|
For et velsignet utsagn av apostelen her, til
trøst for anfektede kristne til alle tider – vers 6: «Og jeg er fullt
viss på dette at Han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre
den inntil Jesu Kristi dag.»
Fullt viss på! Et sterkt
utsagn det – ikke det minste rom for tvil, med andre ord! Det minste
fnugg av tvil her, og han kunne ikke sagt – fullt viss!
Hvordan kunne han være så
viss? Gjorde han som vi dessverre så ofte gjør – vendte han blikket
inn i seg selv for å finne den mektige troen og vissheten der? Nei,
han kjente rett og slett den som hadde begynt den gode gjerning i
de troende, og var viss på at Han på sin side var trofast, uten svik!
Som vi også kan lese om Ham i Hebr 10:23: «La oss holde urokkelig
fast ved bekjennelsen av vårt håp,» - og hvorfor det, kan vi spørre
da? Hva er begrunnelsen for dette? Jo, hør!: «- for Han er
trofast som gav løftet.»
Et lite ord i dette verset
som åpner en hemmelighet for oss – det lille ordet for! Når
vi hører en slik formaning som; hold urokkelig fast ikke bare fast
her, men urokkelig fast! – da oppfatter vi det som at vi nå
virkelig må stålsette viljen og gå helhjertet inn for dette, iallfall
inntil du har gjort den erfaring Paulus beskriver i Rom 7:18b: «-
viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.» Du har erfart
så mang en gang nå at du faller igjennom, du makter ikke å fullføre
i gjerning. Men da er vel formaningen meningsløs? Nei, problemet er
at du fester blikket på feil sted i formaningen – hørte du ikke det
lille ordet - for? Så hør det nå!: «- for Han
er trofast som gav løftet.»
Du kan få holde urokkelig
fast ved bekjennelsen av ditt håp! – på hvilket grunnlag? – jo, enda
en gang: - fordi Han er trofast som gav løftet»
Hvor endte blikket ditt nå?
Dette gjelder alle de hellige,
fra de menneskelig sett svakeste av dem til de sterkeste, alle har
fått det samme løfte og det samme håp å se hen til! Ingen som er så
sterke at de kan gå ett skritt på denne veien i egen kraft, eller
utfra egen forstand, alle må ligge i denne mektige og trofaste Guds
hånd for å føres fremover! Og når du føres, bæres, fremover
på denne veien, oppleves det ofte som at du tvert imot føres bakover.
Så når en person står frem som en sterk kristen i egne øyne, så kan
du være viss på at det er noe som er galt i hans eller hennes forhold
til Herren, og også forhold til sitt eget jeg! Der er ikke spor av
lutret liv, av Herrens tukt! Nei, en sann troende bevares i avhengighetsforhold
til Herren, og går frem i Herrens kraft, ikke sin egen! Apostelen
var fullt viss fordi han kjente løftegiveren, som nevnt!
Alle de hellige! –
uansett deres menneskelige forutsetninger som nevnt, men hvem er de
nå egentlig? – hva er det som konstituerer dem som kristne, for å
si det på den måten? Det sier også apostelen i teksten her – vers
1: «- de hellige i Kristus Jesus!»
Du ser – overalt hvor du
møter de hellige, der møter du Jesus! Det er i Ham de er de hellige!
– og overalt hvor det kreves noe av dem, der står Han frem som stedfortrederen,
oppfylleren!
Nåde være med dere!
– forkynner han dem, for det er ved nåden alt skjer i Guds
rike, og dermed også i oss, som vi leser i apostelens vitnesbyrd om
sitt arbeid for evangeliet som han kaller det i 1 Kor 15:10-11: «Men
av Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært
forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke
jeg, men Guds nåde som er med meg. Enten det nå er jeg eller de andre:
Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.»
Dette forkynner vi!
Er det sant også om oss, må vi ha lov til å spørre i dag! Og hva forkynte
han videre om dette? «- og slik kom dere til troen.»
Ja, det var vel ved nåden
åpenbart deg i evangeliet, i Jesus, du kom til troen? – ellers må
en jo spørre: Hva er du da kommet til tro på?
Å leve i nåden, dette Jesus i Matt 11:28, kalte
alle som strever og har tungt å bære, til, nemlig hvile! Ja, Han sier
endatil – og jeg vil gi dere hvile! Med andre ord så fremstilles hvilen
da som en Guds gave til oss! – og en gave er noe en tar godt vare
på, ikke minst i respekt for giveren!
