Her forutsies at en meget spesiell skal komme til verden - en som menneskene ikke uten videre skal forstå seg på, for Han er to ting på samme tid. Han er Gud og menneske - Han er et menneske som oss, og likevel ikke som oss. Derfor beskrives Han som «et tegn som blir motsagt.» (Luk 2:34). Tenk bare på det tegn som beskrives her: Han skal fødes av en jomfru! Dette har Gud selv gitt som et tegn til oss - det må du merke deg! Og nå vil de ha dette tegnet ut av Bibelen, de som nå oversetter den til vårt språk. De som skulle veilede folket, villeder dem i stedet - og det er jo for så vidt ikke noe nytt under solen.
   Nå skal det ikke hete jomfru lenger, men ung jente. Det er da vel ikke noe tegn, at en ung jente får et barn! Tegnet er jo at dette skjer imot naturens orden - som vi også ser det med Saras fødsel av Isak, løftessønnen, han som i dette altså var et forbilde på Jesus. Det var ingen forutsetning for unnfangelse og fødsel hos Sara. Det var altså virket av Gud!
   Rører vi ved noe i Skriften - det vil si, setter vårt inn i stedet for det som er av Gud, så raser så mye annet også. Forbildene blir meningsløse for eksempel.
   At det virkelig var tale om en jomfru, og dermed en underfull unnfangelse og fødsel, det kommer jo også frem av Marias spørsmål til engelen som brakte henne budskapet fra himmelen. - Vi leser denne teksten Maria budskapsdag hvert år, hvor hun spør: «Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?» (Luk 1:34). Her vitner hun jo selv om, at hun er jomfru!
   Ser du hvordan det sammenfaller med profetien? Dette er Herrens tale til oss, deg og meg, om at denne som nå skal fødes, det er Ham jeg har talt om ved profeten Jesaja. Det er ingen tilfeldighet at Maria åpenbarer dette i sitt spørsmål. Og så får hun umiddelbart svar på dette: «Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.» (Luk 1:35).
   Apostelen Johannes skriver i slutten av sitt evangelium: «Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i Hans navn.» (Joh 20:31).
   Liv i Hans navn! Han er sendt deg til liv ifra Faderen, som vi leser i 1Joh 4:9, at Gud har sendt sin Sønn til verden - og hør da! - for at vi skal leve ved Ham! Ved Ham!
   Det er skrevet ned for din skyld! For at du skal ha evig liv ved det som meddeles deg der! Begynner det å gå virkelig opp for deg, da tukler du ikke med det.
   Hun skal gi Ham navnet Immanuel - Gud med oss! Det er jo nettopp hva Gud er i Jesus Kristus! Han som kom for å være vår frelse!
   Være vår frelse, ja. Å du, hvor mye mennesket har rotet det til, når det gjelder vår frelse. Du må gjøre slik og slik. Du må oppleve dette og hint. Du må omvende deg på denne måte osv. i det uendelige nærmest. Hva sier Guds ord? Han er vår frelse! Han er!

   Så ser vi denne andre teksten vår, fra Jes 61. Det er jo nettopp den teksten Jesus hentet frem i synagogen i Nasaret - de livsalige ord, som folket gav Ham vitnesbyrd for. (Luk 4).
   Hele veien tales det om at mennesket skal få noe annet i stedet for hva det har. I stedet for! Ikke i tillegg til! Jesus kom ikke for å foredle noe vi allerede har, men for å gi oss noe vi ikke hadde - nemlig selve livet, det evige. Det er det vi mangler! Dette er blitt gitt oss gjennom soning og forlatelse. Du forstår at grunnen til at du i utgangspunktet er uten dette liv under Guds evige dom, er synden som bor i deg!
   Det står i 1 Joh 5:11: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.» Da må du høre godt etter, hva som i virkeligheten blir sagt her: Gud skal ikke gi oss evig liv - nei, Han har gitt oss evig liv! Og da vil det jo være et naturlig spørsmål: Hvor er dette livet Han har gitt oss? Dette liv er i Hans Sønn, hører vi. Hører du hva som er gitt deg - nettopp deg - i Jesus? Men da må jeg få tak i Jesus, tenker du. Hvordan skal du nå få det til? Nei, du må høre! Dette liv er gitt deg i Ham! Gud har gitt deg dette liv i Ham! Hører du? Derfor kan vi også lese disse ord hos nettopp profeten Jesaja: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.» Og hva er det så du skal høre for at din sjel må få leve? «Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.» (Jes 55:3).

