|
«Alt la du under Hans føtter. For da Han la
alt under Ham, holdt Han ikke noe tilbake som Han ikke underla Ham.»
Matt 28:18: «Og Jesus trådte
frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!»
Han visste det at
alt var underlagt Ham! Det var underlagt Ham fra evighet av som Gud
– nå ble det underlagt Ham som menneske! Den ufattelige tanke at Gud
selv, himmelens og jordens skaper, er nå et menneske! 1 Tim 3:16,
der leser vi Paulus’ vitnesbyrd om hva som er skjedd ved Jesu komme
til denne jord: «Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens
hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler,
forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet.
Men hvem var nå dette Ordet
som Han kalles i utgangspunktet, og hvor er Han åpenbart i verden
så vi kan se og kjenne det? Åpenbart i kjød! Han ble menneske, med
andre ord, som vi leser det i det så kjente
Joh 1:1-3: «I begynnelsen var Ordet, og
Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen
hos Gud. Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til
av alt som er blitt til.»
Dette er mennesket Jesus
fra Nasaret, tømmermannens sønn som Han kaltes – her går Han omkring
på den jord Han selv har skapt, som den fattige som ikke hadde det
Han kunne helle sitt hode til! – og Han var her i en ganske bestemt
hensikt, Han skulle gjøre opp for Adams synd og lovbrudd, og for alle
Adams sønners og døtres synd etter ham! Her er du og jeg inkludert!
Helt fra unnfangelsen av var det gjort ferdig et kors for Ham! Som
Han sier i Joh 12:27, der Han står overfor denne grufulle død: «Nå
er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne
time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.»
Du hørte det, ikke sant?
«- derfor er jeg jo kommet til denne time.» Derfor! Dette er
grunnen til at Jesus har vært her i verden – for å sone verdens synd,
din og min synd, og så er det dette budskapet vi hører så lite utlagt
iblant oss – det males iallfall ikke ut for oss, som Paulus vitner
at han gjorde i Galatia.
Disse Hans disipler, og siden
apostler, var helt og fullt på det rene med hvem Han virkelig var,
derfor var det som skjedde ved Ham som et offer for synd, så ufattelig
stort for dem. I Joh 1:14a, skriver apostelen Johannes: «Og Ordet
ble kjød og tok bolig iblant oss.» Og så må du høre hva han videre
vitner i denne sammenheng – vers 14b: «Og vi så Hans herlighet, en
herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og
sannhet.»
Og vi så! I sitt brev
skriver han mer utfyllende om dette - 1 Joh 1:1: «Det som var fra
begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne,
det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord.» Livets
ord! Han vi hørte om i Joh 1:1: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet
var hos Gud, og Ordet var Gud.»
De hørte, så og rørte ved
Ham! De skulle være vitner om Ham i en særlig grad, mens de troende
gjennom tiden har sett Ham i dette deres vitnesbyrd om Ham – apostlenes
lære som det heter. Jesus selv sier om disse salige menneskene – og
forhåpentligvis er vi alle her blant dem – i Joh 17:20: «Jeg ber ikke
bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro
på meg.» Vi vandrer i tro og ikke i beskuelse, som Paulus skriver
om det i 2 Kor 5:7.
E.K.
|
La oss merke oss det, for vi har alle dette i oss, at vi gjerne
vil se noe – se noe tegn, noe bevis – ja, vi kjenner vel til det –
slippe å måtte holde oss til Ordet alene! Men da har vi sett bort
fra hvem dette Ordet er! Det er Han som bærer navnet trofast!
Og hvor salig godt er det ikke å lese at troen ikke er noe du skal
holde oppe, men det Han bærer deg helt frem ved! – troen er av Ham!
– troen er en Guds gave! Se du bare hen til Ham – det er Han det beror
på hele veien, ikke deg – nei, da ville du aldri nådd frem, men det
er du nok blitt overbevist om allerede!
I teksten vår hørte vi om
Han – vers 8: «Alt la du under Hans føtter. For da Han la alt under
Ham, holdt Han ikke noe tilbake som Han ikke underla Ham.» - ja, alt!
Men så kommer det som kan gjøre det vanskelig for oss, så mang en
gang: «Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt.»
Nei, hva ser vi? – vi ser
djevelens herjinger i verden! Og det kan riktig storme rundt noen
hver av oss på vandringen her – men nettopp der kommer Jesu ord til
oss midt i stormen - Joh 16:33: «Dette har jeg talt til dere for at
dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige!
Jeg har overvunnet verden.»
Jeg har overvunnet!
– merk deg det! Utfallet er gitt, som den godeste Job vitner så frimodig
i Job 19:25: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den
siste skal Han stå frem på støvet.» Ja, selv om vi her må gå til grunne,
om ikke Jesus kommer før, så er ikke dermed noe som helst tapt, for
Han tar vare på hver enkelt av sine fullkomment, som også Job vitner
om videre – vers 26: «Og etter at denne min hud er blitt ødelagt,
skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud.»
Det er så salig at det knapt kan uttrykkes
i ord, å få stå her og vitne om Jesus i mitt sted! – om meg selv og
mitt eget vil jeg helst tie om, det er ikke hva jeg er sendt ut med,
men det jeg har sett og hørt hos Ham, det Skriften vitner – som også
Paulus vitner om sin og sine medarbeideres gjerning i 1 Kor 1:23:
«- men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for
hedninger en dårskap.» - og i 2 Kor 4:5: «For vi forkynner ikke oss
selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for
dere for Jesu skyld.»
Nei, takk Gud! – ikke oss
selv, men en langt høyere og større enn noen her på jord! Se frem
mot det som ligger der fremme – dit du skal om du lever med Ham, og
ikke vær så opptatt med det som er her, for det har alt i seg en forførende
makt idet det gjerne appellerer til det gamle menneske i oss, som
vi leser nå til slutt i Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus,
så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som
er på jorden.»
«Gud være lovet, min sjel er frelst
i kraft av blodet, av blodet!» - kan vi synge den nå – denne fine
sangen av Fredrik Wisløff? – Nr. 255 i Sangboken.
|
2
søndag i fastetiden
