For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Nyttårsdag / Jesu navnedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Offeret!

Esra 3:1-6; 10-13

   1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn hadde slått seg ned i sine byer, samlet folket seg som én mann i Jerusalem. 2 Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i Guds mann Moses' lov. 3 Så reiste de alteret på dets gamle sted, enda de var redde for de folk som bodde der i landet. Og de ofret på det brennoffer til Herren, både morgenbrennoffer og kvelds-brennoffer. 4 Så feiret de løvhyttefesten, slik som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag etter det fastsatte tall og på den måte loven befaler, hver dag de offer som var foreskrevet for den dagen. 5 Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høytider, og likeså hver gang noen kom med et frivillig offer til Herren. 6 Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren, alt før grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
   10 Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, ble prestene stilt opp i fullt skrud med trompeter, og de levitter som var Asafs etterkommere, med cymbler. De skulle lovprise Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet. 11 De sang lov og pris for Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer til evig tid. Og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus. 12 Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene - de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så dette huset bli grunnlagt. Men mange jublet høyt av glede. 13 Folket kunne ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt, for folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.

   Vi skal ikke gå så mye direkte inn på detaljene i teksten her – det også, men også hvor dette førte meg hen.
   Det som fascinerte meg, eller som jeg ble særlig oppmerksom på, for å uttrykke det slik, det var disse hjemvendte israelittenes veldige iver etter å komme i gang med de ofringer Herren hadde pålagt dem. De fikk opp et alter til å bringe offer på før de engang hadde begynt på grunnvollen til det nye templet, som vi leser det her i teksten: «Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren, alt før grunnvollen til Herrens tempel var lagt.» (v.6).
   Offeret er det sentrale, offeret er det ene nødvendige, som Jesus sier i disputten med Marta, hun som anklaget sin søster Maria som hadde satt seg ved Jesu føtter for å høre Ham. Du kjenner nok historien fra Luk 10. «- ett – ett - er nødvendig, sier Jesus der. (Luk 10:42). Nemlig offeret!
    Vet ikke om det er gått opp for deg, at det er nettopp hva Jesus er – offeret? Hvis ikke så mangler du ennå et vesentlig innsyn i frelsesbudskapet!
   Den samme Maria som satt ved Hans føtter er også den som kom og knuste alabastkrukken for å salve Ham til Hans gravferd, som det står i Matt 26:12.
Hun så altså Jesus som disse hjemvendte israelittene – iallfall de som var vakt ved Guds Ånd – så offeret på alteret i det nye templet. Det var altså ikke templet – bygningen i seg selv – som betydde noe, men offeret som ble bragt der, det som forårsaket at Herren var der – at Hans navn bodde der.
   De så Jesus – Guds offer – i disse ofringene og ble frelst ved det de så. Da betydde det lite hvordan huset så ut, vet du.
   Men merk deg nå disse som gråt over at dette nye huset ikke var like stort og prangende som det gamle. De var opptatt av dette som var stort i menneskers øyne – øynenes lyst – mens Herren selv og enhver som var opplyst og født av Ham, var opptatt av offeret.
   Enn du – vil du ikke heller komme til det lille uanselige bedehuset der oppe i skogkanten, hvor Herren selv gjester sine, fremfor et stort kunstferdig utført bygg i sentrum? Da vil kan hende noen som ikke får dette helt på plass i sitt indre ønske å være litt morsomme og si: Hvorfor ikke begge deler? Og de ser ikke at de ved det åpenbarer at de fremdeles henger fast ved og preges av denne verdens ånd.
   Nei, disse som så bakenfor – nemlig det offer på alteret som behaget Gud – de brydde seg ikke om husets lite prangende ytre – de jublet over det de var vitne til.
   Guds sanne navn var åpenbart i disse offer, for dem som hadde fått sine åndelige øyne åpnet ved det som skjedde der på alteret. Hans navn!
   Jesus sier i sin yppersteprestelige bønn i Joh 17:6a: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden.»

E. K.

   Åpenbart Guds navn! Altså hvem og hvordan Han i virkeligheten er! Han sier det så presist i denne nyttårssangen Bernhard Fjærestrand: Hans navn skal kalles Jesus, og så må du legge øret til: - Det er et frelsernavn.
   Frelsernavn! Sies det noe like ut om det i Skriften? Ja, en engel taler til Josef i Matt 1:2, og sier: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Et frelsernavn! Offeret!
   I Joh 17:3, kan vi lese Jesu ord: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus.»
   Det kan også leses, ved Ham du utsendte, Jesus Kristus. Eller hør du!: Ved Ham som ofres! Ved Guds Lam!

   Ser du nå, hva ofringene betydde for de sanne israelitter? Det samme gjelder i dag – for de sanne israelitter både av jøder og hedninger – det er offeret som betyr noe, ja, alt – mens disse som ikke har nådd inn til sannhetens kjerne ved Åndens opplysning i Ordet, de er ennå opptatt med sine ofringer, nå som den gang!

   Du, et spørsmål her mott slutten: Er du blant dem som er fornøyd med å være blant den lille flokk som Herren kjennes ved, eller er du blant dem som gjerne reiser over hav og land for å få tak i noe større og mer prangende?
   Har du ikke opplevd det, på et enkelt og temmelig uanselig møte i det ytre, har du sittet og tenkt: Å, om mange kunne vært her i kveld og hørt og opplevd denne åndskraft i Ordet! For Jesus var der! Da er det også gått opp for deg at vi har ikke behov for det som er stort i verdens øyne, men nettopp dette – at Jesus kommer iblant oss og gjør Ordet om offeret levende – da er du rede inn i dypet av ditt hjerte til å like inn i himmelen der og da, tross alt som hefter ved deg. Det er offeret som gjelder! Det er denne tro, denne sannhet Herren vil ha inn i det innerste av ditt hjerte, visdom i hjertets dyp! (Sal 51:8).
   «Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye Hans navn!» skriver salmisten i Sal 34:4. Og nå når du kjenner Hans navn og Hans navns betydning – for det gjør du vel? – da ser du noe helt nytt i disse Skriftens ord.

   «Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren, alt før grunnvollen til Herrens tempel var lagt.