«I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom for Hans ører.» (v.7).
   Her leser vi at Herren hørte ham - at Davids skrik kom for Hans ører. Og Herren ble altså ikke bare sittende der i sitt tempel - som en blind og stum og døv avgud ville gjort - men hva leste vi ikke i det første verset her: Jo, han kvad denne sangen for Herren «den dagen da Herren hadde fridd David fra alle hans fiender og av Sauls hånd.» (v.1).
   Herren tok seg altså av Davids nød! Han fridde ham ut av den!

   Det står om Herrens tempel i Skriften - det som Davids sønn Salomo bygde. Templet han fikk bygd i Jerusalem, som jo bare skulle tjene som et bilde på det egentlige tempel, hvor Herren bor.
   Herren kaller det blant annet for «et hus for mitt navn.» (2 Sam 7:13). Og vi leser i Apg 17:24: «Gud, Han som skapte verden og alt som i den er, Han som er herre over himmel og jord, Han bor ikke i templer som er bygd med hender.»
   Templet i Jerusalem var da et synlig tegn på Herrens nærvær i folket. Så lenge de ikke brøt pakten med Ham, var Han alltid der å treffe. Så lenge de ikke brøt pakten. Merk deg det! Jesus - Han er iblant oss i dag. Ordet om Ham - Ordet om korset, det har du hørt og det hører du - nattverd og dåp hvor Herren er synlig til stede, etter sitt ord, og møter oss mennesker i følge sitt løfte. Men ikke noe av dette hjelper deg, dersom du bryter pakten!
   Da er det jo virkelig viktig å vite hva dette er for noe. Hva er det å bryte pakten? Og hva er denne pakt?

   Salomo vitner om det templet han fikk bygd for Herren - og da er det ikke bare Salomos tanker og ord om det, vi har med å gjøre, men det er Guds åpenbaring. Så hør det: «Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot deg» - altså er det tale om en situasjon de selv er skyld i! Ikke bare når de er kommet i en nød andre, eller uheldige omstendigheter har brakt dem i, men når de selv har syndet mot Herren - «men de så vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg om nåde i dette hus, da vil du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det landet du har gitt deres fedre. Når himmelen lukkes så det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot deg, og de så ber, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem, da vil du høre det i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Du vil lære dem den gode veien de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, det landet du har gitt ditt folk til arv. Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brann og rust på kornet, gresshopper og gnagere, når fienden trenger inn i landet og kringsetter byene, når det kommer noen plage eller noen sykdom, - hver gang det da kommer en bønn eller ydmyk begjæring fra noe menneske» - ser du? Fra ett enkelt menneske! Du er ikke så liten at Han ikke vil høre deg, når du vender deg til Ham på Paktens grunn! - «eller fra hele ditt folk Israel, fordi de hver for seg kjenner sitt hjertes nød, og de så brer ut sine hender mot dette hus, så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor. Du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann etter hans ferd, fordi du kjenner hans hjerte. For bare du kjenner alle menneskebarns hjerter. Og så skal de frykte deg alle de dager de lever i det landet du har gitt våre fedre.» Frykter du for å miste pakten av syne, og bli stående for Den Hellige med noe annet? «Kan hende det også kommer en fremmed» - du ser Han har alltid også vært hedningenes Gud - «en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld - for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm - når han så kommer og ber, vendt mot dette hus, så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og forstå at det er ditt navn som nevnes over dette hus som jeg har bygd.» Her er det som om du hører Simeons vitnesbyrd flere tusen år senere, der han står med Jesusbarnet i sine armer: - et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. (Luk 2:32). «Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den vei du sender dem, og de så ber til Herren, vendt mot den by du har utvalgt, og det hus jeg har bygd for ditt navn, så vil du i himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett.» Dette er det David i teksten vår vitner om at han har opplevd! - «Når de synder mot deg - for det finnes ikke noe menneske som ikke synder - og du blir vred på dem og gir dem i fiendens hånd, så de tar dem til fange og fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær, men de så tar seg dette til hjerte i det landet hvor de holdes fanget, slik at de omvender seg og bønnfaller deg om nåde der i fiendelandet hvor de blir holdt fanget, og sier: Vi har syndet og båret oss ille at, vi har vært ugudelige, ja, hvis de så omvender seg til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel der i sine fienders land, hos dem som har ført dem bort i fangenskap, og de ber til deg, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og mot den byen du har utvalgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn - så vil du høre deres bønn og ydmyke begjæring i himmelen, der du bor, og hjelpe dem til deres rett. Du vil tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle de misgjerninger de har gjort mot deg. Og du vil la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer seg over dem.» (1 Kong 8:33-50).

   Ser du pakten? Her er ikke blod av okser og kalver og lignende, men kun at de vet hvor Herren bor, og at Han forlater synd hos den som vender seg til Ham, og ber Ham om det!
Her kan nok slike ord som - «ja, hvis de så omvender seg til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel,» lukke deg inne bak bommer av jern og dører av kobber – hele sitt hjerte og hele sin sjel! Men følg meg nå: Er et syndig menneske i stand til å omvende seg til Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel, ut fra sin falne og i Guds øyne totalt fordervede vilje? Nei, absolutt ikke! Men hvis du ligger og kaver i sjøen iferd med å gå under, eller henger utfor et stup – da griper du hva som helst av hele ditt hjerte og hele din sjel. Altså søker du Ham du har syndet imot, av hele ditt hjerte og hele din sjel - for du ser og erkjenner at Han – Hans nåde – er ditt eneste håp om redning! Du vender deg til pakten!

