«Da talte Moses til Herren,» leser vi her. Og Herren talte til Moses. Det var en åpen kommunikasjon. Slik fremstilles forholdene i den gamle pakt for oss - da var det bare visse utvalgte personer som kunne ha et slikt forhold til Gud. Resten av folket var likesom bare en slik masse, som hadde et forhold til Gud gjennom denne mellommannen - som altså var utvalgt av Gud til å være det. Et bindeledd mellom folket og Gud.
   Men gjennom profetene talte Gud til folket og lovte en ny tid, da dette skulle bli annerledes. Gjennom profeten Joel har vi vel det klareste uttrykk for dette - bare hør: «Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager.» (Joel 3:1-2). Over alt kjød! Ikke bare visse utvalgte, men alt som heter menneske kan nå bli fylt av Guds Ånd - fordi det som stengte mennesket ute fra Guds samfunn, er nå tatt bort. Det ble lagt på en syndebukk! En som måtte ta det på seg og bære det alt sammen bort fra Gud! Bort fra Guds åsyn! Døperen Johannes peker på Jesus, og vitner nettopp dette om Ham: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh. 1,29).

   Nå må du høre det som et ord til deg personlig: «Se der Guds lam, som bærer din synd!» Som bærer din synd bort fra Guds åsyn! Derfor er det nå en åpen adgang mellom deg og din Gud. Et grunnlag for samfunn. Men det er også kun i Ham! Ikke i din kristendomsutøvelse for eksempel. Ikke i din gudfryktighet! Ikke i dine valg! Men alene i Ham som bar bort din synd!

   Du hørte ordet fra profeten Joel: «Over alt kjød!» Og hva er det du hører i juleevangeliet, når dette barnet skal fødes inn i verden?: «Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket.» (Luk 2:10). «- for alt folket.» Nå oppfylles profetien fra Joel!
   Frykter du? Sa ikke engelen: Frykt ikke? Hvorfor frykter du, når engelen forkynner en glede for alt folket? Alt folket! - Der må nødvendigvis også du være inkludert! For engelens forkynnelse er konsekvent! Han sier ikke: For det meste av folket! Eller: de av folket som er slik og slik! o.l. Nei, konsekvent - alt folket!

   Hør nå! Og da mener jeg virkelig - Hør!: En engel fra himmelen forkynner deg en glede i og med denne persons fødsel. Han må altså ha kommet for å gjøre noe for deg! Noe du skal ha grunn til å glede deg over! Forstår du dette? Det er reellt!

   Frykten må altså ha sin grunn i vantro! Hør et par steder i Skriften, hvor du oppfordres til å vike fra vantro - først fra Joh 20:27, hvor vi leser om den vantro Tomas' møte med den oppstandne Jesus. Da sier Jesus dette til ham: «Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!» Vær ikke vantro! Og i Hebr 3:12, leser vi: «Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.»

   Et ondt og vantro hjerte som frykter i møte med Gud, i stedet for å glede seg over dette møtet! For hvor møter du Gud? Jo, i dette barnet som fødes for å bære din synd! I denne person som oppfyller Guds lov i ditt sted, så du skal ha et fullkomment hellig liv innfor Faderen! I denne person som går igjennom de største lidelser og utånder på et kors, idet Han soner all din synd!
   En må jo spørre da: Hvorfor frykter du? Jo, på grunn av vantro! Men Herren er ingen hård Herre, vet du - som mange tenker, nettopp i sin vantro. Så Han sier ikke: Vik fra meg, du vantro! Deg vil jeg ikke ha noe med å gjøre! Nei, Han oppfordrer deg tvert imot til å gå fra vantro til tro. Som Han sier til Tomas: «Vær ikke vantro, men troende!»
   Hvordan skal jeg så bli troende? Skal jeg anstrenge meg enda mer? Nei, hør budskapet om Jesus! Han som er en glede for alt folket!

E.K.

