«Du og dine venner, som sitter her foran deg, dere er varselsmenn.» Varselsmann! Altså den som varsler at noe kommer. Og hva var det de varslet? Hvem skulle komme? Her i teksten kalles Han Spire. Du vet hvordan det er, når noe spirer frem – først er det en ventetid, så en vekstperiode, så bærer det frukt.
   Kan hende opplevde du det da du var barn, å plante et frø – en vekst. En hadde disse frøposene med bilde av planten på utsiden. Så laget en til jorda så godt en kunne, hadde frøet nedi og gravde igjen. Spennende det der for et barn. Borte og kikket hver dag nærmest – ja, kanskje flere ganger om dagen – for å se om det hadde skjedd noe. En ventet altså i spenning på det som var lovt.
   Og så en dag var det noe lyst grønt som brøt jorda. Men var det nå det du hadde plantet? Det kunne jo være ugress! Men dess mer det vokste til, dess klarere viste det seg at det stemte med bildet på frøposen. Da ble du sikker! Det hadde lykkes!
   Den Jesus du har fått forkynt – stemmer Han med det bildet Faderen har tegnet av Ham i Skriften? Eller er det ugress? Det skal komme mange falske profeter, og mange Messiaser som skal si: Det er meg! Og her er Han! Og der er Han?
   Hør hva Herren sier her: «Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud.» (v.9). Dette gjorde Han gjennom hele forhistorien ved ofringer, seremonier, profeter og symboler. Han tegnet den kommende frelser for oss, så vi skulle kjenne Ham igjen, når Han kom. Så Han kunne få åpenbare for oss: Dette er min Messias - din frelser. Den jeg gir for verden! Når du ser Jesus der Han henger på korsets tre - henger i sitt blod - hva ser du da? Guds vrede over synd? Jo da! Men du ser fremfor alt Guds kjærlighet til deg! Har du ikke sett det, da står det ennå noe igjen for deg å se. Du har hørt slike uttrykk som - «for at Skriften skulle oppfylles.» Dette skjedde for din skyld! For at du skulle ha mulighet til å kjenne Ham igjen, som den Gud hadde lovt. Det er altså dette – dette materialet - Den Hellige Ånd bruker for å male Jesus ut for oss, så vi kan bringes til tro. Når Guds Ånd får male Jesus ut for deg, da bringes du til tro. «Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro, at du døde på korset for meg,» som vi synger i en sang. Ja, denne enkle frelsende tro, den er av Gud, virket og gitt av Ham!
  Det er jo mange som tenker som så – og det blir jo ofte forkynt også, dessverre – at tro, det er noe vi får til når vi bare vil det. Men det er det slett ikke. Det er en umulighet for oss å tro, ut fra oss selv. Alt i oss er i utgangspunktet dødt for Gud. Det er jo det som er så alvorlig. Det er det som er å være fortapt. Gud er Ånd, og vi er åndelig døde – så det er like lite mulighet for kontakt der, som det er mellom et dødt og et levende menneske. Gud må vekke et menneske opp fra de døde – og det skjer ved Ordet! Ved at Den Hellige Ånd anvender Kristi ord på oss, for det er et levende ord. Det er ånd og det er liv. (Joh 6:63). Ja, Skriften omtaler Jesus selv, som «en ånd som gir liv – eller «en levendegjørende ånd,» som det het i tidligere oversettelse. (1 Kor 15:45).

   Vi brukte bildet med dette frøet som plantes, men nå skal du høre forskjellen mellom et frø og denne Spire vi leser om her. Det er liv i et frø, og Gud har lagt ned i det alt som trenges for at det skal lykkes. Men det er avhengig av omstendighetene. Det må ha god jord, og rette jord og det må ha tilførsel av vann og gjødning. Næring utenfra. Men om denne Spire, leser vi i Jes 53:2: «Han skjøt opp som en kvist for Hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord.» Av tørr jord! Altså, der hvor det ikke var noen forutsetning for liv! Nemlig i denne åndelig døde verden! Denne åndelige ørkenen! Der vokste det opp en plante som hadde åndelig liv – ja, som var åndelig liv! «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1:4). Du har vel lest det! «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» (Joh 6:51). Og: «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet.» (Joh 14:6).
   Altså, utenfor Ham forblir mennesket i sin fortapte tilstand. Det vil si, uten åndelig liv – uten samfunn med Gud.

