Det er Herren som instruerer Moses om, hvordan han skal lage til de forskjellige ting som skal brukes i gudstjenesten osv. Og nå er Han kommet til nådestolen! Hør på det uttrykket, og smak gjerne på det lenge og vel - nådestolen! Det er et begrep av Herren selv. Det er ikke noe mennesket har funnet på.
   Mennesket ble drevet ut av Paradisets hage, på grunn av synden som var kommet inn i det - men det drev ikke nåden ut av Guds hjerte! Han forble den samme! Ja vel, og hvordan er nå Han? Det er åpenbart i verden på et sted som heter Golgata! Se på det som skjer der, da ser du nåden i Guds hjerte. Går det an å se Guds nåde? Ja visst - du ser den der!
   Johannes skriver om dette i sitt brev: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh 4:9-10).
   Hva er det du ser i dette? Du ser Guds nåde åpenbart! Du ser Guds nåde utfolde seg! Han tar synderens sted, så vi må få leve! «- for at vi skal leve ved Ham,» leser vi. Legg nøye merke til det! Ved Ham! I dette verk av Guds nåde er livet tilveiebrakt for oss alle - men ikke overhodet utenfor dette verk, denne Jesu Kristi gjerning i synderens sted.

   Og hør hva som sies av Herrens munn, når denne nådestolen skal dannes, så Israel må se: «Så skal du lage en nådestol av rent gull.» (v.17). Av rent gull! Altså, først av alt - av det edleste metall! Det beste! og så - rent! Rent gull! Det vil si - ikke iblandet noe annet! Det er forkynnelse i dette! Evangeliet må stå alene! Blandes det aller minste i det - da har du ikke lenger med Guds evangelium å gjøre! Da er det ikke Guds kraft til frelse i det! Da er det hva Paulus kaller et annet evangelium (Gal 1:6) - og legger straks til: «- skjønt det ikke finnes noe annet.» (v.7). Nei, det er jo klart: Evangelium betyr jo det gode budskap - og det fra Gud - Guds gode budskap. Og det finnes ikke to!

   Hør hva apostelen videre vitner om det budskap han hadde mottatt fra Herren selv, for å forkynne det for syndere: «Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.» (v.11). Nei, det er Guds verk! Det er rent gull!

   Det er fint å høre Paulus omtale dem som sine brødre. Brødre og søstre i troen! Brødre og søstre i Herren! Han kaller dem altså ved det, Jesu brødre og søstre!
   Hvordan kan jeg arme synder få tro noe så stort, som å være Guds bror! Er ikke det ufattelig? Jo visst, er det ufattelig. Men det blir jo ikke mindre sant av den grunn.
   Hvor og hvordan skjer dette! Hvordan skjer - og hva forårsaker - denne forunderlige transformasjon, at en synder og ugudelig blir en hellig skapning?
   Hør nå, når Moses får i oppdrag å danne denne salige tingest, som av Gud får betegnelsen nådestolen - hva skal den tjene til i forholdet mellom Gud og synderen?: «Og jeg vil komme sammen med deg der.» (v.22). Der! Der vil jeg møte deg! Der kan du møte meg! Der hvor nådestolen er mellom oss!

   Ser du da hvilken salig ting nådestolen er? Den er i seg selv ordet om Guds uforskyldte nåde. Et vitnesbyrd om at Gud vil skape et sted, hvor synderen kan komme til Ham og leve! Gud vil gjøre det!

E.K.

   Du kan ikke opprette et slikt sted! Det er nettopp hva alle verdens religioner er et forsøk på - å opprette et slikt sted. Men det er fåfengt! Mange lever dessverre også sitt såkalte kristenliv her i denne trelldom under loven og egne tanker og forestillinger. Men det er jo slett ikke noe kristenliv, men et forferdelig bedrag! Det er mennesket som forsøker å utrette det bare Gud kunne utrette!

   Hør hvordan Guds ord setter opp for oss lovens og evangeliets vei i Hebr 7:19: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
   Ser du nådestolen som Moses fikk i oppdrag å danne her? «Jeg vil komme sammen med deg der.» «- et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» Et håp ved hvilket vi kan - vi kan - nærme oss Gud!
   Hør hva loven ikke kunne: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.» Til fullkommenhet! Det vil jo si, det som kan bestå for Gud! Og altså, i og med det er satt opp i motsetning til evangeliet, vil jo det si, at evangeliet nettopp fører til fullkommenhet! Til at du kan bestå for Gud! Her møter vi igjen det rene gull!

   Hvor finner vi denne nådestol, med disse salige virkninger, i dag? Skal vi grave etter den i en eller annen ørken nede i Midt-Østen? Nei, hør hva Ordet forkynner: «Ham (Jesus) stilte Gud til skue i Hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi Han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort.» (Rom 3:25).
   Du finner den på Golgata! I Hans blod! «Blodet som virket så kraftig hos Gud, At Han lot seg evig forsone.» Du må gjerne høre det ordet av Rosenius til du begynner å høre himmeltonene i det: «- lot seg evig - evig - forsone!» Gud er evig forsonet! Ved hva? Ved dette dyrebare Lammets blod!

   Hvordan skal jeg leve som en kristen? Det kan du få mange svar på i dag også - og de fleste fører deg like til loven! Men du skal leve med blikket festet på dette Guds lam! Det er ikke noe annet i denne tilværelsen som kan bære navnet kristenliv, enn det som flyter av evangeliet - av Jesus!    Men hvordan skal jeg forholde meg til verden, til det som er synd? Ja, det får du jo spørre Guds ord om, i hvert enkelt tilfelle, men det er jo ikke livet i seg selv dette. Et slikt sinn som i sannhet spør etter hva som er rett for Gud, det kan bare flyte av evangeliets ånd! Ellers så blir det ren skjær fariseisme! Menneskets forsøk på å blande det edleste av alle metall, det rene gull, med noe som er mindre edelt!
   Jeg vil spørre deg som måtte holde på slik: Hvorfor er du ikke fornøyd med det beste? Ja, svaret på det er ganske så enkelt: Fordi du er en vantro synder!

   Det kunne vært sagt så mye mer ut fra den teksten vi har stanset for, men vi må begrense oss. Bare noe til sist her - han skulle også dreie noe mer av rent gull, nemlig to kjeruber, og hør hva som sies om dem: «Du skal lage to kjeruber av gull.» (v.18a). Også de skulle være av gull - og så sies det noe viktig om dem: «Dere skal lage kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den.» (v.19b). I ett med nådestolen! I ett med! Disse hellige, himmelske skapninger skulle være i ett med nådestolen - for det er nemlig hva de er! Hele himmelen er ett i vitnesbyrdet om nådestolen - om evangeliet - om det som skjer ved Jesus Kristus, fra vugge til grav, til Hans inntreden i himmelens helligdom. Da er det vel på tide at vi blir det også!

   Herren åpenbarer seg til frelse - i nådestolen!