   Her i teksten vår utvelger Gud seg Josva - han som bærer det samme navn som frelseren. Og hør hva denne person skal gjøre: «- en som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde!» (v.17). «Etter hans ord skal de gå ut, og etter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten.» (v.21). Ser du forbildet på Jesus? Dette er jo nettopp hva Skriften fremstiller Jesus som - «det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» (1 Tim 2:5). Det er Ham det hele beror på, forstår du! Han er din frelse!
   Forførelsen kommer alltid i form av å legge noe til Hans verk. Noe av vårt eget! Og idet du legger noe til Hans verk, trekker du jo også ved det noe fra Hans verk! Du fremstiller det da som ufullstendig! Du sier jo ved det, at det Jesus har gjort ikke er nok - du må jo legge noe eget til!
   Du hører all denne forkynnelse om at du må gjøre noe ekstra, for å få Ånden i fullt mål, for eksempel. En eller annen botsøvelse. Eller du må ta det mer alvorlig. Vi leser om galaterne i Skriften, som et eksempel på denne avveien - de anså det som nødvendig å omskjæres og begynne å holde loven. Det var ikke lenger nok å bare tro på Jesus og Hans gjerning. Men i og med at de slo inn på denne avveien, har vi også fått den fremstilt for oss i Skriften, så klart - og også veien ut av dette. Gud vender alt til det gode for oss - om vi bare vil høre! Apostelen Paulus - han som hadde vunnet disse galaterne ved evangeliet - han skriver til dem nå: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?» (Gal 3:2).
   Svaret er gitt, ikke sant? Ingen tvil om hva apostelen vil ha sagt dem: Det var ved å høre troen forkynt, at dere fikk Ånden!
   Vel, vel, jo da, så får vi bøye oss for det da - det var ved å høre troen forkynt, og ikke ved noen handling fra vår side. Men skal Ånden bli virksom, da må det settes inn noe fra vår side! Apostelen har også noe å si om den saken: «Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?» (Gal 3:5).
   Det samme igjen: Ved å høre troen forkynt! Det er ved troen på Jesus alt skjer i Guds rike! Det er et nåderike!

   Se i teksten vår, hvordan én mann tas ut til å handle på folkets vegne, til å lede og føre folket osv. Det er nå Jesus! Nå er ikke du avhengig av å gå gjennom en mellommann på jord - en prest eller forkynner - for å henvende deg direkte til Gud. Du har fått en mellommann som er Herren selv, nemlig Jesus Kristus!
   Dette er ikke ment som oppfordring til et opprør mot og forkastelse av all autoritet. Hvis et menneske holder frem for deg Guds ord, så skal du bøye deg for det, og ikke holde deg til dine egne tanker og meninger, men du skal ikke bøye deg for det mennesket. Du skal bøye deg for Ordet! Det er viktig å kunne skjelne her!

   Når Herren her tar ut Josva til en leder, så oppfordrer Han Moses til å «legge noe av sin verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham!» (v.20).
   Hvorfra hadde Moses sin verdighet? Fra Herren! I dag har vi ikke noe annet sikkert å holde oss til, enn Ordet! Vi begynte med å si: Da talte Moses til Herren. Og Herren talte til Moses.
   Denne kanal er åpen også for deg i dag - i denne stund! Du har fått adgang til å tale direkte til Herren ved Jesus Kristus. Han har renset deg ved troen innfor Gud - i sitt eget dyrebare blod! Og Herren taler til deg gjennom Ordet! Det er derfor det er så viktig for oss, at vi blir kjent med og i Ordet - for i det og ved det taler Herren til deg!

   Jeg håper du kan lese slike tekster med nye øyne - øyne som er åpnet og opplyst ved Guds Ånd. Denne Josva er ikke så viktig for oss - det er ingen frelse i ham. Det er hva og hvem han fremstiller som er viktig! Altså dette at du får øye på Jesus i Skriften!
   Gud velsigne deg til det!