Det er jo ytterst tragisk, det vi leser her. Men det er sannheten! Det er sannheten om mennesket - og det er sannheten om menneskets forhold til Gud, sin Skaper. Sannheten om hvorfor vi ser en lidende verden, full av ondt, sykdom, synd, død. Mennesket falt for Satans løgn. Du kan si det falt i løgnen, ble fanget av løgnen og ble derfor liggende i løgnen, og løgnen fører død med seg likesom sannheten fører liv med seg.
   Det hørte ikke lenger hjemme i Paradis - i Guds hage. Det ser vi av det at de ikke bare ble drevet ut av hagen, men hør!: «Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte Han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.» (v.24).
   De hadde også mistet det åndelige lyset, det åndelige synet de hadde før fallet. Eva hadde fått med seg av Herrens tale at det skulle fødes en frelser, en som skulle gjenopprette det som hadde gått galt for dem - men typisk for det falne menneske tolker hun det helt feil. I det første vers av neste kapittel leser vi om Kains fødsel: «Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.» (1 Mos 4:1). «Fått en mann ved Herren.» Det kan også oversettes: «Det er Herren!» Hun trodde altså at det som så lenge etter skulle skje ved Maria, nå var skjedd - at hun hadde født Herren.
   Hvor feil det var, det ser jo vi, som vet at hun tvert imot fødte historiens første morder. Ikke en som gav liv, men en som tok!
   Denne Evas forvirring i forhold til det åndelige har så fulgt menneskeslekten gjennom alle tider. Som en følge av denne forvirring har vi fått de utallige religioner.

   Det er svært så om å gjøre for mennesket å bli frelst. Frelsesvilje. Men på sin egen vei - noen ved vitenskap, andre ved åndelige øvelser av forskjellige slag, fordi de tror - som vi ser som en direkte følge av fallet - at de har denne evnen i seg. Det gjelder bare å trykke på de rette knappene, om vi skal si det slik, og atter andre ved egen forestilling om en eller annen guddom, som nok vil frelse dem, om de bare ter seg som denne guddommen vil.
   Mange lever jo sitt såkalte kristenliv på denne måten - hvilket ikke er noe kristenliv, men ren trelldom under lovens vilkår. Alt bare forskjellige avskygninger av den samme villfarelse - forsøket på å frelse seg selv. Guds ord sier det slik: «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei.» Ser du frukten av fallet her? Av djevelens bedrag. «Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» Dere vil bli!

   Da skal du få møte en annen frelsesvilje, en som er langt, langt større og mer inderlig enn vår noen gang kan bli. Du møter den allerede på fallets dag: «Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval.» (1 Mos 3:8).

   Solen fikk ikke gå ned den første dag, før Herren kom til dem i deres nød, med frelsesbudskapet.
   Du skal få se denne snarheten, etter å komme oss til hjelp, også i det vi nettopp leste fra profeten Jesaja: «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei.» Og så får du ikke tid til å fordøye det skikkelig engang, før det lyder videre: «Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme Ham.» (Jes 53:6). Det rammet Jesus i ditt sted!

E.K.

   Denne Guds omsorg for det falne mennesket ser du også uttrykk for i det vi leser i teksten vår her: «Og Gud Herren gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem.» En skapning måtte late livet for at de skulle bli kledd. Et forbilde på Ham som skulle komme og lide i vårt sted - som vi leser om det her: «- du skal knuse Hans hæl.» (v.15b). «Såret for våre overtredelser,» som vi leser det i Jes 53:5.

   Hvorfor kom Jesus til verden, denne julenatt for mer enn to tusen år siden? Et enkelt svar på det: Guds frelsesvilje! Det er dette også du må begynne å få åpnet øynene for, om du skal få del i denne frelse: Guds frelsesvilje! Det er det som blir oss til frelse, at Gud vil - eller at Gud ville. Denne frelsesvilje er åpenbart deg i Jesus Kristus, fra Hans krybbe til Hans grav, til Hans inntreden i himmelens helligdom igjen - hvor Han først kom fra.
   Hør hva som sies deg om Hans inntreden i himmelen - kan hende Kristi himmelfartsdag da blir en virkelig høytidsdag for deg: «Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» (Hebr 1:3).
   Du som vil bli frelst - hørte du ikke hva som ble forkynt deg her? «Han har fullført renselsen for dine synder!» Har fullført! Det er din frelsesgrunn!
   Ja men, jeg ser jo stadig synd i meg! Ja, det er derfor det måtte skje på denne måten - ved renselsen i Hans blod! Ved en løsepenge som ble betalt for deg! Du blir aldri uten synd ved noe annet! Du skal få tro at du er ren for Gud ved Hans blod - ved Hans soning, og på det grunnlag skal du få stille deg til disposisjon for Gud med frimodighet - til tross for alt hva du måtte oppdage og se i ditt eget hjerte. Om det er svart som selve natta!

   Du kan høre så mye: Om du bare vil, så ...! Ja, det sier Guds ord også - men problemet er jo at vi mennesker ikke vil! Når vi vil, så vil vi på vår måte. Det vil jo si, at vi ikke vil som Gud vil - og det blir det jo ikke frelse av!
   Så fant Herren en annen vei til frelse for oss - Han åpenbarer oss sin frelsesvilje, gjennom den konkrete handling, at Han selv stiger hit ned og soner våre synder.
   Se det nå! Se det jul, påske og pinse! I jula kommer Han hit ned. Lar seg føde inn i slekten som en av oss, dog uten synd. I påsken soner Han vår synd som det lyteløse Guds lam, etter å ha levd et liv i vårt sted i fullkommenhet etter Guds lov, og i pinsen gir Han oss den åndelige visdom, som ikke er av oss, men av Guds Ånd. Vi fikk Ånden - ikke for å fullføre djevelens verk, at vi skulle gå omkring her på jord, som noen småguder i oss selv - men for at vi igjen skulle kunne kjenne Gud rett. Det som gikk tapt i fallet.

   Det jeg ville med dette, var å peke på den frelsesvilje som berger deg. Det er ikke din, men Hans! Se det nå! Det sies i Jobs bok: «Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!» (Job 37:14).
   Hva er det vi leser i Sal 118:23: «Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» Underfullt! Guds under! Gi akt på Guds under!
   At du skal kunne oppnå himmel og salighet ved noen egen gjerning, egen åndelighet, egen tro eller hva du måtte komme på, det er under du aldri vil få se oppfylt - men Guds under, det er allerede oppfylt! Takk Gud for det!