|
Vi skal stanse kort for det siste vi hører i teksten
vår, for å oppheve en misforståelse som er svært utbredt. Hør!: «Han
skal ikke glemme pakten med dine fedre som Han stadfestet med ed.»
Da vil mange si: Dette gjelder jo da kun Israel
og ikke hedningene. Da må du først stanse for hva denne pakten med
Abraham i virkeligheten innebærer. Hør nå bare - og dette gjentas
fem ganger i 1 Mos 1: «Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.»
(1 Mos 12:3b).
Du hørte vel det samme som meg? Alle jordens slekter!
Med det som utgangspunkt vil du finne det samme utover i hele Skriften
- nemlig at hedningene alltid har vært tiltenkt borgerrett i det åndelige
Israel.
Og da kan vi gå videre i den visshet at dette gjelder
også oss.
Du skal finne Ham når du søker Ham av hele ditt
hjerte og av hele din sjel. Hele ditt hjerte! Da
er det jo ikke plass til noe mer - noe annet i tillegg. Likeså, hele din
sjel! Det vil si at Herren fyller hele hjertet og hele sjelen - det
er kun fokusert på Ham.
Når i livet ditt er det du er fokusert på bare én ting?
Ja, om ikke i noe annet tilfelle, så iallfall når du er i livsfare.
Da er du ikke atspredt - da er du konsentrert om en ting: Redningen!
Tauet som eventuelt hang der. Eller om du lå i sjøen - om det så bare
drev en brødfjøl forbi deg, så ville du ha grepet den. Nå står det
om livet, nemlig! Og man griper etter minste mulighet
for redning.
Du skal få høre en nå, som nettopp søker Herren av hele
sitt hjerte og hele sin sjel - det er apostelen Paulus du hører i
Rom 7:24: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens
legeme!»
Du kan ikke bare bestemme deg for å søke Herren på denne
måten - men i det øyeblikk det går opp for deg at du er i livsfare,
at du henger og dingler over det evige mørke, og at snoren kan briste
når tid som helst - da skjer det!
Det kan te seg på forskjellig vis dette: For eksempel
at tomheten i denne verden begynner å gå opp for deg - meningsløsheten
og håpløsheten i en verden uten Gud. Og at veien ut av dette er stengt
for deg på grunn av din synd. Den Gud du så gjerne ville kjenne -
Han som skulle gi håp og mening til ditt liv - Han viser seg som din
fiende, fordi du har synd, og stadig synder. «Jeg elendige menneske!
Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!»
Det er de som mener at man forlater dette stadiet, når
Gud bare riktig får opplyst oss - men det
er tvert imot - jo mer Guds Ånd får opplyst deg ved Ordet, jo mer
klart blir det for deg, at du har et alltid druknende kjød. Det vil
si, at du - ditt eget - alltid går til grunne i møte med Gud. Det
kan ikke bestå for Ham! Glemmes det - da begynner du å bygge på en
annen grunn enn den som er lagt for deg - nemlig den apostelen videre
vitner om: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:25).
Vi har ikke bare hodet fullt av teorier - vi lever
i sannheten!
Jødefolket
skal en dag komme til den erkjennelse og omvendelse, vitner Ordet.
At Gud er en barmhjertig Gud! De har holdt seg til
lovpakten med nidkjærhet - men de har ikke hørt Hans røst!
Var de alltid så nidkjært opptatt med å gjøre det loven
påla dem? Nei! Og det sier også Jesus. De gjorde i virkeligheten aldri
det loven påla dem - men de var nidkjære for loven! For selve
lovpakten! Og hvorfor det? Var det fordi de elsket Gud så inderlig,
og derfor gjerne ville gjøre det Han ba dem om? Nei, men fordi de
så redningen i den! Og fordi den ble for dem et vitnesbyrd om at de
gjaldt for noe mer, enn folkene omkring dem. Det var dem Gud hadde
inngått en pakt med! Når Den Hellige Ånd åpenbarte seg i hedninger
- etter pinsefestens dag - så var det en vederstyggelighet for dem.
