Før vi går videre, la oss understreke noe som virkelig trengs å understrekes - Salmenes bok er et skrift fra Det Gamle Testamente, den gamle pakt, og som sådan altså fra før den Nytestamentlige menighet, men vi er likevel regnet med. Hele Det Gamle Testamente er full av vitnesbyrd om at hedningene skal få del i velsignelsen, og det er også flere eksempler på at det også var de som fikk del i den allerede i den gamle pakt. Vi kan jo bare nevne Rahab, Rut, Na'aman.

   I denne salmen oppfordres det til å love Gud - lov Herren! Og så nevnes Israels hus, Arons hus og Levis hus - da er vi ennå hos jødene - men så kommer det: «Dere som frykter Herren, lov Herren!» (v.20). Dere! - hvem er så de?
   Hva dette vil si, utdypes for eksempel i Sal 128:1: «Salig er hver den som frykter Herren, som vandrer på Hans veier.» Hver den! Altså uansett om du er jøde eller hedning! Ja, i Rom 2:28-29, går apostelen så langt som til å forkynne: «For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.»
   Det vil altså si, mennesker som har den sanne gudsfrykt, gitt ved gjenfødelsen, både av jøder og hedninger.
   I Jes 49:6, hører vi Faderen tale til Sønnen ved profeten: «Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.»
   Det er dette vi møter igjen i Simeons vitnesbyrd der han står med Jesusbarnet i sine armer, i templet i Jerusalem - vi leser det i Luk 2:29-32: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.»
   Beredt for alle folks åsyn og lys til åpenbaring for hedningene! «Guds rike hører barna til og du er regnet med,» som det heter i denne barnesangen. Vi kan trygt tilføye: «Guds rike hører hedningene til og du er regnet med.» Hør og tro det! - du er regnet med! Hver den som frykter Herren!
   Dette vil se slik ut på den siste dag - Åp 7:9: «Deretter så jeg - og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.»

   Han taler her ironisk om hedningenes gudebilder - om de er av sølv og gull aldri så mye - de er døde ting, de er et verk av de menneskers hender som tilber dem. Du kan snakke om å skape seg en gud i sitt bilde! Det er denne arme hedningens famling i det totale åndelige mørke, en følge av det lys som gikk ut i menneskets sjel på fallets dag. Fremmed for sin Skaper, og fremmed for sin Gjenløser! Når Gud kommer til et menneske for å føre det ut av dette åndelige mørke, så vender dette mennesket ryggen til Ham, og blir værende stirrende inn i det absolutte mørke - for det er det mest behagelige, minst skremmende, hva det er vant til og derfor finner seg best til rette med. Lyset blir stående der bak.
   Men så er det noen Han gjennom mye møye, og mange slags veier, tilskyndelser og hendelser får vendt mot lyset, slik at Han får formidlet sin frelse.

   Han spotter disse falske gudebilder - Han peker jo på at de er stumme, munnen deres taler ikke, øynene ser ikke, ørene hører ikke og det er ikke ånde i dem - de puster ikke. Det er bare ting!
   Men det er en ting som er særlig farlig med disse ting, denne dyrkelse - Paulus peker også på dette, at det er bare en Gud - men hør hva han forkynner i 1 Kor 10:20: «- det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder.»
   I samfunn med onde ånder! Det er en stor fare ved falsk åndelighet av alle slags. Du tenker gjerne, og ser gjerne for deg slike mer eller mindre primitive billedstøtter, når du hører slike ord - men det gjelder all falsk åndelighet - du kommer i kontakt med onde ånder, forførende ånder.

   Nå skal du høre det vi leser i denne salmen om avgudene: «- de er sølv og gull, et verk av menneskers hender. De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke, og det er ikke ånde i deres munn.»

E.K.

