det en tuktemester som ser igjennom alt som gjennom det klareste
glass. Ikke noe kan skjules for ham, men ligger nakent og bart! –
og da stiller vi spørsmålet på ny: Er det noen som vil være
under den?
Ja, det er det! – da har
man likesom noe fast å holde seg til, noe vi kan utføre og knytte
noe håp til, men den som er av sannheten, han flykter fra dette, for
han vet ved guddommelig åpenbaring og erfaring at dette er nytteløst,
du blir værende i garnet uansett hva du foretar deg av godt eller
unnlater av ondt! Men vi er hele veien ute etter noe vi kan gripe
og holde, noe konkret vil vi kalle det da. Er det noe vi kan ta, gripe
og føle på, med våre sanser – ja, da vil vi tro det. Men det vi da
ikke ser er jo at dette ikke er tro i bibelsk forstand. I Hebr 11:1,
leser vi: «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning
om ting en ikke ser.» - en ikke ser! Den levende tro i en kristen
holder seg altså ikke til noe en ser! Og vi tar også med Rom 8:24,
om det salige håp vi har ved Jesus Kristus: «For i håpet er
vi frelst.» - ja, vi er altså allerede frelst ved dette vårt håp til
Ham! – men hør nå: «Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp
- hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?»
Det samme her – noe du ikke
ser! – ikke noe du kan gripe med dine hender eller ved bestemte gjerninger!
Hvorfor er loven med sitt
krav om gjerninger enklere for oss å holde fast ved enn evangeliet,
som jo er troen på en annens gjerninger? Jo, fordi troen er noe umulig
for vårt gamle, falne menneske å forholde seg til – da må du nemlig
stole helt og fullt på en annen og Hans gjerninger, midt imot det
som ble plantet i oss på fallets dag, nemlig at vi fikk tro på oss
selv og våre muligheter. Den sanne, levende og frelsende tro avkler
deg altså alt ditt eget! Troen avkler deg altså alt ditt eget, ethvert
håp knyttet til det, og gir deg i stedet alt i en annen! Er du med
på det, eller vil du bli under loven?
Et sitat av Luther her: «En
person som prøver å bli en kristen, prøver å holde seg til noe. Den
som er en kristen, vet at vi blir holdt av en!»
«Si meg, dere som vil være under loven:» -
spør apostelen her, men følger også straks opp med et spørsmål videre:
«Hører dere ikke loven?» «Det står jo skrevet at Abraham hadde to
sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinne. Trellkvinnens
sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnes sønn ble født på
grunn av løftet.»
Den ene ved mannsvilje altså
– den andre av Gud! Helt uten menneskelig innsats med andre ord –
kun fordi Gud ville det! Men ser du forskjellen på lov og evangelium
ved dette? Gjør du det? Er dette sant, da er du jo en kristen kun
fordi Gud ville det, og ikke ved noen som helst innsats fra din side
verken fysisk eller intellektuelt. Kan du hvile der, eller må du opp
for å gjøre noe? Ja, men evangeliet forkynner deg jo at alt er
gjort! – hva vil du gjøre med det nå da?
Vil du si Ham takk fordi
løftessønnen som din frelse er gitt deg ved allerede er født,
eller vil du gå til trellkvinnens sønn og se om ikke han også har
noe å bidra med i denne sammenheng?
E.K.
|
«I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner
er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom.
Dette er Hagar,» leser vi i vers 24 i teksten vår. - føder barn til
trelldom! For en forferdelig situasjon! – ikke bare blir de treller,
men er født til det! Det var ikke en fødsel etter Guds løfte, er dermed
innebar Hans velsignelse og liv, mens vi hører i Matt 26:26-28, hvor
Jesus innstifter den nye pakt her på jord: «Mens de nå holdt måltid,
tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta,
et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa:
Drikk av den alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som
utgytes for mange til syndenes forlatelse.»
Hvem sitt legeme var det tale om her? Var det ditt? Nei!
Hvem sitt blod var det tale om her? Var det ditt? Nei! Ser du ikke
at dette er noe som skjer utenfor deg, alt ifølge Guds løfte alene!
Det er bare ett som kan holde
deg utenfor dette løftet og føre deg i den evige fortapelse – den
samme grunn som hindret de fleste som utvandret fra Egypt å komme
inn i det lovede land – det står i Hebr 3:18-19: «Og om hvem var det
han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke
om dem som ikke hadde villet tro? Så ser vi da at det var på grunn
av vantro de ikke kunne komme inn.»
Og her viser Han oss det
klart hva vantro er – det er ikke å slite med å tro, som det gjerne
kalles, men det står like ut: «Var det ikke om dem som ikke hadde
villet tro?» Jo, det var det! Vantro, som utestenger er å ikke ville
tro!
Det å ville krype hen til
oven, og ligge med den i tillegg! Skjøgekjærlighet kalles det.
Nei, får du leve i den frihet
Herren selv har kjøpt deg ved sitt eget legeme og blod, da vil Han
gjøre sine gjerninger gjennom deg, noe som vil plassere deg i det
laget vi leser om i Matt 25:37-39: «Da skal de rettferdige svare Ham
og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og
gav deg å drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken
og gav deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?»
De så ikke selv disse gjerningene,
for de var jo dypest sett ikke av dem, men av Ham!
Og så helt til slutt – vers 28: «Men vi, brødre,
er løftets barn, likesom Isak.» Ja, tenk det! Du likesom Isak – det
vil si, født etter løftet! Er det ikke stort nok for deg? Og så videre,
noe vi dessverre må ta med i regnskapet – vers 29-31: «Men han som
var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og
slik er det nå også.» - slik er det også! Du hørte det vel? «Men hva
sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens
sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn. Altså, brødre,
er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes.»
«Driv
ut trellkvinnen og hennes sønn!» Det er også en viktig del av sann
forkynnelse, driv ut henne som føder barn til trelldom! Det står om
frelse eller fortapelse, himmel eller helvete! – hva unner du dine
med mennesker? Jeg vet iallfall hva Gud unner dem, og i hvilken grad,
så langt vi kan forstå det, ser vi på Golgata!
|
Fastelavnssøndag
