Vi som lever i vår tid - det vil si den nye pakts tid - vi ser og måler
alt opp mot nettopp den nye pakt. Hvor står jeg i forhold til den pakt
Jesus innstiftet her på jord. Det kan jo ikke være å forholde seg til
den gamle pakt, når det jo faktisk er innført en ny. Og det av Gud selv!
Ser du dette? Om du ikke ser dette så kommer du jo nettopp under denne
dom, og du er med å peker ut en vei for den ugudelige som ikke fører frem.
Hvilken vei er det så da som fører frem for den ugudelige?
Jo, det har Skriften forkynt oss klart i Rom. 5,6: «For mens vi ennå var
skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» Det er dette
som fører frem for den ugudelige - at det er en som er død i hans sted.
At det er en som har gjort soning innfor den hellige Gud, for alle hans
synder.
Hva vil det da si å være ugudelig? Og hva går vår advarsel
ifra Herren til dem ut på? Å være ugudelig er å være uten troen på Jesus.
Å leve ugudelig er å leve sitt liv utenfor denne tro - utenfor dette håp,
som er gitt ham av Gud. Da begynner det å danne seg nye bilder, ikke sant?
Da ser du ikke nødvendigvis - og bare - rå syndere som velter seg i åpenbare
synder, men også noen av de mest fine mennesker du kan tenke deg. Men
de begår og lever i den største av alle synder - i sin egenrettferdighet
forkaster de Ham som Gud har sendt til verden, og gjør dermed Gud til
en løgner.
Men denne menneskevennligheten, menneskelige kjærligheten
og godheten, denne humanismen, som vi skal være glad for at det ennå er
noe igjen av - kan ikke demme opp for de krefter som arbeider på å ødelegge
mennesket - Guds skaperverk i det hele. Så til tross for at dette er mer
eller mindre til stede, så velter likevel elendigheten inn over oss -
som vi burde se klart i dag. Blir Gudstroen borte åpnes alle sluser for
det onde - eller den onde. En slik kultur vil rammes av straffedommer.
Om ikke Gud selv griper inn med straff, så blir det som Olav Valen-Sendstad
sier i en bibeltime holdt under siste krig - noe slikt som at der hvor
synden ikke lenger påtales og straffes der vil synden selv snart straffe
oss. Og det er vel det vi ser i dag.
La nå det være helt klart for oss, at Gud vil ikke et ugudelig liv, og
heller ikke en ugudelig ferd. Om vi lever i åpenbar strid med Guds ord,
hva sier det om oss? Er ikke det et vitnesbyrd om vår åndelige tilstand?
At Gud ikke vil et slikt liv, det bærer jo Lots dager, og Noahs dager
et klart vitnesbyrd om. Han måtte utslette det. Det står noe om Noahs
dager som jeg stadig kommer i hu, når jeg hører eller ser nyheter i TV,
radio og aviser - hør!: «Men jorden var fordervet i Guds øyne, den ble
full av vold.» (1 Mos 6:11). Ligner det på vår tid?
Men så kommer vi altså til medisinen imot dette - og det er her det ofte
går så galt. Hva skal berge deg? Er det dette å bli et stadig bedre og
gudfryktig menneske? Kan det berge deg?
E.K.
|
Paulus skriver i Fil 2:15-16: «- så dere kan være uklanderlige og rene,
Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant
dem som lys i verden, idet dere holder frem livets ord.»
Hør nå om disse menneskene - hvordan det er fatt med dem:
De er uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn. Det finnes altså ikke
en flekk å klandre dem for, men de skinner tvert imot blant hedningene
som lys i verden. Vi må jo spørre: Ved hva? «- idet dere holder frem livets
ord.»
Her - og her alene - har de selv funnet redningen, og denne
redningen forkynner de for andre.
Hvorfor vil Herren advare den ugudelige - har det noe bestemt
mål? Ja, bare hør: Du skal tale og advare den ugudelige for hans ugudelige
ferd for å holde ham i live! Det er hva Gud vil! Som vi også leser
i Esek 18:23: «Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren.
- Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?» Og i Esek
18:23: «Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren.
- Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?» Og til slutt
Jesu ord om det i Joh 6:40: «For dette er min Fars vilje, at hver den
som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise
Ham på den siste dag.»
Du som er her nå - det er en som vil at du skal leve! Og
Han som vil at du skal leve, Han er den som har det levende vann som veller
frem til evig liv! (Joh 4:14).
At egen rettferdighet ikke kan frelse noe menneske, det ser vi også av
denne teksten: «Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet
og gjør urett, så legger jeg en anstøtsstein i hans vei – han skal dø.
Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd. De rettferdige gjerninger
som han har gjort, skal ikke kommes i hu.» (v.20).
Det er jo som å høre apostelen Jakobs ord: «For den som holder
hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.» (Jak
2:10). En eneste urett og alt er tapt! Jeg spør deg: Tror du det er mulig
for deg å nå frem på denne veien? Men på den annen side - Gud vil at vi
skal leve hellig i denne verden. Ikke noe mindre. Gjøre det som er rett.
Men i det øyeblikk du begynner å tenke og forkynne frelse i dette ditt
liv, har du i virkeligheten slått inn på den ugudeliges vei - og tragisk
nok, i den tro at du gjør fremgang i ditt kristenliv! Men sannheten er
jo da den, at du har forkastet det kristenliv Gud i sin nåde har gitt
deg i sin Sønn!
|