   Og du ser, det var tale om å vende seg mot templet - der hvor offeret ble brakt! Offeret!
   «Gud, vær meg synder nådig,» ba tolleren i templet - og Gud var det! Han var virkelig denne synderen nådig! Han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus! (Luk 18:13). Fariseeren der fremme i templet - ja, dere kjenner vel fortellingen - han brøt pakten, og fikk ingenting. For dette er nådepakten! Den som kom 400 år før lovpakten! Den som alltid har vært eneste farbare vei til Gud! David vandret på den, og ble frelst!
   «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror,» vitnes det i Apg 13:39.
   Loven kan altså ikke føre noe til fullendelse. Den kan bare være med å overbevise om, at Jesus er eneste farbare vei! Det vil si, at nåden er eneste farbare vei! Tuktemesteren til Kristus, kaller Skriften den. (Gal 3:24).

   I disposisjonen for Salme 105 (NB-88), står det: «Sangeren ber Israel prise Herren for Hans undergjerninger, og for Hans pakt som Han alltid kommer i hu.» Merk deg det nøye! - ja, bær det med deg alltid!: Som Han alltid kommer i hu!
   Hvilken pakt er det da tale om? Hvilken pakt er det Han alltid kommer i hu? Da skal vi høre hva som sies i salmen: «Til evig tid minnes Han sin pakt, det ord Han fastsatte for tusen slekter, Hans pakt med Abraham og Hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel.» (v.8-10).
   Det er altså nådepakten det er tale om! Derfor fikk Jakob alt det Gud hadde lovt Abraham, til tross for hans kjeltringstreker! Derfor fikkIsrael landet! De fikk det i følge nådepakten - de gjorde seg ikke fortjent til det i følge lovpakten!

   Og stans nå du for det i kveld: Han kommer sin pakt i hu til evig tid - ja, Han minnes den alltid! Det er din redning - her og nå, i denne stund, og alltid!

   I debatten om Midt-Østen i våre dager, er det mange som sier: Men det er da vel ikke rett alt det som Israel gjør heller! Nei, selvsagt er det ikke det. Det var det ikke den gang, og det er det heller ikke i dag. De er bare mennesker de også - men landet har de fått av Guds nåde! Derfor er det også en så alvorlig sak, å ville ta det fra dem!

   Hvorfor gikk det som det gikk så ofte med de fleste jøder? Hvorfor gikk det som det gikk med de fleste av dem på Jesu tid? De brøt pakten! Vi leser noe om dette i Rom 11:22: «Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved Hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.» 
   Fallet består altså i, at man viker bort fra Guds godhet! Har du forlatt Guds godhet - hva skal da berge deg? Vender du deg noe annet sted, enn «det hus som Herren bor i» - for å bli i bildet - hva kan du da håpe på?
   Og det er her synden - den konkrete og åpenbare synd - den som du og jeg faller i, er virkelig farlig for oss. Det gjelder særlig hvis det er en stor og grov synd, som det kalles - eller at man hele tiden faller, slik at det likesom grumses til for oss - og du våger ikke lenger å tro evangeliet, eller ha frimodighet i det. Da har du falt bort fra Herrens godhet! Her nevnes bare ett eneste alternativ: Herrens strenghet!

   Hvordan er det nå med det tempel du er kalt til å vende deg mot - du som kanskje aldri egentlig har søkt Gud noen gang, eller du som har en stor grov synd på samvittigheten, eller du som kjenner deg igjen i Jesu tale om sytti ganger sju fall? Hva er det i dette tempel som gjør at du tross alt kan vende deg dit? Vi leser i Hebr 1:3b: «Etter at Han (Jesus) hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» Der sitter alltid Han som har fullført renselsen for dine synder! Der har du fått Guds godhet åpenbart! - Nå i kveld - om ikke før!
   Det står i samme vers, hvem Han er Han som har gjort dette for deg: «Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen, og Han bærer alle ting ved sin krafts ord.» Han er den som bærer alle ting! Merk deg hva som sto: «Alle ting!» Det vil altså si: Han er Herren selv! Han er altså den som var her i verden, og åpenbarte Guds herlighet og Guds vesen for oss! Han gikk til korsets tre for å berge din sjel! Det var Gud som ville det!

   Det var dette David vendte seg mot, da han var i nød! Til tross for at også han var et syndig menneske under de samme kår som oss. Men David visste hvor han skulle vende seg. Derfor kalles han også «mannen etter Guds hjerte!» - i 1 Sam 13:14.
   Er vi det? Hva holder vi oss til? Egentlig!

   Så kommer da David med disse utsagnene om Herren. Og her har vi ikke å gjøre med noen slik «kjærlighet gjør blind sak,» eller at David likesom taler over seg i noen følelsesrus - men han vitner rett og slett om den sannhet som Gud selv har åpenbart ham: «Herren er min klippe og min festning og min befrier. Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til – mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg. Jeg påkaller Den Høylovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.»

   «Men dere - sier Jesus til sine disipler i Matt 13:16 - salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.»

E.K.