Gud kaller altså mennesket til et oppgjør med seg.
   La oss gå i rette med hverandre. Det er altså et slags rettsoppgjør mellom Gud og mennesket. En tvist, hvor man altså skal søke å komme til en konklusjon. Og denne konklusjon er sannheten. Slik saken, tilstanden, situasjonen, virkelig er.
   En tvist! Det er altså i utgangspunktet en strid mellom Gud og mennesket. Det er ikke tale om en strid som det enkelte mennesket steller i stand, og da særlig de nederst på stigen, prostituerte og kriminelle osv. Nei, det er en strid som bare er der, fra fødselen av, og gjelder alle mennesker. Også du, med andre ord.
   Vi leser i Joh 1:10: «Han var i verden, og verden er blitt til ved Ham, og verden kjente Ham ikke.»
   Så ille er det ifølge Guds ord fatt med oss – skapningen kjenner ikke lenger sin Skaper. Stirrer på Ham med stokk blinde øyne, øyne som er blindet av mørket, sier Ordet. Han er lys og vi er mørke, inntil den dag vi ved sannhets ord flyttes inn i Ham. Da blir også vi lys, sier Jesus, men vi på vår side føler oss mindre som lys enn noensinne før, for nå, i lyset, ser vi mørket. Det gjorde vi ikke før. Vi trodde usant om oss selv, at vi slett ikke var så verst, når det bar til stykket.
   Så kom Han og kalte til oppgjør. Så gikk det en tid, da det raknet både det ene og det andre, inntil jeg måtte, og kunne, si av hjertet: Jeg er den verste hedning! Men da, nettopp da, hører jeg også den lokkende stemme: Kom! Og evangeliet som jeg trodde jeg hadde så greit på plass, det blir så ufattelig stort – det gjelder jo meg, det er jo til meg Han sier: Kom!
   Men det går da vel ikke an? Mine synder er jo som purpur og skarlagen! For et merkelig rettsoppgjør! Det er jo ikke slik det går til i rettssalene her i landet. Dess mer mine synder avdekkes der, dess hardere blir straffen. Her står det om å gå fra rettsoppgjøret hvit som ull og snø.
   Ja vel, så Gud fant ikke noe å anklage? Jo, syndene var som purpur og skarlagen, men de gikk frikjente bort.
   Hør hvordan Han tiltaler disse menneskene Han kaller til oppgjør – vers 10 i samme kapittel: «Hør Herrens ord, dere Sodoma-fyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!» Sodoma-fyrster og Gomorra-folk! Hvordan kunne disse komme levende fra et rettsoppgjør med Gud, Den Hellige?
   Jo, det åpenbarer et hjerteskjærende syn i himmelen, et syn som hele himmelens hær faller ned for og tilber. Apostelen Johannes vitner om dette syn i Åp 5:6a: «Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.»
   Kan du tenke deg noe stort mer gripende enn et lam opprevet og oversprøytet med sitt eget blod? Slik åpenbares Jesus i himmelen.
   Men vi mennesker sier: Trenger vi noen soning da? Inntil Gud får trukket oss inn i dette oppgjøret. Det som kaltes vekkelse. Og jeg tror at et sant kristenliv alltid befinner seg der, hvor syndene er som purpur og skarlagen, og lammets blod renser ifra all synd. Det blir den eneste veien ut: Jesu blod! Eneste farbare vei! Og så går all denne religiøsiteten som du yndet å kalle helliggjørelse på båten – for nå ser du: - det var ikke annet enn egenrettferdighet. Nå ser du hva sann helliggjørelse er – forny en stadig ånd inne i meg! (Sal 51:12). Ved hva? Ved evangeliet!

   Nå vil jeg spørre deg om du kjenner til noe slikt oppgjør, hvor dine egne filler og kluter ble plukket av deg, til du sto der så naken som du ikke trodde det var mulig å bli. Herren avdekket sjelen ved sitt ord, og den var rød som skarlagen.
   Tenk deg om du kunne se denne sjelen på bordet der som en masse, og den var full av løgn, av baktalelse, av skadefryd, av hor og all slags urenhet, av vrede, misunnelse, sjalusi osv. Ville du gjerne ha plukket den opp og tatt den med deg hjem?
   Dette lever det uomvendte menneske i fred med, for det ser det ikke i sitt åndelige mørke, men den Gud har fått røre ved, han roper med Paulus, når han ser denne massen: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» (Rom 7:24).
   For det er meg! Denne massen er meg! Nei, det er ikke mye pyntelig, kristelig, å tale slik, men det er jeg da heller ikke kalt til. Jeg er kalt til å tale som Guds ord. Og det er det du hører nå.
   Men Gud, Han tar i sin nåde opp denne massen, og så tvetter Han den i Lammets blod, så den blir hvit som snø!
   Hør det bildet han bruker i Esekiel 16:4-6: «Og med din fødsel gikk det slik til: Den dag du ble født, ble din navlestreng ikke avskåret, og du ble ikke vasket ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp. Det var ikke noe øye som hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt med deg og forbarmet seg over deg. Men du ble kastet ut på marken, fordi de fikk avsky for deg den dagen du ble født. Da gikk jeg forbi deg og så deg sprelle i ditt blod, og jeg sa til deg: Du som ligger der i ditt blod: lev! Ja, jeg sa til deg: Du som ligger der i ditt blod: lev!»
   Ser du den elendige sjelen som ligger der slengt ut på veien? Hvem har medlidenhet med den? Hvem har medlidenhet med hedningen?  Jo, kanskje fordi han mangler mat og klær kan noen ha medlidenhet, men hvem spør etter hans sjel, der den ligger slengt på vei mot fortapelsen? Hvem spør etter din sjel? Hvem kan rense den, så den kan møte Den Hellige med frimodighet? Det er det store og avgjørende spørsmål også i dag, selv om djevelen har fått hyllet det meste i et tykt mørke.
   Så står det fast – Gud skal kreve deg – nettopp deg – til regnskap, endatil for hvert unyttig ord. Hvordan skal det gå? Og så er Han også her i dag og kaller deg til regnskap, mens det ennå heter nådetid.
   Det er mange som hører dette og sier: Ja, det er nådetid, og så går de ut av møtet. Det er nådetid, men uten noe oppgjør. Hvor er den nådige Gud i ditt liv? Er Han lukket inn? Har Han fått sette seg til bords her inne, eller er Han der ute et sted, med sin nådetid? Nådetid betyr at du møter en nådig Gud i dag! Og Han sier helt konkret til deg: Kom! «Kom for alt er ferdig!»
   Det er underlig formulert her i Jesajas bok: Dine synder, som altså er røde, skal bli hvite. De skal altså fremstå som noe annet enn hva de faktisk er – og dette noe annet er Jesu Kristi rettferdighet.
   I bytte for mine synder, har jeg fått Guds rettferdighet!
   Du er kalt til noe uendelig stort, ikke la det gå deg forbi! - Ikke nå, og aldri noen sinne!

   Kom til din frelser, oppsett det ei!
Her i sitt ord Han viser deg vei.
Kjærlig og nådig innbyr Han deg,
Kaller og sier: Kom!

E.K.