De mistet nemlig dette som gjorde dem til noe spesielt! «Gud,
jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker,» som han sa
fariseeren i templet. (Luk 18:11).
|
Men de hadde altså aldri hørt Hans røst. Som er en åpenbaring av den
barmhjertige Gud! «Mine får hører min røst.» (Joh
10:27). Har du ikke hørt Jesus si det? Den røst fårene hører, det
er åpenbaringen av den barmhjertige Gud - Jesu Kristi Far. Han som
sendte sin enbårne Sønn til verden, for å frelse synderne.
«For Herren din Gud er en barmhjertig Gud,»
leste vi i teksten vår. (v.31a). Og du har
vel også hørt disse Jesu ord: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er
det jeg vil ha, ikke offer!» Videre sier Han: «Jeg er ikke kommet
for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13).
Til å frelse syndere, kreves en barmhjertig Gud! For her er ikke tale
om noen spesiell sort syndere - av den minst grove sorten for eksempel
- men rett og slett syndere!
Har du ikke hørt røsten du? Spør deg selv alvorlig om
det! Du skulle vel ikke gå der under den gamle pakt?
Ja, den gamle pakt. Vet du at den nye pakt er eldre enn
den gamle pakt? Det er da en underlig ting! Det skal altså komme en
tid da jødene skal omvende seg til Herren sin Gud og høre på Hans
røst. (v.30).
Når Moses profeterer om Jesus, sier han blant annet:
«Ta deg i vare for Ham og hør på Hans røst. Vær ikke gjenstridig
mot Ham!» (2 Mos 23:21).
Denne røsten vitnes det om gjennom hele Skriften, og
de alvorlige følger det får for det mennesket som ikke gir akt på
denne røsten.
Vi har allerede sagt: Denne røst åpenbarer den barmhjertige
Gud. For hva var denne Hans pakt med fedrene? Var det lovpakten, som
kom ved Moses? Nei, det var pakten med Abraham! I Galaterbrevet leser
vi om den: «Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig
pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den
er stadfestet. Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier
ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det
gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Jeg mener da dette: En
pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av
loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle
sette løftet ut av kraft. For dersom en får arven ved lov, da får
en den ikke lenger ved løfte. Men Gud gav den i sin nåde til Abraham
ved løfte.» (Gal 3:15-18).
Hvilken pakt er det da som gjelder? Jo, den som Gud har
stadfestet fire hundre og tretti år før loven kom. Altså: Hva blir
deg til frelse? Det som Gud gav løfte om, og så fullførte i samsvar
med sitt løfte! Du står altså overfor et løfte, og en oppfyllelse
av dette løftet!
Er du ikke fornøyd med det? Nå hører du jo røsten! Eller
gjør du ikke det? Den lyder nå iallfall! Det er budskapet - evangeliet!
Et budskap om hva Gud i sin barmhjertighet har gjort for deg! Det
er jo hedninger i Galatia Paulus forkynner dette for, som aktuelt
for dem!
Hva skulle så loven tjene til? Ja, Paulus forutså at
galaterne ville stille nettopp det spørsmålet, i møte med dette budskapet,
derfor kommer han dem i forkjøpet, og skriver videre: «Hva skulle
da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil
den ætten kom som løftet gjaldt.» (Gal 3:19).
Den åpenbarer vår synd - vårt behov for redning og legedom!
Slik er den blitt vår tuktemester til Kristus, leser vi i Gal 3:24.
Den skal ikke hjelpe deg på noen annen måte i ditt forhold til Gud,
enn at den jager deg til Ham - Jesus - og nå må du merke deg nøye
hva apostelen sier: «- for at vi (du) skulle bli rettferdiggjort
av tro.» (Gal 3:24).
Det er målet for det hele! Gud vil frelse deg - jage
deg inn i det Han har gjort for deg! «For Herren din Gud er en barmhjertig
Gud,» leste vi.
Er det denne røsten som er den bærende
kraft i ditt kristenliv?
|
4
søndag i treenighetstiden
