Gled deg i Herren!

Fil 3:1-11

   1 For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. 2 Hold øye med hundene! Hold øye med de onde arbeidere! Hold øye med de skamskårne! 3 For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i Hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød. 4 Skjønt jeg har saktens det jeg kunne sette min lit til også i kjød! Om noen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, 6 i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven uten lyte. 7 Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. 8 Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For Hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 10 så jeg kan få kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med Ham i Hans død - 11 om jeg bare kunne nå frem til oppstandelsen fra de døde!

  I vers 1 i teksten her skriver han noe som for oss kan fortone seg underlig – han forkynner dem at å glede seg i Herren, er et trygt sted for dem å befinne seg!
   Hvem er det som gleder seg i Herren uten den som ser hva han har i Herren, hva som er gitt ham i Han? Og fordi dette er kilden til denne åndelige glede, kan han skrive til de samme filippere i Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!»
   Alltid! – hvordan kan han komme med en slik formaning? – ingen kan jo få til det! Nei, men så er det heller ikke noe du skal få til, du skal få feste blikket på det faktum, at kilden, årsaken, til denne glede, er evig den samme, det er Herren selv! Det er ikke først og fremst tale om en følelse i deg, men en glede i Herren!
   At du føler deg nedtrykt og trist for eksempel, forandrer jo ikke det som er gitt deg i Ham! Så fest ditt blikk på det! – det gjelder også nå i denne stund!
   Og så gir han oss en formaning om å være observante på noen – det er noen han betegner som hunder blant annet, og da er det ikke tale om disse firbente om er iblant oss, men han referer til dem som onde arbeidere, og skamskårne – i dette tilfelle bekjennere av den kristne tro som har latt seg omskjære, som jødene. Det vil altså si, at de har lagt noe til det evangelium de er blitt forkynt til frelse, og som Jesus selv vitner midt i sitt offer, at det er fullbrakt! Er det ikke ordet om det fullbrakte verk du har hørt – ja, så er det altså ikke Guds evangelium du har hørt, for det trenger du ikke legge noe til – nei, tvert om, du synder imot det om du vil legge noe til!
   Slike hunder, slike onde arbeidere, fantes det altså midt i menigheten også den gang. De kunne jo ikke holde øye med noen de ikke kunne se! Og det eneste de kunne gjøre – ikke prøve å rive dette ugresset opp, for det kunne bli til skade også for de ekte – men holde frem sannheten som var blitt dem åpenbart, slik som apostelen Paulus gjorde overfor de villfarne galaterne - Gal 32: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»
   Ble du frelst ved noe du gjorde? – se etter nå, om du kan finne så mye som en flis! Nei, du fikk vel se, at Han frelste deg ved sitt offer der nede på Golgata, for vel to tusen år siden nå? – og dette verk Han gjorde der var dessuten bestemt i evigheten, for verdens grunn voll ble lagt!
   Og Rom 3:20: «Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for Ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.»

E. K.

   Du hørte det! – ikke forlatelse for synd, men erkjennelse av! Men da bekjenner jeg min synd, sier du kan hende da? Ja, det er fint, men er det frelse i det? Det er alltid fint, når en forbryter erkjenner sin skyld, men loven krever jo sitt likevel! Det eneste som kan frikjenne deg, det er Lammets blod – det som skjer der på korset! – og der var ikke du med og bidro!

   Disse onde arbeidere kjennes på det, skriver apostelen her i teksten, at de setter sin lit til kjød. Det er hva du skal kjenne dem på, med andre ord! Mens vi, skriver han, vi tjener Gud i Hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus!
   Roser oss i Kristus Jesus! – ja, det er hva Ånden har lært oss! – som apostelen også vitner i Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.»
   Men disse onde arbeiderne vil ikke tillate deg å leve der – å nei, Maria, du kan da ikke bare sitte der opptatt med Jesus, kom nå og hjelp meg med alt som må gjøres!
   Hun mente det vel, Marta, også hun var glad i Jesus, det er det som er så tragisk i slike tilfeller! De finner ikke inn til hvilen, for de har blikket festet et annet sted, og ikke som apostelen vitner i teksten vår, på Kristus Jesus!
   Og så peker han på alt det han kunne rose seg av, om det hadde vært noe verd, men kaller det for skrap – tidligere oversatt skarn, som visstnok er menneskeavfall. Ikke mye å skryte av altså! Ville ikke telle mye på CV’n det! Nei, og det poenget han vil frem til ved det også, slik fortoner dette seg i forhold til den rettferdighet jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen!
   Troen på Jesus åpner altså ikke bare for en god stilling, som en eventuell CV her på jord kan gjøre, men selve himmelen!
   Dette er hva han peker hen til etter å ha lagt frem de menneskelige fortrinn han kunne vise til! – han ser hen til Jesus, dette han et annet sted kalle Guds usigelige gave!

   Det vi kaller vandringen, eller løpet, her på jord, kan være svært så trang og kronglete for en kristen, derfor oppfordrer apostelen i Hebr 12:2a: «- å løpe med blikket med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender.»
   Ikke med blikket festet på deg selv – hvor langt du eventuelt er kommet i det ene og det annet, men på Ham!
   Jesus ropte ut: Det er fullbrakt! Har du noe du vil legge til?