|
Du synes vel at det er harde ord dette? - Og det er det jo også -
det er et domsord over folket, og det er et ord av Ham som sier et
ord, og ingen kan gjøre det om!
Guds ord er en alvorlig sak, enten mennesket vil tro det eller
ikke.
Et alvorlig ord taler Han om dem, og det synes hardt og skremmende
- men som det står: «Lys er utsådd for den rettferdige.» (Sal 97:11).
Så også her. For hvorfor felte Gud denne dommen over dem? Jo, fordi
de ikke ville vise miskunn og barmhjertighet! (v.9). De sto imot dette
som ligger Gud mest på hjertet. Begynner du å se lys da?
Han som har sagt: «Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer» (Matt
12:7), Han er det som taler også her. Denne barmhjertighet drev Ham
til å sende sin egen Sønn her ned som et sonoffer for oss, for at
vi - du! - ikke måtte gå fortapt. - Og Han er så nidkjær Gud,
for denne evangeliets nåde - for at denne evangeliets nåde skal nå
frem til og bli til opplysning for ditt hjerte, at Han endatil sier:
«Om disse» - disipler, apostler, forkynnere og alt Guds folk – «tier,
så skal steinene rope!» (Luk 19:40).
Og så spør du om Han bryr seg om deg!
Det var dette de sto imot, det var dette de forkastet - noe deres
gjerninger vitner om - de var harde og kalde i sitt forhold til hverandre,
fordi Guds uendelige nåde og miskunnhet ikke hadde sluppet til i deres
eget liv. Og så kan vi jo spørre om dette har noe å si oss? Det var
fremmed for dem, de står det imot og vil ikke ha det for nær
innpå seg, da de straks merker at dette vil få konsekvenser for deres
liv. - De ville forbli i sitt eget, det vil si, i synden og egenrettferdigheten.
Derfor lød Guds dom over dem.
Men ikke så med dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli
Guds barn. (Joh 1:12). Hører du det, du som har tatt imot Ham, som
har tatt din tilflukt til den Guds nåde og miskunnhet som er åpenbart
deg i Ham, fordi du ikke har noe annet håp om frelse, og ikke ser
noen annen mulighet eller vei til Gud: Deg har Han gitt rett til
å være Guds barn. Du har fått Jesu Kristi rett! Du «som tror
på Hans navn,» som det står i Joh 1:12.
Tror på Hans navn! Vi tror på et navn! Ikke
på deg selv - ikke på din egen kristendom - ikke på dine gjerninger
- ikke på din åndelighet, men på Hans navn. Og det er et frelsernavn!
Han er den person som Guds nåde og miskunnhet er åpenbart ved.
Engelen talte om denne person og dette navn før Han ble født inn
i verden, og sa: «Du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal
frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1:21). Dette navnet
er altså nært knyttet til det at vi er syndere. Han fikk det
navnet for vår synds skyld. Derfor heter Han Jesus!
Vi har denne i utgangspunktet underlige formuleringen av H.A. Brorson
i en av hans kjente salmer: «Men da du er JESUS blevet.» Hele verset
her: «Å, jeg er en synder stor! Det er all min navneære, bedre kan
det ikke være når jeg hører lovens ord. Men da du er JESUS blevet,
og fordi min skyld du tok, derfor står mitt navn innskrevet deilig
nå i Livets bok.»
Dette navn er det tale om å tro på! Og da skjønner vi jo,
at det ikke er de friske og rettferdige og oppegående som tar sin
tilflukt til dette navn, men de som ikke finner grunn under føttene
i noe av sitt eget, men bare synd, synd, synd!
Disse menneskene vi leser om i teksten vår var altså ikke under
dommen på grunn av de synder de forøvde egentlig, men fordi de avviste
det som kunne omvendt dem fra disse synder, nemlig Guds rike nåde.
Om Gud åpenbarte deg dine synder uten noen annen hensikt enn at du
skulle stå dømt, hva skulle det være godt for? Da kunne Han jo bare
vente til dommens dag. Nei, det har en bestemt hensikt, når du gjøres
oppmerksom på det, nemlig at du skal bli vendt mot Hans nåde og utfrielse.
«Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han
satte mine føtter på en klippe, Han gjorde mine trinn faste,» vitner
David i Sal 40:3. Tror du ikke David hadde strevet og kavet for å
komme seg ut av denne gjørmen for egen maskin, og når
det ikke lykkedes, så ved Guds hjelp - og når heller ikke
det lykkedes, og han bare sank dypere - hva tror du skjedde da? Det
skal du slippe å spekulere på, vi leste det jo nettopp:
«Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han
satte mine føtter på en klippe, Han gjorde mine trinn faste,» Han!
Ved hva skjedde dette i ditt liv? - Ved åpenbaring av dette navn,
ikke sant? - Dette navns innhold og betydning! Han satte mine føtter
på en klippe! Det er altså grunnen som er lagt, og som er fast! Det
er på denne klippe mine trinn er faste! - Det er så lenge jeg får
vandre på den: Guds nåde, miskunnhet og barmhjertighet imot meg, i
Jesus Kristus, vår Herre!