E.K.

   Jeg vil opprette en evig pakt med dere! Hør nå hva Jesus sier idet Han innstifter den nye pakt: «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok Han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» (Luk 22:19-20). Hos Matteus lyder siste del slik: «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matt 26:28).

   Hørte du pakten du skulle bli frelst ved? Et legeme som gis for deg, og et blod som utøses for deg til syndenes forlatelse. Hvor er du i dette? Du er jo bare en tilskuer, som hører om hva en annen gjør for deg, ikke sant?
   Går det an å bli frelst på denne måten? Ja visst! Det er også eneste måte å bli frelst på! Men det krevdes at en annen enn du både var i stand til og villig til å betale prisen. Og Jesus både kunne og ville! Så er du altså frelst da!
   Men det står om noe underlig i Hebr 10:38-39: «Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Unndra seg til fortapelse! Man kan altså i sitt indre - i sitt hjerte trekke seg tilbake fra dette budskapet. Det er å unndra seg. - Man angriper det ikke aktivt, men passivt - man viker bort fra det! Og om man gjør det, da unndrar man seg altså til fortapelse!
   I dette ligger jo da blant annet dette, at det ikke er gitt oss noe annet til frelse. Som Peter vitner for det høye råd i Jerusalem: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4:12).

   Så leser vi da til slutt, hva de skal kalles disse - i utgangspunktet elendige - som av Herren har hørt et godt budskap - som av Ham har fått forbundet et sønderbrutt hjerte - disse fangne og bundne som har fått frihet og frigjørelse - som har fått utropt et nådens år fra Herren og er blitt trøstet i sin sorg - ja, har fått hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. Hva kalles de? De skal kalles rettferdighetens terebinter! (v.3).
   La oss stanse litt for det til slutt. Terebinter er symbol på styrke! Styrke! Er det slik du opplever deg selv som kristen? Nei, sier du kan hende - jeg er så uendelig svak! Ja, men det er jo nettopp da en kristen er sterk. Ikke når han opplever seg sterk, men tvert imot, når han opplever seg svak. «For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» vitner apostelen Paulus. (2 Kor 12:10).
   Det er nok en hemmelighet for svært mange kristne dette. Derfor går de og venter på å bli sterke i seg selv - og derfor blir også mange forført av falsk forkynnelse om disse ting. Hvordan kan dette ha seg, at han er sterk, når han er svak? Det er jo et paradoks! Jo, for da har han mest bruk for Jesus - og da får Jesus virke i og gjennom ham. «Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!» skriver han til sin venn og medarbeider Timoteus. (2 Tim 2:1). Sterk ved nåden! Ser du det?
   Hva er da rettferdighetens terebinter? Om en mann som het Josef hadde fem sønner - da var de Josefs sønner, ikke sant? Disse er rettferdighetens terebinter! De er av den rettferdighet som er av Gud! De er rettferdiggjort av tro på den Herre Jesus, lever i det, og er sterke ved det. Ved det! Det er den rettferdighet profeten Jeremia vitner om i Jer 23:6: «I Hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.» Er ikke det en underlig rettferdighet? Vår rettferdighet er en person! Vår rettferdighet er Gud selv! Dette er det som er gitt oss i denne jomfruens sønn, som profeten vitner om for oss her.
   Gud gi at vi får ånde og leve i dette!