Her på jord vandrer vi i tro, for her ser vi ikke det fullendte med være øyne, mens der i himmelen er det fullendte åpenbar! Ingen er i behov av tro der, men her er vi avhengig av at Herren holder oss oppe ved tro, nettopp fordi det fullendte ikke er synlig for våre øyne. Men likevel er det et sted hvor det er synlig her på jord, nemlig i Ordet!
   Vantroen krever tegn, sier Jesus, mens troen holder seg til Ordet, eller vi kan si er knyttet til Ordet for det er ved Ordet Gud har virket troen, og dermed den nye fødsel. Så har vi dermed vårt åndelig liv av og ved dette Ordet! Vi tror på noe som er i orden der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd!
   Jeg kom til å si ved et tilfelle, at ingen blir frelst ved å se tegn og under, og det nærmest haglet med motsigelser over meg. Men det er tilfelle! Jesus sier det så sterkt i at Luk 16:31, at: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.»
   Døde står opp! – noe større tegn enn det er vel ikke mulig å få – men er de ikke allerede kommet til tro ved Ordet, så vil ikke det overbevise dem. Det vil si, at de ikke vil komme til en sann og levende tro på Herren. Visst vil de tro det overnaturlige som åpenbart skjer, men frelsen er jo ikke åpenbart i det. Bare tenk på alle de tegn og under jødene så ved Jesu Kristi tjeneste her på jord, men hvor mange var det som sto ved korset på Hans siste dag, fordi de var kommet til tro på hvem Han virkelig var – og var for dem! Det bekreftet jo da Jesu ord, for Hans ord er alltid sannhet!
   Visst er det en Herrens åpenbaring i de tilfeller hvor det virkelig er Han som gjør underet, men det er ingen frelse i den åpenbaringen. På samme måte er det en Herrens åpenbaring i naturen i det skapte, så klar sier Skriften at ingen har noen unnskyldning om de avviser det, men det er ingen frelsesåpenbaring! Om du ikke allerede er kommet il tro ved evangeliet, så kan du nok komme til erkjennelse av at det er en enorm kraft og intelligens som må stå bak denne skapningen du ser, men frelseren ser du ikke i den!
   Det var mange som fulgte Jesus på grunn av de tegn Han gjorde, kan vi lese i Joh 2:23-24, «Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem,» står det! Tragisk! De søkte Ham ikke på grunn av den frelse Han var kommet for å bringe dem, men det Han på forunderlig og overnaturlig vis kunne tjene dem med! – det er hva som bor i mennesket! «For Han visste hva som bodde i mennesket,» kan vi lese videre. (v.25).
   Det er ikke mer av hva denne verden kan gi oss vi trenger, men soning for vår synd! Men det er ikke like populært!

   Her kommer det stålfaste Ordet oss til hjelp i vår svakhet – vers 1: «Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene!» Vi har! – vitner Ordet! Hører du det? Det er troens ord! – det som virker tro i hedningens hjerte ved Den Hellige Ånd, som anvender dette Ordet på oss, der Han får oss i tale!
   Men hva er det så, som blir oss til frelse og evig salighet? – jo, det pekes da videre på hva en yppersteprests tjeneste er – hva er Han innsatt til? – og vi hører videre i teksten vår – og det er forklarende for oss – vers 2: «- en som gjør prestetjeneste» - det vil si, bringer Gud offer for vår synd, og ikke i en skrøpelig helligdom her på jord som mennesker har reist, med offer som ikke kan ta bort synd, men «ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.»
   Det er altså noe der oppe som er fullkomment i alle deler – en fullkommen helligdom, et fullkomment offer, en fullkommen frelser og forsoner! Det er hva du er kalt til å løfte blikket imot som vi hører av det vel kjente ordet i Kol 3:1-2: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.»
   Så er det som nevnt ikke frelse i å se det aller største tegn og under, men kun i Lammets blod, den prestetjeneste Han fikk, nemlig å bringe det fullkomne offer, og så gjøre det gjeldene for oss i himmelen!

E.K.

   Å se et under det kan i beste fall bringe deg til å søke videre i Guds ord, men ikke bringe en frelsende tro i seg selv! Dessuten kan også djevelen gjøre tegn og under, men da for å føre bort fra frelsens kilde, som vi leser i Matt 24:24: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
   For å føre vill! – hørte du det?
   Vi kan lese mange steder i Skriften at også djevelen kan gjøre tegn og under - ja, den siste tid skal være rik på nettopp det, som vi ser av 2 Tess 2:9: «Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under.» Tegn og under - ja, men ikke av Gud!
   Allerede på Mose tid ser vi dette klart åpenbart der han sto for Faraos trone og gjorde mirakler etter Guds vilje, og vi ser i 2 Mos 7:11, hva som skjedde da: «Da sendte Farao bud på sine vismenn og trollmenn, og de egyptiske spåmennene gjorde det samme» - nøyaktig likt, med andre ord, men var det samme kraft og ånd som den som var virksom i Moses? - nei, «med sine hemmelige kunster,» står det!
   I svært mange kristelige kretser i dag, tas det overhodet ikke forbehold om dette - nei, det er heller som vi hører Herrens klage over Efra'im i Hos 7:11: «Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand. De kaller på Egypt, de går til Assur.»
   Altså i sin enfoldighet og uforstand går de til fienden, uten å være klar over at det er fienden - en dødelig fiende!
   I Rom 16:18, skriver Paulus om de forførte i kristne menigheter, at de har falt for smiger og sitt eget begjær etter høye ting: «For disse» - det vil si, forførerne - «tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende.»    Ikke troende her, men godtroende! - men det er gjerne ingen som roper så høyt om sin tro som dem!
   «Se til at ingen fører dere vill!» er Jesu ord til oss! (Matt 24:4). Se til!
   Her på jord er vi utsatt for villfarelser av diverse slag, hele tiden, men der oppe er det ingen forandring eller skygge! Og dette understrekes det så klart for oss, som i vers 6 i teksten vår, en trefoldig understrekning: «Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom Han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
   Tre ganger bedre, det som er der oppe enn det som er på jorden, og altså ifølge teksten her kun er en avbildning og en skygge av det himmelske, likesom Jesus selv «er avglansen av Hans (det vil si, Faderens) herlighet og avbildet av Hans vesen!»
   Men Han ble til frelse og er gjennom helle menneskehetens historie blitt til frelse for alle dem som så Gud i denne åpenbaringen! Å bli frelst er å se hvem Jesus er – å bli værende i frelsen er å fortsette med å se hvem Jesus er. Det vil aldri i evighet bero på noen gjerning eller kvalitet fra vår side, det er fullstendig satt til sides og forkastet – nei, ved Ham og Hans yppersteprestelige tjeneste alene!
   «For hver yppersteprest blir innsatt for å bære frem gaver og offer. Derfor er det nødvendig at også Han har noe å frembære.» (v.6).
   Ja, har Han noe å frembære – noe som holder for Gud for en synder som deg? Hør hva apostelen Johannes fikk se, der han fikk et blikk inn i helligdommen - Åp 5:6: «Og jeg så - og se:» - se, du som er her nå også, med andre ord!: «- Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.»
   Tror du den forbønn holder for deg? Da må vi spørre: Hvem er Han nå, Han som åpenbares slik for tronen? Det står videre om dette lammet: «Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.»
   Det er jo Gud selv som åpenbares slik! Det var en som var villig å dø i ditt sted, for at du skulle leve ved Ham! – det er den Gud som åpenbarer seg til frelse i Jesus Kristus!
   Det er Han som til tross for at Han var deres Herre og mester, bøyde seg ned og vasket disiplenes føtter!