Ta det bort - la meg våkne en morgen og føle og oppleve at Guds
evangelium har sluknet for meg, og jeg befinner meg nettopp vandrende
på gyngende grunn, i gjørmen, med vaklende skritt - engstelig, usikker
og anfektet, med et kristenliv som minner om en visnet plante. Men
så møter Han meg igjen: «Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde
forlate deg! - Jeg er jo den samme ennå, og min fredspakt skal ikke
rokkes! - Kjære menneske, tror du virkelig at jeg vil underkjenne
og forkaste Jesu gjerning og offer for deg?»
|
Og hva skjer da? Jo, da blir all ting lyst igjen! - som han vitner
Per Nordsletten i en sang. Jesus er virkelig vår mat! - Mat for vårt
åndelige (nye) liv! - I Ham har vi liv!
Kjenner du til denne Guds nåde og miskunnhet du? - Eller er evangeliet
bare et ord, en læresetning for deg? - En sann og mektig lære riktignok,
men er den blitt sann og mektig for deg?
Det var dette jødefolket på Sakarjas' tid avviste, og hør dette
forferdelige - hvor forferdelig det låter, og i virkeligheten er,
når du ser det på bakgrunn av Guds nådefulle sinn og dette Hans hjerte
som er fullt av miskunn: «Men de ville ikke akte på det. I sin gjenstridighet
satte de skulderen imot. Sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte.
Sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven
og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere
profeter.» (v11-12a).
Noe vi skal merke oss nøye her: Men de ville ikke! Ville
ikke! Og det eneste Han hadde bedt dem om, det var å vise miskunn
og barmhjertighet mot hverandre.
Hva med vårt folk i dag? Hva er det Han har bedt deg om? - Han
har ikke bedt deg om noe annet enn å ta imot Hans miskunnhet og nåde,
slik som den kommer til uttrykk i evangeliet om Jesus Kristus.
Disse jødene, de måtte da vel se og forstå det, at Han som ber
oss om dette, Han må jo nødvendigvis være slik selv! Han som vil at
vi skal vise miskunn og barmhjertighet, Han må jo være slik selv.
Det står i Rom 3:21, at loven og profetene vitner om Ham!
Det var denne åpenbaring som kunne ha snudd dette jødefolket -
åpenbaringen av Guds nådesinn mot mennesket, slik at de tok sin tilflukt
til det. Det har aldri vært noen annen frelsesvei på denne vår
falne jord!
«Og Herrens ord kom til Sakarja,» leser vi her. (v.7). Kanskje
har Herrens ord kommet til deg nå? - Og det lyder slik: Ta din tilflukt
til Guds miskunn og barmhjertighet, åpenbart deg i ordet om Jesus,
mens det ennå heter i dag!
Det er ingen tid til å hvile i sitt eget lenger da! - Det gamle
vesen, som Skriften kaller det - men det er tid til å søke hvilen
i Ham!
Skriften sier: «Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og
Kristus skal lyse for deg!» (Ef 5:14). Altså, ikke: Våkn opp til alskens
gjerninger og aktivitet, men til Kristus, til Kristi lys!
Kom til meg! sier Han.
Det er som om Herren sier i disse vers hos profeten her: Når dere
gjør alt dette onde, uten anger og bekjennelse, uten å ville se og
høre og uten ønske om- og trang til omvendelse, da må dere vel forstå,
at det vitner om at dere er skilt fra meg og mitt sinnelag - som er
miskunn og barmhjertighet! Skjønner dere ikke da, hvor langt
bort dere er falt?
Ikke dette at vi faller i synd - for hvem er uten synd? - men dette,
at vi ikke ønsker, det vil si, begjærer, noen forandring.
Er du fornøyd med et stillestående kristenliv? - Er du fornøyd
med en kristendom som verken stikker, tukter eller trøster, men overlater
deg i en sløv ro og sikkerhet? Eller er det noe der i deg som higer
etter liv? - Noe som kan ta bort angsten og dommen i samvittigheten,
som synden fører med seg?
«Kom!» sier Han da. «- Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling
vin og melk!» Hvem er det da Han kaller på? - Jo, «dere som tørster
og dere som ingen penger har!» (Jes 55:1). Du som ikke har noe å
betale med!
Er det deg dette? Du har nettopp ikke noe å bringe Ham, ikke engang
etter de mange år som kristen. - Like fattig for Ham i dag, som den
første dag, når du ser sant på deg selv. Men, å du, hvor rik
du egentlig er! - det kan bare himmelen måle! - Kom! sier Han
også i dag. Det er tørsten din, jeg vil ta meg av.
Det er vel slik for deg, tross all skrøpelighet og tross alle nederlag
- eller la oss vel heller si, nettopp derfor - at det er ett du iallfall
ikke kan miste: Jesus!
Selv om du måtte se på deg selv og si: Mine gjerninger og hele
mitt liv vitner om, at jeg er fremmed for livet i Gud - nådelivet
- så har Han vist deg én eneste vei: «Jeg gav min eneste Sønn, Jesus
Kristus, i ditt sted!»
Gud være lovet for det! Noe annet kunne ikke ha frelst noen av
oss - men nå vitner selve himmelens Gud om tilstrekkeligheten av dette
Jesu Kristi verk, idet Han reiser Ham opp fra graven og setter Ham
ved sin høyre hånd. Alt for din skyld!
Fest ditt øye på Jesus! - be om det! Da vil det bli
oppfylt på deg, det jeg har satt som en oversktift på
denne talen - du vil få se Hans miskunnhet!
|
Søndag
før pinse
