For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               23 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Frelsens grunn!

Sal 90:1-6, 13-17

   En bønn av Moses, Guds mann.

   1 Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. 2 Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike - ja, fra evighet til evighet er du, Gud. 3 Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn! 4 For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den farer forbi, som en vakt om natten. 5 Du driver dem bort som en flod, de blir som en søvn. Om morgenen er de som groende gress, 6 om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
   13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! 14 Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi juble og være glade alle våre dager! 15 Gled oss like mange dager som du har plaget oss, og like mange år som vi har sett ulykke! 16 La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet for deres barn. 17 Må Herrens, vår Guds velbehag være over oss! Må du fremme våre henders gjerning for oss, ja, fremme våre henders gjerning!


   Dette er en bønn av en mann som ser at Gud har trukket seg tilbake fra sitt folk. Du vet, Moses, inntil den dag da Herren førte Israel ut av Egypts trelldom og fangenskap, så hørte han til et dypt ydmyket folk – treller og fanger under Farao. Og så stiger denne hans bønn opp til Ham, som han nå innser, er den eneste som virkelig kan hjelpe dem i deres nød.
   Det svære ved denne nød, og det som virkelig bringer en sann troende inn i anfektelse, er den kunnskap, at vi er selv skyld i denne nød! Det er vi som har syndet mot Den Høyeste! Vi står derfor i en uendelig gjeld uten det minste av det middel som må til for å fri oss ut. Ingen av oss har det! Heller ikke dette folket Israel. Herren holdt ikke sin hånd over dette folket fordi det sto rettferdig og hellig for Gud, ved hva det var i seg selv – hvor ofte måtte ikke Jesus minne dem på det – men på grunn av det løfte Han hadde gitt dem, om den frelser som skulle fødes i dette folket, Han som er all verdens frelser.
   Enda i dag er Herren tro mot dette sitt løfte, og vil føre til frelse alle de av dem som lar seg omvende til tro på Jesus Kristus! Men her er mye underlig forkynnelse ute og går.
   Det var en kvinne som for noen år siden spurte meg: Tror du ikke det var jødene Jesus hintet til, da Han talte om disse Hans minste brødre i Matt 25:40? Jeg måtte svare nei! På grunnlag av de ord av Paulus du finner i Rom 9:6-8: «Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.»
   Og hvem disse løftets barn er kan du lese i Gal 3:7: «Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.» Både av jøder og hedninger!
   Jeg måtte spørre denne kvinnen: Judas var vel også jøde – var han en av Jesu minste brødre? Yppersteprestene Annas og Kaifas, disse som var hovedaktører i den farsen rettsaken mot Jesus var - de av Jesu minste brødre? Fariseerne og de skriftlærde - var de av Jesu minste brødre? De som sto ved korset og spottet Ham som hang der i deres sted – var de av Jesu minste brødre? Og slik kunne vi fortsette.
   At det også kan finnes jøder blant disse Jesu minste brødre, det vet vi jo ikke, men det er i tilfelle troende jøder – det vil si jøder som har tatt imot frelseren som fortapte syndere!
   Men merk deg, at samtidig som apostelen skriver disse sannhets ord om hvordan det gikk med jødene, advarer han hedningen mot å spotte og håne ham, for hvem er du, at du ikke kan havne i samme situasjon? Men samtidig må sies, at Guds ord må forkynnes som det står, ellers ender det i sekterisme.
   Jeg går så vidt grundig inn på dette for å understreke dette meget viktige for oss alle, hedning som jøde, at ingen oppnår noe for Gud ved egen innsatts eller verdi, men alt av nåde for Jesu skyld, det vil si, at det var en som var villig å dø i mitt sted for at jeg skulle leve ved Ham! Det er og forblir eneste grunn!


E.K.

   Om mennesket sies det i salmen her – v.5-6: «- Om morgenen er de som groende gress, om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.»
   Det har med andre ord ikke det i seg at det kan bestå! Det må bli det gitt, men fordi vi selv har skyld i vår situasjon, må vi, som salmisten her be om medynk og miskunn! Ropet etter nettopp dette finner vi igjen og igjen i Skriften, og der finner du nok disse Jesu minste brødre. De som ikke har noe annet håp enn den miskunn som er vist dem i dette at Jesus gikk gjennom kors, lidelse og død for dem. De er sårbare! – de er sauer blant ulver! – det som berger dem er den hyrde de har!

   Vi vet jo ut fra Skriften at Moses fikk svar på denne sin bønn, men et svar han nok ikke ventet, nemlig at Gud nettopp ved ham skulle fri sitt folk ut! – at han selv skulle bli et forbilde på Ham som skulle fødes i dette folket. Han, om hvem han sier - 5 Mos 18,15; 18-19: «En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På Ham skal dere høre –
   En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det jeg byder Ham. Og hver den som ikke hører på mine ord, som Han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.»
   Hvorfor kreve så nidkjært til regnskap for ulydighet her? Jo hør hva som kommer ut av Hans munn: «- mine ord, som Han skal tale i mitt navn,» sier Herren! Guds ord er det som går ut av Jesu munn, derfor sier Han også selv i Joh 12:47-48: «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.»
   Hørte du det?: «Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag!» For det Guds egen tale!

   Så hør nå et Guds ord fra Jesu munn, nå mot slutten – du hørte det nettopp lest opp: «For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.»
   Der har du det fra Hans egen munn, så la ikke det gå deg forbi! Også du som regner deg som en kristen her nå – på hvilket grunnlag? Har du kanskje en så skinnende og fantastisk tro å vise til, eller er det Han du tror på som er grunnen alene? Det er nå iallfall Han Faderen regner med – og hør du! – i ditt sted!