Dom 13:1-25 Men Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren gav dem i filistrenes hånd i førti år. 2 Det var en mann fra Sora, av danittenes ætt, som hette Manoah. Hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn. 3 Og Herrens engel åpenbarte seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn. 4 Så ta deg nå i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noe urent! 5 For nå skal du bli med barn og føde en sønn. Det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd. 6 Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til meg. Han var å se til som en engel, og han så fryktinngytende ut. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han sa meg ikke sitt navn. 7 Han sa til meg: Nå skal du bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk og et ikke noe urent. For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag. 8 Da bad Manoah til Herren og sa: Hør meg, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal bli født! 9 Og Gud hørte Manoahs bønn. Guds engel kom igjen til kvinnen, mens hun satt ute på marken. Manoah, hennes mann, var ikke sammen med henne. 10 Da skyndte kvinnen seg og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nå har han vist seg for meg igjen, den mannen som kom til meg her om dagen. 11 Manoah stod da opp og fulgte etter sin hustru. Da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mannen som talte til min kone? Han svarte: Ja. 12 Og Manoah sa: Når nå dine ord går i oppfyllelse, hvordan skal vi da bære oss at med barnet? Og hva skal vi gjøre med ham? 13 Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta seg i vare for. 14 Hun skal ikke ete noe av det som kommer av vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde seg etter. 15 Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få deg til å bli her en stund, så vi kan lage til et kje for deg! 16 Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får meg til å bli, så eter jeg likevel ikke av din mat. Men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel. 17 Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er ditt navn? - så vi kan ære deg når dine ord går i oppfyllelse. 18 Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? Det er et underfullt navn! 19 Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det: 20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel opp i flammen fra alteret mens Manoah og hans hustru så på det. Og de falt på sitt ansikt til jorden. 21 Siden viste ikke Herrens engel seg mer for Manoah og hans hustru. Da forstod Manoah at det var Herrens engel. 22 Og Manoah sa til sin hustru: Nå må vi dø, for vi har sett Gud! 23 Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde villet drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd, og han hadde ikke latt oss se alt dette eller latt oss høre slikt nå. 24 Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham. 25 Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dans leir mellom Sora og Estaol.

   Dom 14:1-20 En gang da Samson gikk ned til Timnata, så han en kvinne der, en av filistrenes døtre. 2 Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre. Henne må dere la meg få til hustru! 3 Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke noen kvinne blant dine frenders døtre eller i hele mitt folk siden du vil av sted og ta en hustru blant de uomskårne filistrene? Men Samson sa til sin far: Henne må du la meg få! Det er henne jeg synes om. 4 Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren, og at han søkte en anledning til strid med filistrene, for på denne tiden hersket filistrene over Israel. 5 Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata. Da de kom til vingårdene ved Timnata, fór en ung løve brølende mot ham. 6 Da kom Herrens Ånd mektig over ham, og han slet løven i stykker som om det skulle være et kje, enda han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte ikke sin far eller sin mor hva han hadde gjort. 7 Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne. 8 Noen tid etter drog han ned igjen for å gifte seg med henne. Så bøyde han av fra veien og ville se etter åtselet av løven. Da var det en bisverm og honning inne i løvens kropp. 9 Han tok honningen ut og holdt den i hendene og åt mens han gikk. Da han kom til sin far og mor, gav han dem med seg, og de åt. Men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen. 10 Da nå hans far var kommet ned til kvinnen, stelte Samson til et gjestebud der, for slik pleide de unge menn å gjøre. 11 Så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner. De var stadig om ham. 12 En dag sa Samson til dem: Jeg vil la dere gjette en gåte. Dersom dere i løpet av de sju gjestebudsdagene kan si meg løsningen på gåten, og dere gjetter riktig, så vil jeg gi dere tretti fine skjorter og tretti festkledninger. 13 Men kan dere ikke si meg løsningen, så skal dere gi meg tretti fine skjorter og tretti festkledninger. Og de sa til ham: Kom med gåten så vi får høre den! 14 Da sa han til dem: Ut av eteren kom det som kan etes, og ut av den sterke kom det noe søtt. - Men det gikk tre dager uten at de kunne løse gåten. 15 Den sjuende dagen sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten, ellers brenner vi opp både deg og din fars hus. Er det for å plyndre oss dere har innbudt oss? 16 Da hang Samsons hustru over ham med gråt og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke! Du har gitt mine landsmenn en gåte, men meg har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far og mor, skulle jeg da si det til deg? 17 Men hun hang over ham med gråt i de sju dagene gjestebudet varte, og den sjuende dagen sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så. Og hun sa det til sine landsmenn. 18 Den sjuende dagen, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde dere ikke pløyd med min kvige, så hadde dere ikke gjettet min gåte. 19 Og Herrens Ånd kom mektig over ham. Han gikk ned til Askalon og slo i hjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festkledninger. I brennende harme drog han så hjem til sin fars hus. 20 Men Samsons hustru ble gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt til forlover.

