Du har kanskje merket deg at jeg utelot elleve vers midt inne i denne teksten, og det var fordi de vers tar for seg noe annet enn hva jeg denne gang harr fått å dele med dere. Men jeg vil likevel gjerne ta for meg ett av disse vers nemlig vers 26, som har forvoldt mye angst blant de troende og oppriktige sjeler, fordi det ikke er blitt rett forstått hva det er tale om: «For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder.»
   Hva synd er det her tale om, siden det ikke er forlatelse for den? Vi skal prøve å svare godt på det, dels ut fra hva teksten videre taler om, og dels hva bibelfortolker Sigurd Odland, også peker på – nemlig det samme.
   «- da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder,» leser vi her. Altså må dette ha sin årsak i synd mot det offer som er brakt for våre synder, nemlig Jesu Kristi dyrebare blod. Leser vi de neste vers i teksten vår får vi ytterligere bekreftet at det har med dette å gjøre – vers 28-29: «Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?»
   Hørte du hvilken synd det var tale om her! Odland spesifiserer dette – det er tale om frafallssynd av verste sort, bevisst og villet, og dermed fornektelsessynd. Altså at den som opplyst ved Den Hellige Ånd har sett inn i og blitt overbevist om sannheten i Jesus Kristus, Hans hellige offer, det vil si, Hans blod, nå åpent fornekter det de er blitt overbevist om, og dermed trår dette blod under føtter – ikke ved et fall i denne forferdelige synd, men vedblir i den. Det fører til åndelig død!
   Vi skal her ta med hva Jesus peker på er grunnsynden, som all annen synd springer ut av, nemlig hva Den Hellige Ånd ifølge Joh 16:9, skal overvise verden om – synd fordi de ikke tror på meg!
   Ønsker du ennå å høre Jesus til, så ikke tenk at du har begått denne synd til døden – det er djevelen som driver sitt spill!

   Nå til den teksten vi skal stanse særlig for, og hør hvilken velsignet inngang – vers 19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»
   Du skal altså gjennom dette forhenget og inn i selve himmelen på en vei Herren selv har innviet deg. Han kunne jo ikke la det bero på oss – vi ville jo ødelegge det den første dag, derfor er det som apostelen Peter skriver i 1 Pet 1:4-5: «- til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene - dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»

E.K.

   En arv som allerede er gjemt i himmelen for oss, og i mellomtiden holdes vi oppe ved tro. Holdes oppe!

   «- for at dere kan oppnå det som er lovet, etter at dere har gjort Guds vilje,» leser vi i vers 36 her.
   Vi er evangelisk lutherske her og lærer ikke lovgjerninger, så ta imot den sjelesorg Herren gir til sine små her på jord! – Paulus skriver noe i 2 Tim 4:7, som vi skal få ta til oss: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.»
   Det er å gjøre Guds vilje! Han er altså blitt værende i troen på dette fullendte offer som de før nevnte fornektet! – og når du da vet at troen er en Guds gave både å få og å bli bevart i, så takk og pris Han som ser i nåde til deg!

   Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn! – kan vi lese i vers 35 her. Hva for frimodighet er det da tale om? Jeg ble gjennom lite oppvakte kristne forledet til å tro at det hadde med vitnetjenesten spesifikt å gjøre – å altså frimodig vitne – ja, vel og bra det, men den frimodighet som har stor lønn, det er den vi leser om i vers 19 i teksten: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.»
   Tro nå Han som er verd vår tillit og kom inn til Ham på den grunn Han selv har lagt for deg, nemlig blodets grunn! Der kommer du naken for ditt eget og i stedet kledd i Ham som har skjult deg i sin kappe! – blodig, såret, tornekronet! Ser du Ham? Det kostet Jesu dyre blod å frelse deg en dag! Det skal du ikke høre som om det er sagt til din skam, men et herlig budskap om Herrens syn på deg!
   Ikke at du er så verdifull og lignende som det ofte blir sagt, men rett og slett at Han elsker deg, tross alt og er i besittelse av det som gir deg verdi for Gud – Han vil skjule deg i det!
   La oss ta et lite eksperiment her til slutt. Sett at kona di eller mann din virkelig elsker deg – forhåpentligvis er det tilfelle – vil du da tenke: Det er fordi jeg er så god på alle måter! Jeg er verd det! Nei, er du av sannheten, så vil du heller undre deg over det, ikke sant? Og alle andre og som setter pris på deg – ikke så greit å forstå, ikke sant?
   Ellers vil du være et utålelig menneske å være sammen med! Det er som vismannen sier i Ordsp 27:2: «La en annen rose deg og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne lepper!»

   «Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.»
   Måtte det gjelde oss alle!