   Hva så med den levende Gud? Hva da med Israels Gud? Da må du høre Jesu ord til sin forvirrede disippel Filip, i Joh 14,8-9: «Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?»
   Hørte du det, min venn! Og så kan vi spørre: Har Han munn som taler, øyne som ser, ører som hører, og har Han ånde i seg? Ja, Han er ikke noe gudebilde, verken av menneskers hender eller vidd, men den levende Gud åpenbart iblant oss til vår evige frelse! Hør det, og la det for all del ikke gå deg forbi!
   Han er den som nå lever i det Jerusalem som er der oppe ifølge Gal 4,6, og Hans armer når hit ned! Hans bolig er åpenbart i Skriften - i Jes 57:15: «For så sier Den Høye, Den Opphøyede, Han som troner for evig, Han som bærer navnet Hellig: «I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.»
   Hørte du hva Han vil med deg - du som har erkjent at består ikke på noen måte prøven? Jo, gjenopplive din ånd og gjøre ditt hjerte levende!
   Ja, Han er den som steg hit ned for å kjøpe deg himmel og salighet hos seg igjen, med sitt eget blod! Sin lidelse og død, som en soning for all den synd som her er gjort! Og det er vel ikke lite, når sant skal sies? Eller går det sånn passe? Sånn passe er ikke nok! - nei, det er for mye! Det du skal ha for Gud, det må du ha i Ham!
   Han er så visst ikke noe dødt gudebilde, som mennesker har skapt og gitt liv, men selv den som har skapt alt og gitt alt levende liv. Han er også den som gir det evige liv til hver den - hver den! - som ber Ham!
   Paulus skriver om Ham i 1 Tim 3:16: «Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.»
   Har det gått opp for deg, hva han forkynner deg her?: «Gud åpenbaret i kjød!» Nei, hvem fatter det fullt ut? Men denne boken, Bibelen, er til i denne verden for at du skal lære Gud å kjenne og finne tilbake til Ham, Hans ord er Hans vei til ditt hjerte. Dette skjer ikke ved stor kunnskap, ikke ved å forstå det - nei, ikke ved noe som har med deg å gjøre, og stammer fra deg, det skjer ved åpenbaring! - ved at Ånden åpenbarer Jesus for ditt hjerte, slik at du fatter tillit til Ham, eller tror på Ham, om du vil. Det er en gave å bli en kristen! - det er en nådegave, gitt ved at Han kommer til deg!

   Nå skal jeg si deg noe underlig til slutt - det er i virkeligheten ikke underlig, for det er sannheten, men vi er ikke vant til å se det slik - hør!: Han kommer ikke til deg for å frelse deg, men for å lære deg frelse å kjenne, som det uttrykkes i Luk 1:77, hvor engelen taler til Josef om Jesu gjerning: «- for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt!»
   Frelsen, din frelse, evangeliet om din frelse, som Paulus skriver det i Ef 1:14, er fullført ved Ham - det er Guds usigelige gave til en fallen menneskeslekt - hva det nå dreier seg om er å lære deg og meg og alle, denne frelse, denne ferdige og fullbrakte frelse å kjenne! Og hva består den i? Jo, at dine synder blir deg forlatt! Dine synder! Din synd! Fordi denne fullbrakte frelse besto i at Han ofret sitt uskyldige blod til en soning av all verdens synd! Peter omtaler det slik i sitt brev - 1 Pet 3:18: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.»
   Hørte du det, min venn! «- en rettferdig for urettferdige!» Det er det som fører deg frem til Gud! Du ser gjerne på deg selv og fortviler mang en gang - det kan neppe holde for meg, slik som jeg er! Du tenker deg likesom en viss standard du må leve opp til, om det skal gå deg vel. Men hva leste vi vel ikke i Guds eget ord - en apostels vitnesbyrd til deg: «- for urettferdige!»
   Det er noen som tenker seg, og også forkynner helliggjørelse som at vi blir stadig bedre mennesker, og til slutt er du god som gull da. Jo takk! - jeg har møtt en del av disse gullkristne på min vei - og sier av hjertet: Nei takk!
   Nei, du ska få komme nærmere Jesus i din erkjennelse av Ham! - Han skal vokse for deg! - du skal bli mer avhengig av Ham og Hans gave, som er Hans fullbrakte og fullkomne gjerning i ditt sted, fordi du ikke finner det gode i deg! - det nødvendige gode!
   Hør det igjen og igjen! Det er et Herrens ord som kommer til deg ved en av Hans tjenere og venner, Peter, for å lære deg frelse å kjenne!
   Da må du høre, hva som faktisk blir forkynt, og forlate dine egne tanker om det!

   Når det er slik fatt, og du har begynt å få i det minste et lite glimt inn i denne herlighet, da forstår du salmistens oppfordring her: «Lov Herren! Lovet være Herren fra Sion, Han som bor i Jerusalem! Halleluja!»
   Han er din frelser, din gjenløser, ditt lys til åpenbaring! Gud være lovet, nå og i all evighet!