   Dom 15:1-20: En tid senere, i hvetehøstens dager, ville Samson se til sin hustru. Han hadde med seg et kje, og han sa: La meg få komme inn i kammerset til min hustru! Men hennes far ville ikke gi ham lov til å gå inn. 2 Han sa: Jeg tenkte at du hadde lagt henne for hat, og så gav jeg henne til din brudesvenn. Men er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne isteden! 3 Da sa Samson til dem: Denne gangen har jeg ingen skyld på meg mot filistrene om jeg gjør dem noe ondt. 4 Så gikk Samson av sted og fanget tre hundre rever og fikk tak i fakler. Han bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar. 5 Så tente han på faklene og slapp revene inn på filistrenes åkrer. Han brente opp både kornbånd og uskåret korn, likeså vingårder og oljehager. 6 Da sa filistrene: Hvem har gjort dette? Folk svarte: Samson, svigersønnen til timnitten, fordi han tok hans hustru og gav henne til hans brudesvenn. - Så drog filistrene opp og brente inne både henne og hennes far. 7 Da sa Samson til dem: Gjør dere slikt, så vil jeg ikke hvile før jeg får hevnet meg på dere.

8 Og han slo dem sønder og sammen, så det ble et stort mannefall. Så drog han ned og gav seg til i fjellkløften ved Etam. 9 Da drog filistrene opp og slo leir i Juda. De spredte seg utover i Leki. 10 Judas menn spurte: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: Vi har dratt opp for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss. 11 Da drog tre tusen mann av Juda ned i fjellkløften ved Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Men han sa til dem: Som de har gjort mot meg, så har jeg gjort mot dem. 12 Da sa de til ham: Vi er kommet hit ned for å binde deg og overgi deg i filistrenes hånd. Og Samson sa til dem: Lov meg med ed at dere ikke vil drepe meg. 13 Da sa de til ham: Nei, vi vil bare binde deg og så gi deg i deres hånd, men drepe deg vil vi ikke. Så bandt de ham med to nye rep og førte ham opp av fjellkløften. 14 Da han kom til Leki, sprang filistrene mot ham med gledesrop. Men Herrens Ånd kom over ham, og repene om armene hans ble som brente lintråder, og båndene smuldret opp og falt av hendene hans. 15 Så fant han et frisk kjevebein av et esel. Han rakte hånden ut og grep det, og med det slo han i hjel tusen mann. 16 Da sa Samson: Med kjevebeinet av et esel slo jeg én hop, ja to! Med kjevebeinet av et esel slo jeg tusen mann! 17 Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg. Siden har de kalt dette stedet Ramat-Leki*. 18 Da ble han brennende tørst, og så ropte han til Herren og sa: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og så skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender! 19 Da åpnet Gud den hulen som er i Leki. Det rant vann ut av den, og han drakk. Da vendte hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor ble denne kilden kalt En-Hakkore*. Den er i Leki den dag i dag. 20 I tjue år var Samson dommer i Israel. Det var i filistrenes dager. Dom 16,1-31 En gang drog Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge og gikk inn til henne. 2 Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg ellers i ro natten igjennom og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham i hjel. 3 Samson ble liggende til midnatt. Ved midnattstid stod han opp. Han grep fatt i byportens to fløyer og i begge portstolpene og rykket dem opp sammen med bommen. Så la han dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av det fjellet som ligger midt imot Hebron. 4 Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen. Hennes navn var Dalila. 