Det sentrale budskap, ja, hva er vel det kan vi spørre i disse tider?
   Sannheten er jo at dett er det samme til alle tider, fra fallets dag av og videre, men spørsmålet blir jo da: Er det dette vi møter som det sentrale budskap i vår tid?
   Det nærmest kryr av «predikanter» der ute i dag – og det jeg stusser mest ved er at det stort sett er temaer av forskjellige slag det tales om – for eksempel Israel, de siste tider, helbredelse osv. og det er også dette du kan bli «storpredikant» på i dag. Det samler gjerne bra med folk.
   Ikke noe galt med disse temaer i seg selv, så sant det forkynnes rett om dem, men hvordan kan de så til de grader overta for ordet om korset, om blodet den kostbare pris, Herrens lidelse til vår frelse, kort og godt det du og jeg fremfor alt ikke kan leve med Gud foruten, nemlig syndenes forlatelse på sannhetens grunn? Uten dette er det heller ingen himmel som venter deg der fremme, men en evig fortapelse! Ja, du er ifølge Skriften under Guds vrede i denne stund uten dette! Hadde du og jeg sett dette i sannhet, så hadde vi ropt dag og natt til Herren om å ikke miste denne Guds nåde av syne!
   Er ikke dette interessant for deg – eller la oss heller spørre. Er det ikke dette du fremfor alt annet begjærer å få se inn i, og bli plantet solid i?
   Er redd dette sier noe alvorlig om den åndelige situasjonen iblant oss.
   En kjent dansk bibellærer talte for en del år siden i Stavanger og nevnte bibelskoleelevenes bønn: Når de ber takker de gjerne Gud for godt vær, mat og klær – ja, at vi «har det så godt,» god helse og lignende - fine ting det, men i motsetning til elevene for noen tiår siden, som først og fremst takket Jesus for Hans frelsesverk, at deres synder var sonet og gjelden betalt osv., for der den åndelige opplysning, det vi si opplysningen ved Ordet og Ånden har gått rett for seg, der har synden virket en dyp sorg i den troende. Ikke bare en sorg ved å få se den, men også videre at en aldri blir riktig kvitt den, men Guds ords opplysning i ditt hjerte driver deg til at du dag for dag må be: Forlat meg min skyld, som jeg og forlater mine skyldnere!
   Min skyld! Det er jo det som er så svært for den sanne troende, og derfor kan han ikke høre noe bedre ord enn ordet om Jesus og Hans soning, nettopp av denne skyld! Der møter du Guds omsorg for deg, synderen! – der!
   Peter han skriver til de troende i 1 Pet 5:7: «Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.» Som en eldre mann sa det så fint på et møte: Den troende sender sin sorg opp til Herren, og ned kommer omsorg! Det er vel et godt bytte?

   Den første vekkelsestale lød i Edens hage på fallets dag – kan hende er den like aktuell i dag? – ja, jeg tror det: «Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?» (1 Mos 3:9). Hvor er du?
   Det sitter ganske så mange dødsdømte fanger rundt omkring i verden i denne stund – hva tror du de fremfor alt ville ønske å høre? Et interessant tema utlagt? Neppe!

E.K.

   Paulus måtte ved et tilfelle skrive til en menighet: «Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike!» Det han videre skriver viser at dette var ironisk ment: «Uten oss er dere blitt konger! Ja, gid dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere!» (1 Kor 4:8).
   Altså underforstått, dette tragiske – dere er ikke hva dere nå tror at dere er! – dere er kommet inn i et bedrag som fører dere stadig lenger bort fra sannheten, det vil si, Jesus, alt mens dere selv tror at dere kommer nærmere! Noen kommer så langt på denne veien åpenbarer Jesus selv oss i Matt 7:22, at de endatil gjorde kraftige gjerninger i Hans navn, drev ut onde ånder og talte profetisk, alt i Hans navn. Så de da ikke med sine egne øyne at de hadde vokst en sunn vekst? Ja, det trodde de jo ut fra det synlige resultat, men hva møter dem den dag de skal stå for Ham? – vers 23: «Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
   «Se derfor til hvordan – eller hvorledes som det het tidligere - dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.» (Luk 8:18).
   Det han synes å ha! – hvilket uhyggelig ord i denne sammenheng! Mener seg å ha, men tar i virkeligheten feil! I dette har vi ikke råd til å ta feil - prisen er en evig tapt sjel! Dette er et Jesu ord til oss alle: «Se derfor til hvorledes dere hører!» Gå ikke sløv omkring!

   Kan hende er det der vi er? Kan hende det er dette vi må svare på Herrens vekkelsestale – Hvor er du? Jeg er ikke riktig sikker!
   Hvordan kan du være ikke riktig sikker etter å ha hørt den teksten vi stanset for i kveld: «9 Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   Har du sovet i timen? Har dette gått deg forbi? – og enn mer: - fortsetter det å gå deg forbi? Om så er tilfelle, da er jo frelsen et annet sted enn der du er! Du banker på feil dør!
   En sak nå til slutt om den saken med himmelens dør – i en av våre kjente sanger heter det: «Å, tenk eingong når alle fram skal stemna til himlens port, og alle bankar på! Det vert eit syn som ingen no kan nemna, kven skal gå inn, og kven skal ute stå?»
   Det er nok tenkt som en vekkende tale dette, men det er ett ord som blir feil i denne sammenheng – alle. Nei, de troende kommer ikke til noen dør de må banke på, de har allerede kommet gjennom den dør som er åpnet for dem av Jesus deres frelser!
   At noen kommer til en dør de må banke på, indikerer bare at de kommer til en dør som er stengt for dem – evig stengt, for de har gått utenom Han som i Joh 10:9a, sier om seg selv: «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst.»
   Nå vet du det!