Her finner vi en av de mest kjente, mest siterte og mest elskede tekster i Skriften. Tenker da særlig på dette vers 15: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.»
   Hører du det? – det er en apostel med direkte autoritet fra Herren selv til å forkynne, som her forkynner deg at dette er et troverdig ord! – og derfor fullt verdt å motta! Det er med andre ord, Guds ord til deg!
   Han bruker altså seg selv som et eksempel til oppmuntring for den som ser sant på seg selv, og ser seg selv som en synder, som absolutt ikke har noen selvsagt adgang innfor Den Hellige! Spørsmålet en slik stiller seg blir da: Er det noen slike som har gått foran meg? Rekker Guds nåde så langt at den også omfatter en slik en? JA! – er det fulltonende svaret på det spørsmålet! Guds nåde som var nok for Paulus, det er også nok for deg!
   Dette er nemlig et budskap til dem som har fått med sannheten å gjøre og har bøyd seg, det vil si, tatt imot den! «Å, jeg er en synder stor, Det er all min navneære, Bedre kan det ikke være når jeg hører lovens ord!»

   Vi sier gjerne at loven er et uttrykk for, og en åpenbaring av Guds hellighet, og det brenner oss til aske, der hvor det får gå frem og gjøre sin gjerning, men Gud er jo ikke mindre hellig, når Han forkynner oss evangeliet, ordet om stedfortrederen, Han som gjelder fullt ut i vårt sted, og måtte – og ikke minst, ville! – bære hele lovens dom og tyngde i vårt sted.
   Da møter du Han som med grunn nettopp i sin hellighet ikke kunne la synden gå ustraffet – det ville jo være urettferdighet – men tok det hele på selv!

   Hvorfor kom Kristus til verden? Det får du mange forskjellige svar på i den kristne forsamling i dag, og det meste dreier seg gjerne om hva Han vil få ut av deg – altså at Hans frelse i siste instans har det formål å få noe av deg, gjøre deg til tjener for seg osv. Men her sier apostelen det i klartekst som ikke skulle være til å misforstå – bare hør: «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere!»
   Får det synke inn hos deg, da er det selve evangeliets lys som er i ferd med å gå opp der inne. Da skjer det som Simeon i templet forutsa der han sto med Jesusbarnet i armene - Luk 2:32: «- et lys til åpenbaring for hedningene.»
   Det er dette lys til åpenbaring Han vil ha inn i ditt hjerte – at du ved dette Guds usigelige offer, kan se Guds kjærlighet nettopp til deg!
   Vi taler ikke da om en slik søtladen menneskelig kjærlighet, men en virkelighet, nemlig at Gud er dette – som vi leser i 1 Joh 4:8 og 4:16: «Gud er – er - kjærlighet!» Er det sant, da kan Han jo ikke annet enn å elske! – det er jo Hans vesen!

   Hør lovens ord fra 5 Mos 6:5 til deg: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» Det er hva Gud vil ha!

E.K.

   Men nå skal vi stille det spørsmål: Vil Gud kreve noe Han ikke selv vil gi? Når vi sier at Gud elsker deg, da skal vi anvende dette Hans eget ord i loven – det vil si, at Han elsker deg av hele sitt hjerte, og av hele sin sjel og av all sin makt!
   Begynn å dvele ved det – det er nemlig hva som åpenbares på Golgata! Det er hva du ser der!

   Du sier kan hende ganske greit at du tror evangeliet – hva forhold har du så til det jeg nettopp forkynte deg? Det er evangeliet! Det er Guds kraft til frelse!

   Kanskje er du mye fokusert på din tro? Din tro! Nei, dette som virkes i et menneske ved dette evangelium, det er Guds tro! At du tar din tilflukt til dette, det er virket av Gud!
   Men for å få ikledd deg dette salige høytidsskrud, må Han avkle deg dine egne filler! – ikke pusse på dem, ikke lappe på dem, nei, avkle deg dem, slik du leser om ypperstepresten Josva i Sak 3, hvor han sto for Herrens engels åsyn i – hør! – skitne klær. Og hør da hva som skjer, som om du aldri hadde hørt det før - Sak 3:3-5: «Men Josva var kledd i skitne klær der han stod for engelens åsyn. Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær. Da sa jeg: Sett en ren lue på hans hode! Og de satte den rene luen på hodet hans og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der.»
   Hvem er det som handler her? – er det Josva? Nei, han får alt for intet! Han får høytidsklær i hvilke han kan stå for Gud, av nåde, uforskyldt av nåde! Det er Lammets blods renselse fra all synd – din misgjerning som Herren sier til Josva her!
   Da kan du høre Paulus’ vitnesbyrd fra vår tekst igjen: «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere!»
   Så får Josva videre høre om velsignelse videre om han nå bare vandrer å Herrens veier! Hva tror du det betydde for Josva nå? Jeg håper du kjenner svaret på det nå! Jesus svarer på det for deg idet Han sier i Joh 15:4: «Bli i meg, så blir jeg i dere!» Og i Joh 15:9: «Bli i min kjærlighet!»
   Å, er det så enkelt vil du kanskje si nå? – ja, prøv! Da vil du snart erfare at dette må være en Guds gjerning i ditt liv!

   Jeg tenker på Paulus, som allerede nevnt, hvordan han bretter ut sin fortid for oss her. Jeg for min egen del klarer ikke det uten videre, men vil for all del helst glemme det som var. Men Paulus, han gjør det av en bestemt grunn – vers 16: «- for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på Ham til et evig liv!»
   For å gi deg frimodighet, når synden deg trykker natt og dag! – Jesus kom for å frelse syndere, selv en menighetens forfølger som Paulus!