«- jeg strider i Hans makt som virker i meg med kraft.» (v.29). Ikke i min makt – nei, i Hans makt og dermed også i Hans kraft! Denne Guds kraft var altså virksom i ham til den gjerning han nå var satt til. Det gjaldt både å tenke, det vil si; forstå, og tale og virke å utholde osv.
   Hvordan ble så denne kraft virksom i ham? Det skriver den samme apostel om til korinterne i 1 Kor 1:5-7a: «For i Ham (Jesus) er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,» - hvordan gikk nå det til? – jo, hør videre: «- fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,» - merk nå det vitneutsagnet nøye, det er nemlig verd mer enn gull for en troende! «- slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.»
   Hvem er det du venter på? – det vil jo være Han ditt hjerte er rettet på, ikke sant? For disse var det Jesus! Men også der truet en usunn karismatikk med å bryte inn og rette deres hjerter på andre ting og tema.

   Når vi hører og leser slike vers om Guds makt og kraft virksom i oss – hvor rettes vår oppmerksomhet da? – jo, du kjenner nok til det du også, nemlig mot oss selv på en slags jakt etter dette i oss. Kan vi finne noe av det? – i stedet for hva det skulle virke, nemlig en ytterligere oppmerksomhet mot Jesus, Han i hvem dette er gitt oss! Når du og jeg blir mer opptatt med vårt kristenliv, da opphører Guds virksomhet i oss, og vi blir stående med vårt eget!
   «- For dette er det jeg arbeider -» (v.28b). Ja, for hva? Hva er det apostelen arbeider for, det må jo være svært så viktig for oss å få klarhet i, da vi jo vet at han har sitt forvalteroppdrag fra Herren selv! Det leser vi i vers 29 i teksten vår: «- for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.»
   Han er virksom i oss enten til gagn for oss selv, eller for andre, ikke for at vi skulle gå omkring som noen slike magikere som kan opptre for mennesker med tegn og under. Nei, slike noen er enten fullstendig forført av åndsmakter som ikke er av Gud, eller så er de rett og slett fylt av den ånd som er fra avgrunnen - bare hør fra et par steder i Skriften - Matt 7:22-23: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
   Jeg har aldri kjent dere! Det var Jesus som ikke var til stede i deres liv og virksomhet, selv om det var i Hans navn de gjorde dette! Merk deg hva de manglet! Og så - Matt 24:24: Mark 13:22: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
   «- for å føre også de utvalgte vill!» Kan det være noen tvil om hvor disse hadde sitt opphav?
   Nei, det er ikke noe som blir lagt i din hånd til å skalte og valte med som du synes rett – nei, det er virksomt i deg, når og hvor Han ser det tjenlig!

E.K.

   Ta nå bare en ting som dette – du ser, det vil si, får åpenbart noe, i et Guds ord som du ikke har sett før – hvem tror du var virksom i deg da? Var det din hjerne som blåste liv i dette ordet?

   Men nå er dagen kommet, da du gjerne har levd et langt kristenliv her på jord, og nå står du for en åpen himmelport, selv om du ikke finner noen grunn til dette i deg selv, da du har erkjent at bare det fullkomment hellige slipper gjennom der. Hør da fra Jesu egen munn hva de sier, der de gjøres kjent med de helliges gjerninger – Matt 25: «Herre, når gjorde vi dette!»
   Hans makt hadde virket i dem med kraft, men det hadde altså ikke de registrert! - men Kristi vitnesbyrd var blitt grunnfestet i dem! Derfor! – hør det gjerne igjen: Derfor frukt!
   Vi kan jo da spørre: Hva med oss, når det er Han som ikke bare er vår frelse, men også den som bærer sin frukt – sin frukt! – i våre liv? Blir ikke det bortimot et latmannsliv – ja, et rent slaraffenliv vil de mest iherdige åndelige treller hevde! La oss bare spørre igjen, under bønn om Herrens lys over det, det vil jo si, Ordets lys – hva med oss? Det svarer Jesus så herlig på i Joh 15:4-5 «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»
   Og så fortsetter Han i vers 6, med et utsagn som gjør det ytterligere alvorlig og rent håpløst om du ikke blir i Ham: «Om noen ikke blir i meg,» - ja, hva da? – «da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
   Så hva vil vi rope ut i troende forsamling da? Jo, fest ditt øye på Jesus! Du har vel ikke i all din åndelighet forlatt din første kjærlighet! For da hjelper det ikke hvor boklig klok du er blitt i Guds ord, hvor rett din lære er, hvor kraftig du står på for Guds rikes sak eller hva du ellers måtte komme på – du kastes ut som en gren og visner! Det vil si – du avskjæres fra saften i vintreet, og da er det jo selvsagt, at det ikke blir noen frukt! Du behøver ikke være noen gartner for å skjønne det!

   Vers 26-27, til slutt: «Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbart for Hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet.»
   Guds herlighet blant hedningefolkene – Kristus i dere! Til Ham er alt vårt håp knyttet, nå når vi har hørt evangeliet, og ikke til noe annet! – ikke noe som helst annet, hvor åndelig det så måtte te seg, det blir i tilfelle et bedrag fra avgrunnen!