E.K.

   Dette liv inntar et menneske der hvor Den Hellige Ånd får male ut Jesus for hjertet. Der hvor Han kjennes igjen etter Skriftene – de tegn som Faderen har skjært ut, som vi leser det her – altså det profetiske ord.
   Det er de som har det syn, at Det Gamle Testamente kan vi bare legge bak oss – det er nok å høre om Jesus der Han vandret omkring. Ja, det er de som nærmest ser bort fra dette også – det er hva Gud gjør i dag, som gjelder, sier de.
   Men hvordan skal du kjenne Jesus igjen, uten det profetiske ord? Da Jesus ropte ut fra korsets tre: Det er fullbrakt! Da er det jo naturlig å spørre: Hva er det som er fullbrakt? Det kan du ikke vite uten at du går til det profetiske ord. Hva krevde Gud av mennesket? Og hva gikk Guds løfte ut på?
   Apostelen Peter så Jesus forklart for sine øyne, han hørte Hans ord og så Hans gjerninger – og hør hva han så sier: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» (2 Pet 1:19).
   Her er ikke tale om å forkaste eller se bort fra Det Gamle Testamentes vitnesbyrd, men tvert imot - «som dere gjør vel i å akte på!» Akte på! Da snakker vi ikke om å skumlese, vet du! - Nei det vil si, konsentrere seg om! For, «det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»

   Hør hvordan Paulus forkynte. Vi skal bare nevne et par steder: «Paulus gikk inn til dem, slik han pleide å gjøre, og tre sabbatsdager samtalte han med dem ut fra Skriftene.» (Apg 17:2). «For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.» (Apg 18:28).
Viste av Skriftene! Altså, av de tegn Gud hadde skjært ut på denne stein, for å bli i vår teksts bilde.

   Men hva var nå hensikten med denne stein – denne Spire? Hvorfor kom Han nå til denne arme jord? Det står også i denne teksten vår: «Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag.» På én dag! Har du strevet med dette som heter synd? Ja, sier du kanskje – både i fortid, nåtid og fremtid! Jeg plages så ofte av ting jeg har gjort tidligere i livet, og jeg plages daglig av de ting som henger så fast ved meg i dag – og i tillegg frykter jeg for hva jeg kan ende opp i der fremme. Jeg stoler ikke på meg selv! Tvert imot jeg frykter det som bor i meg! Jeg blir aldri kvitt ugresset! Jeg blir aldri slik som jeg tenker en kristen skal være! Det blir likesom aldri bedre med meg!
   Hør nå Ordet du!: Jeg tar det bort på én dag! Hvilken dag var det? Jo, det var den dag Jesus Guds Sønn og Guds lam, slepte seg ut mot Golgatahøyden med sitt kors på skulderen og din synd på sitt legeme, for å nagle det fast der. Hør nå! Han tok det bort! Han har én gang for alle tatt din misgjerning bort! Nettopp din misgjerning! Den som bor i deg, og som forårsaket dine gjørlige synder i din fortid, nå i dag og kommer til å forårsake det også i fremtiden. Du blir ikke uten synd før den dag du trekker ditt siste åndedrag her i denne verden, men Gud har allerede hatt et oppgjør med den. Det er det du skal få leve og ånde i! Han har frelst deg ved Jesus Kristus! «Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, Ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret,» vitner Filip for Natanael i Joh 1:45.
   Som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om. «Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud.»
   Han er en soning for våre synder. Han er vår rettferdighet for Gud. Han er vår helliggjørelse og forløsning. Slik taler Guds ord om Ham - og om deg. Du har fått alt som gave - ikke for at du skulle fortsette å streve og arbeide med å oppfylle alskens bud og regler, men for at du skulle hvile i Ham, nettopp slik som du nå engang er. Gud være med deg!