Men det kan se ut for, at
denne kunnskap er mer og mindre skjult for dagens kristenhet – alt
av nåde! Alt!
E.K.
|
Når det heter alt, da er ingenting untatt, vet du! Stans
nå opp for det, og tenk hva følger det vil få for
ditt kristenliv!
I 5 Mos 11:10-12, må Herren gjøre sitt folk oppmerksomme
på noe meget viktig: «For det landet du kommer inn i og skal ta i
eie, er ikke som landet Egypt, som dere drog ut fra. Der sådde du
en utsæd, og så måtte du bruke foten* (dvs. trå vannhjul for å pumpe
opp vann fra Nilen,) når du vannet jorden - som i en kjøkkenhage.
Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell
og daler, som drikker vann av himmelens regn. Det
er et land som Herren din Gud bærer omsorg for.»
Hør det – for det er et ord også til oss i dag: «Det er
et land som Herren din Gud bærer omsorg for!»
Som vi hørte det om den gode
gjerning Han har begynt i oss - Han vil fullføre! Og hør hva
han berømmer denne menigheten for – vers 7: «- for dere står sammen
med meg i nåden.» I nåden! Legg merke til hvor snart det settes
opp stengsler for nåden iblant oss! Som om det var noe farlig – noe
en ikke burde spise for mye av! Men hør nå fra brevet til Efeserne
2:6-8, hva Herren begjærer når det gjelder
deg: «Han oppvakte oss med Ham (Jesus) og satte oss med Ham i himmelen,
i Kristus Jesus,» og så kommer det et for igjen: «for at Han
i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet
mot oss i Kristus Jesus.»
Du er plassert i Ham så
det ikke skal være noen hindring for den godhet Faderen vil
øse ut over deg!
Virker det som at Han ønsker
å holde noe tilbake? Og så kommer dette: «For av nåde er dere frelst,
ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.»
Frelsen er en Guds gave!
– troen er en Guds gave! – nåden er en Guds gave! Som
vi kan lese det i Jak 1:17a: «All god gave og all fullkommen gave
kommer ovenfra, fra lysenes Far.»
En ting til sist som vi kan hente ut av denne
teksten – kjærlighet uten forstand er vel så farlig som forstand uten
kjærlighet. Jeg tror det kan sies på den måten. Derfor ber også apostelen
– som han skriver det her – om, at deres kjærlighet må bli mer og
mer rik på kunnskap og all innsikt, og hvorfor det kan vi spørre:
Jo, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål,
for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds
frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.»
Resultatet av en kjærlighet
rik på kunnskap og all innsikt!
Kjærlighet gjør blind, er det et folkelig uttrykk
som sier, men det er ikke nødvendigvis av det gode – en blind uten
veiledning faller som kjent snart i grøften, og får han ture frem
etter sitt eget drar han andre i samme situasjon i grøften med seg.
Gud vil gjøre deg rik på kunnskap og all innsikt, ser vi her, så du
selv kan se hvor veien går og også lede andre inn på den i de forskjellige
spørsmål.
Det var en kristen organisasjon
som var så ivrig på å stå frem som en ja-organisasjon – men en kjærlighet
som bare sier ja, og aldri nei, bærer ikke navnet kjærlighet med rette!
Noen er så ivrige på at forkynnelsen
må være positiv – og da i samsvar med hva deres oppfatning
av begrepet er – den forkynnelsen er så negativ – den forkynnelsen
er så mørk og lignende! Men er det vår sak å skulle dømme om det,
er det ikke bare spørsmål om én ting – er den sann? - er den
i samsvar med Guds ord? Da må du jo selv ha innsikt, for å
kunne dømme om det.
Vi møter mye forkynnelse
i dag, hvor vi må si - den er ikke direkte gal, iallfall ikke
etter ordlyden, men er uten dybde, så den er ikke åndelig
opplysende, dessverre - det er forkynnelse som kommer i fra hodet
og ikke et hjerte som er opplyst, det vil si, gitt innsikt ved Den
Hellige Ånd, og fører derfor til trelldom i stedet for
åndelig frihet som Ånden er gitt til, da det var nettopp
hva Jesus kjøpte oss til! Gal 5:1: «Til frihet
har - HAR - Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke
igjen legge under trelldommens åk.»
Gjør du det, så
er det jo ikke fordi du ikke har hørt evangeliet, men fordi
du ikke har troddmdet!
|
4
søndag i fastetiden