5 Da kom filistrenes høvdinger opp til henne og sa til henne: Lokk ham til å fortelle deg hva hans store styrke ligger i, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi kan få bukt med ham! Så vil hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv. 6 Da sa Dalila til Samson: Kjære, la meg få vite hva din store styrke ligger i, og hva en kan binde deg med, så en kan få bukt med deg! 7 Samson svarte: Dersom en binder meg med sju friske buestrenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 8 Da kom filistrenes høvdinger opp til henne med sju friske buestrenger som ikke var blitt tørre. Dem bandt hun ham med. 9 Inne i kammerset hadde hun folk som satt i bakhold. Så sa hun til ham: Filistrene er over deg, Samson! Da rev han buestrengene over som en tråd av stry brister når den kommer for nær ilden. Og ingen fikk vite hvordan det hadde seg med hans styrke. 10 Da sa Dalila til Samson: Du har narret meg og løyet for meg! Kjære, la meg nå få vite hva en kan binde deg med! 11 Han svarte: Dersom en binder meg med nye rep som aldri har vært brukt til noe, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 12 Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og i kammerset satt noen i bakhold. Men han rev repene av armene som tråder. 13 Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret meg og løyet for meg! La meg nå få vite hva en kan binde deg med! Han svarte henne: Når du vever de sju flettene på mitt hode sammen med renningen i veven. 14 Da slo hun dem fast med nagler og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og han våknet av søvnen og rev ut både vevnaglen og renningen. 15 Da sa hun til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du narret meg tre ganger og ikke sagt meg hva din store styrke ligger i. 16 Da hun nå hver dag plaget ham med sine ord og trengte sterkt inn på ham, ble han så lei seg at han nesten kunne dø. 17 Og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir raket, viker min styrke fra meg. Da blir jeg svak og er som alle andre mennesker. 18 Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne. Hun sendte bud etter filistrenes høvdinger og sa: Kom nå opp, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg. Da kom filistrenes høvdinger opp til henne og hadde pengene med seg. 19 Så lot hun ham sove inn på sine knær. Så kalte hun på en mann og lot ham rake av de sju flettene på hans hode. Hun begynte å plage ham, og styrken vek fra ham. 20 Da sa hun: Filistrene er over deg, Samson! Han våknet da opp av søvnen og sa: Jeg skal nok gjøre meg fri denne gangen som før og slite meg løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham. 21 Da grep filistrene ham og stakk ut øynene på ham. Og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han måtte male korn i fangehuset. 22 Men med det samme han var raket, begynte håret på hodet å vokse igjen. 23 Så samlet filistrenes høvdinger seg for å bære fram et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest, for de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i vår hånd. 24 Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet vårt land og slo så mange av oss i hjel. 25 Mens de nå var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit for at han kan underholde oss! Så hentet de Samson ut av fangehuset, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene. 26 Da sa Samson til den gutten som holdt ham i hånden: Slipp meg, la meg få ta i søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem! 27 Men huset var fullt av menn og kvinner. Alle filistrenes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på at Samson underholdt dem. 28 Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Herre! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gangen, min Gud, så jeg kan få hevne meg på filistrene med én hevn for mine to øyne! 29 Så tok Samson tak i de to mellomste søylene som huset hvilte på, og trykte seg inn til dem. Den ene grep han om med sin høyre hånd, og den andre med sine venstre hånd. 30 Og Samson sa: La meg dø sammen med filistrene! Så bøyde han seg framover av all sin makt. Da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne. De som han drepte i sin død, var flere enn dem han hadde drept i sitt liv. 31 Men hans brødre og hele hans fars hus drog ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav, mellom Sora og Estaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tjue år.