Det sentrale budskap, ja, hva er vel det kan vi spørre i disse tider?
   Sannheten er jo at det er det samme til alle tider, fra fallets dag av og videre, men spørsmålet blir jo da: Er det dette vi møter som det sentrale budskap i vår tid, nemlig ordet om korset, om blodet den kostbare pris, Herrens lidelse til vår frelse, kort og godt det du og jeg fremfor alt ikke kan leve med Gud foruten, nemlig syndenes forlatelse på sannhetens grunn?
   Er ikke dette interessant for deg – eller la oss heller spørre. Er det ikke dette du fremfor alt annet begjærer å få se inn i, og bli plantet solid i? La evangeliet om ditt blod og død være det jeg er solid plantet i! Det jeg fremfor alt må eie i en god samvittighet!
   Er redd dette sier noe alvorlig om den åndelige situasjonen iblant oss i dag, at det er så lite sentralt som det fortjener.
   Den første vekkelsestale lød i Edens hage på fallets dag – kan hende er den like aktuell i dag?: «Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?» (1 Mos 3:9). Hvor er du?
   Ja, det er iallfall sikkert at der flyr ikke den sant troende som Adam og vil skjule seg bak et fikenblad – det vil si, noe av denne skapning – gjerninger, rettferdighet, hellighet, renhet og lignende - for der hvor den åndelige opplysning, det vil si, opplysningen ved Ordet og Ånden har gått rett for seg, der har åpenbaringen av den iboende synd virket en dyp sorg i den troende. Ikke bare en sorg ved å få se den, men også videre at en aldri blir riktig kvitt den, men Guds ords opplysning i ditt hjerte driver deg til at du dag for dag må be: Forlat meg min skyld, som jeg og forlater mine skyldnere!
   Min skyld! Det er jo det som er så svært for den sanne troende, og derfor kan han ikke høre noe bedre ord enn ordet om Jesus og Hans soning, nettopp av denne skyld! At han skal få ete hele Lammet som vi hører om det i påsken i Egypt, det vil si, ha alt i Ham! Der møter du Guds omsorg for deg, synderen! – der!
   Peter han skriver til de troende i 1 Pet 5:7: «Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.»
   Som en eldre troende mann sa det så fint på et møte: Den troende sender sin sorg opp til Herren, og ned kommer omsorg! Det er vel et godt bytte, ikke sant?
  Som allerede nevnt - den første vekkelsestale lød i Edens hage på fallets dag – og den er nok like aktuell i dag? – ja, jeg tror det: «Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?» (1 Mos 3:9). Hvor er du?
   Spørsmålet blir da: Ser du deg selv nå? – og ser du da ditt sanne forhold til Gud? Ser du alene din synd – ser du da at du er fortapt i ditt møte med Ham som er en fortærende ild mot den minste synd, og da ingen synd forlates uten at blod blir utøst, det vil si som en soning – ja, da ser du vel din situasjon - det vil igjen si: Hvor du er? Og et nytt spørsmål i den sammenheng: Ser du noen vei ut av denne håpløse situasjonen? Du kan jo ikke få synden ut av ditt eget bryst, vet du! - du kan ikke binde din egen syndighet!

E.K.

   Jesu tale i Luk 8:18: «Se derfor til hvordan – eller hvorledes som det het tidligere - dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.»
   Det han synes å ha! – hvilket uhyggelig ord i denne sammenheng! Mener seg å ha, med andre ord, men tar i virkeligheten feil!
   Det er bare det, vet du – at i dette har vi ikke råd til å ta feil - prisen er så høy at ingen av oss fatter det her og nå, nemlig en evig tapt sjel! Noe så forferdelig at det ville slått oss til marka om vi hadde innsett det fullt ut!
   Og dette er et Jesu ord til oss alle: «Se derfor til hvorledes dere hører!» Gå ikke sløv omkring!
   Kan hende er det der vi er? Kan hende det er dette vi må svare på Herrens vekkelsestale – Hvor er du? Jeg er ikke riktig sikker!
   Hva kan det ha seg at du ikke er riktig sikker på det etter å ha hørt den teksten vi stanset for i kveld? – bare gjør nettopp det Han ber deg om – se til hvorledes du hører, nå når jeg leser den på nytt for deg: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   Ja, men da har jo Hanngjort det da!
   Har du sovet i timen? Har dette gått deg forbi? – og enn mer: - fortsetter det å gå deg forbi? Om så er tilfelle, da er jo frelsen et annet sted enn der du er! Du banker på feil dør!
   En sak nå til slutt om den saken med himmelens dør – i en av våre kjente sanger heter det: «Å, tenk eingong når alle fram skal stemna til himlens port, og alle bankar på! Det vert eit syn som ingen no kan nemna, kven skal gå inn, og kven skal ute stå?»
   Det er nok tenkt som en vekkende tale dette, men det er ett ord som blir feil i denne sammenheng – alle. Nei, de troende kommer ikke til noen dør de må banke på, de har allerede kommet gjennom den dør som er åpnet for dem av Jesus deres frelser! Frelsen innebærer jo nettopp dette, at de har fått gå gjennom en åpnet dør!
   At noen kommer til en dør de må banke på, indikerer bare at de kommer til en dør som alltid har vært stengt for dem – evig stengt, for de har gått utenom Han som i Joh 10:9a, sier om seg selv: «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst.»
   Nå vet du det!
   Det er jo også hva Jesus forkynner til den menighet som hadde liten styrke, og derfor klynget seg til Hans ord – det vil si, Ordet om Ham! - Åp 3:8: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen.»
   Han har åpnet for deg den dør du aldri kunne åpne! Hør det! Han er i egen person denne åpnede dør til himmelen!