Vi ser her i denne teksten at apostelen fortsetter å holde frem sine fromme ønsker og bønner for denne menigheten, som han setter så stor pris på, og hvem er det han holder det frem for? – jo, for Faderen, Han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden! (V.14-15).
   Hvor skulle han ellers gå hen med den slags bønnebegjær? – han erkjenner jo fullt ut at det er kun en som kan oppfylle dem, og det er den levende Gud, som han kjenner gjennom Hans Sønn, Jesus Kristus! Apostelen bøyer ikke sine knær for noen annen! Det skal vi merke oss! – for det gjelder ikke alle som kaller seg ved kristennavnet, noen bøyer seg for engler, noen for store personer, politikere og konger for eksempel, og tenk bare på pavedyrkelsen og den helgendyrkelse som forbindes med ham og den forsamling han råder over.
   I Åp 19:10a, kan du lese om hva beskjed apostelen Johannes fikk, da han i sin begeistring ville falle ned for en engel, en Herrens budbærer: «Da falt jeg ned for hans føtter for å tilbe ham, men han sier til meg: Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Og i Åp 22:9: «Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!» Og Jesus selv i Matt 4:10, da djevelen ville friste Ham nettopp til denne synd: «Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene.»
   Det er dette Paulus vitner her i teksten vår at han gjør: «Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, osv.»

   Tenk på all denne tilbedelse av store forkynnere opp igjennom historien! Det er jo den nådegave som er virksom i dem de skulle takke Gud for, og ikke det skrøpelige kar Han har lagt den ned i – de er jo bare falne skapninger som ikke kan vise seg for Hans åsyn uten skjult i Jesu Kristi vunder og sår!
   Det er denne kjennskap han ber om at de må få mer og mer innsikt i, for det foruten å være sannheten også vil være med på å bevare dem fra alle disse kløktig uttenkte avveier Satan vil føre deg inn på!

   Han ber her om at Han (Faderen) etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske. Ja, men hvordan? – hvordan går det til? Hva ligger på deg her? Hør du! – ikke noe som helst annet enn at du hører Guds ord! I vers 17 her hører vi: «- at Kristus må bo ved troen i deres hjerter!» og så følger det et for at, på det! – altså er dette en forutsetning for det som da følger, og hør nå virkelig hva det er for noe - vers 17b-19: «- for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.

E.K.

   Og så kommer det en naturlig påminnelse til de troende som en følge av dette – vers 20-21: «Men Han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss - Ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.»
   «Ham være ære!» - og følgelig ingen annen! Jo da, vi skal ære hverandre, og alt som er ære verd, som vi kan lese i Fil 4:8, men tilbedelse skal være forbeholdt Gud alene! Uten Ham er alt tapt! Og merket du deg hva som sto om Ham her – vers 20? «Han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår!»
   Mer enn alt! – hva kan vel det være? Det er iallfall sant som det også står her: «- langt ut over det vi ber eller forstår!» Nei, hvem forstår vel hva mer enn alt er, men det skal du altså få lov til å tro om Ham du henvender deg til i bønn! Her gis ikke noen begrensninger!
   Vi leser to utsagn i Skriften – sagt på forskjellige måter, men uttrykk for nøyaktig det samme: Hos Markus leser vi to steder – Mark 10:27 og 14:36: «-alt er mulig for Gud!» Og i Luk 1:37: «For ingenting er umulig for Gud!»
   Alt er mulig, ingenting umulig! Det er bare en begrensning her – om du vil kalle det så – det må være etter Hans vilje!

   Det som nok ligger nærmest for deg å begjære, det har med din person og dine nærmeste å gjøre, og spørsmålet blir hva med vår frelse? – vil Han at vi alle må bli frelst? Du skal få et enkelt svar på det: Se på Golgata!
   Ja, men jeg ser fremdeles så mye synd, likegyldighet og kjærlighet til denne verdens ting i meg, og en og annen av mine kjæreste er til og med falt så dypt at vedkommende spotter Gud!
   Ser du hva du gjør nå? - nå holder du nettopp på med hva du kan forstå! Du holder deg til rimelighet, men det gjør ikke Herren! Hør nå - Rom 5:6: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» Ugudelige!
   Han gav seg selv som et offer, nettopp for sine fiender, og det er hva vi alle er i utgangspunktet, og forblir inntil evangeliet går opp for vårt hjerte! – som vi ser av 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.»
   Du har altså ingen ros av at du elsker Ham, for det er bare en frukt av at Han elsket deg, mens du ennå var en fortapt synder!

   Det er disse ting apostelen ber om at de – og du og jeg – må få stadig dypere innsikt i, så vi kan bli grunnfestet i dette! Ellers blir du forført av den ånd som er i verden!
   Det finnes ikke noen trolldom som kan gi deg det du må ha – det Satan gir, det krever han hundre dobbelt tilbake, minst! Men Gud gir deg for intet, for Jesu skyld, Han som allerede har fortjent det for deg! Du kommer til Gud og ber om det du allerede har fått i Ham! Forstår du det fullt ut? Nei, men så sier Ordet! Så får du be om at du må få holde deg til det!