«Og Hans hus er vi,» leser vi i teksten her. Det er en sannhet og en virkelighet som er himmelhøyt over alt hva vi er i stand til å fatte fullt ut – ja, om det bare begynner å gå noe opp for deg, hva det er tale om, blir du stående i undring! Er dette mulig – at Gud selv har tatt bolig i meg som sitt hus? Ja, bare prøv å se det for deg nå!
   Der hvor dette går opp for en troende i sannhet, der gjør det deg ikke høy på deg selv, som vi ser så mye av i åndelig sammenheng for tiden, men det gjør deg ydmyk! Og det er et faktum, at du og jeg vi må gjøres ydmyke – det får vi ikke til selv, uansett hvordan vi går frem, og det som ydmyker oss er nettopp sannheten åpenbart!
   Så kan du vel skjelne mellom falsk og ekte åndelighet nå da? Nei, det er ikke så enkelt alltid, for djevelen åpenbares også som en lysets engel ifølge Guds ord, og dermed altså etterligner det ekte – derfor skal du be Herren om dette syn til å skjelne, så du ikke skal føres vill.

   Men dette, «Og Hans hus er vi,» det var det knyttet en betingelse til, men det skal vi være evig takknemlige for, at det ikke er noe som beror på din makt til å oppfylle, men å bli i noe som allerede er oppfylt! Så kan vi jo spørre: Er det så ille med oss at vi må formanes til å bli i det som allerede er gjort? Ja, dessverre, det er virkelig det! Vi driver bort fra det før vi vet av det nærmest, om vi ikke stadig påminnes om det.
   Vi har fått Ånden, og dermed Guds godkjenningsstempel på at vi er Hans eiendom, Hans hus, det vil si, at vi i Jesus har fått alt – ALT! – likevel kan vi før vi vet av det, befinne oss i en situasjon, hvor vi ved oppførsel, gjerninger, forsakelse og lignende vil søke å oppnå mer! Men du har jo fått alt allerede! Hvorfor går du da omkring som en galater? – ser du ikke at du setter Guds gave aldeles til sides ved dette, og er dermed på fortapelsens vei, sikrere enn noen hedning?
   Nei, det er ikke den slags betingelse, at du skal legge eller må legge noe til, men tvert imot bli værende i det som allerede er gjort!
   Vi skal se om ikke Guds ord taler svært så klart om det. Først det kjente utsagnet av apostelen Johannes i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
   Hva var betingelsen for evig liv? – å bli i det du hørte fra begynnelsen! Og hva var vel det, uten hva Jesus har gjort for deg, arme sjel!
   I Rom 11:22b, hører vi: «- over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved Hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.»
   Hørte du? – over deg er Guds godhet! – og hva var betingelsen? – jo, at du blir værende i denne Hans godhet, som jo igjen er det som er åpenbart deg i evangeliet om Jesus, Han som gjelder i ditt sted!
   I Rom 2:4b, spør apostelen dem likefrem – og du kan mer enn ane en forundring i det spørsmålet: «Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» Synes du ikke å høre apostelens undring i det: Vet du ikke det?
   Nå kan det jo få være et spørsmål til deg – vet du ikke det eller tror du det må mer til! Hva er det som gir en synder frimodighet igjen og igjen til å vende seg til Gud, er det ikke den Guds godhet han ser åpenbart på Golgata? Jo visst er det så!

E.K.

   Atter et «Vet du ikke?» - denne gang fra 1 Kor 6:19: «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.»
   Nei, vi tilhører ikke lenger oss selv, vi er Hans hus! - og du gjør jo ikke hva du vil med en annens eiendom!
   Jes 1:18, det har du nok ofte hørt forkynt: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»
   Hørte du betingelsen her? – villighet til å ta imot! Du hadde jo ikke noe annet å gi Ham en synder røde som purpur og skarlagen, og det ville jo ikke engang djevelen tatt imot. Han har jo så mer enn nok av det allerede forresten!
   Og så hører vi i det påfølgende verset i Jes 1, vers 19: «Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.»
   Det lød et dersom! – og hva gikk så det ut på? – gi opp denne din motvilje mot Gud og Hans ord, og hør! Bare la Han få tale til deg, så skal du likesom Kornelius overfor Peter, få høre ord du skal bli frelst ved! Som vi også leser det i Jes 55:3a: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.»
   Det er her vi står i fare for å følge den vilje vi fikk i fallet, den vi kaller en neivilje! Vi har ikke naturlig noen javilje overfor Gud, så vi kan ta til oss Hans frelse, den må gis oss, og det skjer ved hørelsen av Kristi ord, men neiviljen den har vi, og den seirer dessverre så ofte, når et menneske står overfor dette ultimatum! Og den gjør seg også gjeldene i oss etter at vi er frelst ved sannhets ord, som apostelen Jakob beskriver det – derfor det vi leser i 2 Pet 1:12-13 – og merk deg hvor jeg legger trykket nå: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere. Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse.»
   Men du har vel ingen problemer med å bli i det du har hørt du? Du trenger ingen påminnelse!

   Så en påminnelse her mot slutten som vi nettopp leste i teksten vår – vers 1: «Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.»
   Hellige brødre! – det gjelder jo selvsagt begge kjønn. «Her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus,» som apostelen skriver i Gal 3:28. Men her først og fremst dette at han omtaler dem som hellige! Er du klar over det, du som har tatt din tilflukt til Jesus – at det er det du er i Guds øyne og omdømme – hellig?
   Og videre: «- dere som har fått del i et himmelsk kall!» Du er kalt ifra himmelen ved det budskap du har hørt om Jesus! – det er et himmelsk kall!
   Og så enda en herlig formaning til slutt – og nå håper jeg du er i stand til å høre formaninger og betingelser som en kristen og ikke som en hedning: «Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.»