«- så du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje.» (v.14b).
   Av dette kommer det som kalles høsttakkefest. En rik høst skyldtes Herrens velsignelse, og så holdt de takkefest. Herren minner dem også på dette, da det går dårlig med dem som folk: «Dere sår mye, men høster lite i hus. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men slokker ikke tørsten. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener for lønn, får lønnen i en pung med hull i.» (Hag 1:6).
   Her er det ikke engang tale om mangel, så ille at de ikke har noe å spise, drikke og kle seg med - for det har de - men det gir ikke det forventede utbytte. Det metter ikke. Det blir likesom ikke noe ut av det.
   Jeg for min del kan ikke unngå å trekke en parallell til vårt land i dag. Et land som forfaller på stadig flere områder midt i sin rikdom.
   «Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til,» vitner Skriften for oss. (Ordsp 10:22). Har et folk glemt det - og det har det norske folk - det vil si, vi - åpenbart gjort. Så får det konsekvenser, som det fikk for vårt forbilde, Israel.

   Det er to ting vi skal merke oss særlig i denne teksten. Først: Beskrivelsen av dette som vi må ha lov til å kalle vidunderlige landet. Det kjennetegnes ved at alt ligger ferdig for dem der. De behøver ikke svette for å bringe noen grøde ut av det landet, det er bare å gå ut og høste. Det flyter med melk og honning, leser vi her. (v.9). Det er helt annerledes enn det land de ble ført ut av - der de var i fangenskap. Når Herren vil minne Israel på sin velgjerning her, sier Han: «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.» (2 Mos 20:2). Dette gjentas mange ganger og mange steder i Skriften.
   Trellehuset! Det skal vel vanskelig gjøres å forbinde noe positivt med det begrepet. Et sted hvor du er trell, og virkelig må svette for føden med andre ord.
   I Egypt måtte de trå vannhjulet for å pumpe opp vann fra Nilen (v.10) - mens det landet de nå drar inn i drikker vann av himmelens regn. (v.11). Det var et land under konstant overvåking av Herren selv - som vi leser i Hans ord til dem her: «Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.» (v.12).

   Men så er vel alt fryd og gammen? Landet er jo gjort i stand for oss av Herren selv! Landet er fullkomment! Men så er det altså en hake ved det. Et fullkomment land, krever et fullkomment folk! En fullkommen, hellig Gud, krever fullkomne og hellige barn! Som Jesus sier til sine disipler: «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.» (Matt 5:48).
   Fullkomne! Ikke noe mindre. Så kan du jo prøve deg selv på det - om det er noen selvfølgelighet i dette, at du skal til himmel og salighet!
   Du ser, etter at Herren har talt til dem om det herlige landet de nå skal få flytte inn i, kommer dette: «Dersom dere nå er lydige mot mine bud som jeg gir dere i dag, og elsker Herren deres Gud og tjener Ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.» (v.13). Et dersom som velter alt for oss! Prøv deg bare på dette: «- elsker Herren deres Gud og tjener Ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.»
   I Sal 15, kan vi lese: «Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? 2 Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet, som taler sannhet i sitt hjerte. 3 Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær. 4 Den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren. Den som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord. 5 Den som ikke låner ut sine penger mot rente, og som ikke tar bestikkelser mot den uskyldige. - Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet.»

   Kort sagt: For å bo i Herrens telt, og bygge på Hans hellige berg, må jeg være fullkomment rettferdig og hellig!
   Det er jeg jo ikke! Jeg er tvert imot en synder som stadig faller. Det vil si: Jeg er fortapt!

E.K.

   Har du ikke sett det vi nå har talt om, da undrer jeg meg på hva slags evangelium du holder deg til! For her ser vi riktignok en deilig hage - som Luther også skrev om i den fine barnesangen vi sang på skolen, i min tid der: «Jeg vet en deilig have -» men porten inn blir for trang for oss! Vi har ikke det som skal til for å kunne bestå der. Vi har fremdeles det som en dag drev oss ut av denne hagen - nemlig synden!

   Det er sant at jeg er ufullkommen og full av synd. Men Skriften åpenbarer noe forunderlig for meg - jeg er samtidig det absolutt motsatte også, på samme tid. Hør bare hva apostelen Paulus forkynner de troende: «La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn.» (Fil 3:15).
   Her taler han til noen han kaller fullkomne!

   Jeg sa nettopp at jeg ser meg fortapt, når jeg står foran denne trange porten - den blir virkelig for trang, det er ingen mulighet for at jeg skal slippe igjennom der. Fortapt! Marius Giverholt skriver i en sang: «Da en ugudelig jeg bleven var, Utfattig sjel som intet i seg har, Da fikk jeg se det blod på korset rant, Og legedom for sjelesmerten fant.» Og Fredrik Wisløff: «Jeg var fortapt og så ingen vei, Da så jeg blodet, ja blodet!»
   Har du sett dette som de så? Nå skal jeg vise deg det, idet du hører Jesu egne ord: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk 19:10). Det som var fortapt! Hørte du det? Ikke det som var i orden, men det som var ødelagt! Som ikke kunne berge seg selv!

   Du så, det krevdes en fullkommen lovoppfyllelse for å kunne bli værende i dette landet, som Herren hadde gjort i stand - og vi ser hvordan det gikk med jødene. Det endte med en utdrivelse av dette landet igjen, i fangenskap til Babylon - et nytt trellehus! Og siden spredt ut over hele jorden, helt inntil vår tid! Og Jesaja blant annet, åpenbarer årsaken til denne ulykken: «Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret?» (Jes 53:1).
   De trodde ikke evangeliet om Guds Sønn, Guds lam, men holdt seg til lovgjerninger. Det vil si, sin egen oppfyllelse av loven. Men som vi ser - og de er fremstilt som et forbilde for oss - så ble den porten for trang for dem.
   Hør dette ordet av apostelen Paulus - her beskriver han klart, hva målet for hans oppgave var: «Og Ham (Jesus) forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol 1:28). Fullkomment i Kristus! «Skjult med Kristus i Gud!» som vi kan lese det i Kol 3:3.

   Hvor har vi denne nødvendige oppfyllelse av loven da? Det åpenbarer Jesus idet Han sier: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» (Matt 5:17).
   Oppfylle loven? For hvem? For sin egen del? Hadde Han noe behov for det? Nei, men det var noen som hadde behov for det - nemlig du og jeg. Han gjorde det for oss! Der har du det du trenger for å bli værende i landet. Og én ting du må merke deg nøye - det er eneste grunn! Det er hva Ordet kaller Nåden! Nåden i Kristus Jesus!
   Og så skal du ikke inn i dette landet for å jobbe, men for å få! Få det du er i så stort behov av, og få noe å gi til andre. Disse to ting henger sammen. Det er som en sa: Det er den ene tiggeren som opplyser den andre om, hvor det er mat å få! Og det er nettopp hva jeg har gjort nå! Kom, sier Herren, for alt er ferdig! (Matt 22:4).
   Alt er ferdig! Og da er ikke Hans utsendinger, sendt ut med noe annet budskap. Hører du det, så har du ikke med noen Herrens utsending å gjøre, men nettopp en falsk profet, om han så ellers taler aldri så vel om Gud og gudsfrykt. Det et sted alt er ferdig - i en person, nemlig Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Herre! Men der er det også fullkomment ferdig! Fullkomment fullbrakt!