For mange år siden nå – jeg hadde hatt min første tale i en større forsamling – da kom en eldre mann bort til meg etterpå, han ville gi meg et ord, og det var det 5 og 6 vers i teksten her: «De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.»
   Og det er sant, dette jordeliv bærer med seg mye som gir grunn til gråt, for de fleste mennesker, men især for den som har fått et kall til å gå Herrens ærend i en eller annen sammenheng. Ja, han eller henne møter ting som verden ikke kjenner. Derfor også en spesiell hilsen og et salig løfte til dem som en dag sitter hos Herren: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.» (Åp. 21,4). Og som vi også leste det i salmen her: «De skal høste med fryderop. De kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.»
   Hvilket løfte! Han gjør i sannhet vann til vin! Bare hold ut! Skriften taler om det å holde ut, når det gjelder Guds folk i denne verden. Taler om å bie på Herren, det vil si, vente lenge og tilsynelatende forgjeves. I dag ser det tvert om ut til at de troende trives svært så godt i denne verden, at gjennomgangstonen er – om ikke i det ytre og åpenbare, så i det indre og skjulte – at himmelen godt kan vente!
   Betenkelig, ikke sant? Heller verden, fremfor Jesus!

   Har du møtt Jesus? Da vil du heller ha Jesus enn verden. Vi er naturlig knyttet til verden, og de ting som er i verden. Det sitter dypt i det gamle menneske også hos en kristen, derfor advares det også så sterkt mot det. Og det er kun dette nære forhold til Jesus selv, som kan bevare oss for dette – og det er Den Hellige Ånds primæroppgave å male Jesus ut for oss på en slik måte - det vil si, gi oss møter med Jesus – at vi blir hengende fast ved Ham, og gleder oss i Ham. Kristus mitt liv!
   Hadde de bare vært mer klar over det, disse som kun vil ha Ånden for å oppleve underlige manifestasjoner. Det er snakk om å bli frelst, og å ha et slikt vitnesbyrd om vår Herre Jesus, at andre kan bli opplyst til frelse ved det!
   I Ordsp 29,18a, leser vi: «Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.» Du trenger alltid et møte med Jesus! Ja, ikke sant?

   Når jeg leser i denne salmen kommer jeg i tanke om mitt første møte med Ham – den første gang evangeliet demret for mitt hjerte, for ikke å tale om da det gikk opp og ble høylys dag! Her skriver salmisten: «Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. - vi ble glade!» (v.2-3).
   Ja, jeg ble i sannhet glad! En sanger har uttrykt det slik: «Ja, den dagen - å, for sæle! Aldri meir eg gløymer den, då eg høyrde hyrdingmæle, då eg vart ein Jesu ven!»

   Nå fortoner dette seg riktignok forskjellig for de forskjellige mennesker, men det er alltid dette med den indre salige glede, når du får tro at Jesus er din, at frelsen er din. De gamle pietistene, de var nå mer opptatt av opplevelser og følelser enn godt var, riktignok, men de beskrev det som sommerfuglvinger som berørte hjertet. Jesus din søte forening å smake, sang han Hauge der ute på åkeren i Aremark. Guds finger har ved evangeliets opplysning ved Den Hellige Ånd, skrevet med sin finger – ikke på stentavler, som ved loven – men i våre hjerter!

   Det som er så trasig – om jeg skal få tale for min egen del iallfall – det er at jeg så snart begynner å søke følelsen, den gode følelsen, som beviset på frelse, og ikke det som eventuelt virker den gode følelsen av ro og fred, nemlig det som Gud har hamret fast til et evig vitnesbyrd om sin kjærlighet til deg, og sin tilveiebringelse av en evig frelse for din sjel – nemlig Jesu Kristi liv og død, som menneske på jord!

E.K.

   Men får du aldri glede deg i det selv, får du heller aldri forkynne med glede. For som vi også leser i salmen her, det blir mye motstand, mye gråt underveis, så om du ikke fikk ha din styrke i gleden i Herren, så stanset det ganske snart opp det hele, og du ville finne andre ting mer interessante, og vende deg mot dem.
   Du må få festet blikket ditt på det objektive, det som faktisk har skjedd ved Jesus til din frelse. Hva Gud har gjort i stand for deg. Først da kan du få glede deg all tale om Jesus Kristus, for Han er din, og alt hva Han er for Gud er også du.
   Vi var som drømmende skriver salmisten her, og de fikk dog bare vende tilbake til et jordisk rike – et rike velsignet av Gud riktignok, men likevel kun et jordisk rike. Vi har fått vende hjem til det himmelske. Det var ferdig for deg – ja, gjort i stand for den elendige, som du kan lese i Slm. 68,11 -og nå da du fikk ta din tilflukt til Jesus ble du plantet så ettertrykkelig inn i det at apostelen beskriver din tilstand slik i Ef. 2,6: «Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus.»
   Det kan da vanskelig bli bedre enn dette!

   «Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet!» (v.4). Det er beskrevet som, «som når uttørrede bekker fylles når regnet kommer.»
   Å du, hvor en kan lengte etter slike tider i vårt land også, da det levende vann fra himmelen kunne flomme frem over disse tørre markene, vi ser i dag. En kraftig gjestning av den Ånd, som flyter som strømmer av rinnende vann fra ditt indre.
   Det tales mye om vekkelse, men det er aldri menneskeskapt, det er alltid ved at Gud selv griper inn, ellers blir det bekker som snart tørker inn igjen. Men Guds bekk er full av vann! - og forblir full av vann!

   Jeg så dette umiddelbart i en salme en gang, og nå får du se om du ser det samme idet jeg leser det for deg – fra Slm. 147, og det begynner selvsagt med Ham, og det fortsetter selvsagt med Ham. Han er den som gjør det: «Han er den som dekker himmelen med skyer, som sørger for at jorden får regn, som lar gress spire frem på fjellene. Dyrene gir Han føde, ravnunger som skriker. Han er den som sender sitt budskap til jorden, hurtig løper Hans ord. Han er den som gir snø som ull, Han som strør ut rim som aske. Sine hagl kaster Han ut som smuler, hvem kan stå seg mot Hans kulde? Han sender sitt ord og smelter dem, Han lar sin vind blåse og vannet renner.»
   Hørte du det! «Han lar sin vind blåse og vannet renner.» Måtte det komme slike tider – for du vet vel, det er det eneste håpet folket har om de ikke skal ende i den evige avgrunn! Det er eneste mulighet! Det eneste håp!
   Du kan forkynne med frimodighet, for «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Rom. 10,13). Det er alt du trenger å vite om den saken!

   Du føler deg kan hende ikke så glad, der du sitter nå! Nei, vi gjør ikke alltid det, men du har grunn til det – så sant du må vitne: «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste!»

   Leste det nettopp igjen - det var en som skrev: Jesus døde for alle som tror! Ja, det er jo sant - men det er ikke begrenset til det! - Jesus døde for alle mennesker! - i alle menneskers sted! Derfor kan du forkynne det for den mest agressive motstander, og den mest forkomne hedning - og ikke minst kan du tro det for din egen del, der du sitter nå, uten å måle kvaliteten eller kvantiteten av din tro først! Han døde nemlig for deg før du trodde det! - det er jo nettopp hva vi kommer til tro på! - det er nettopp hva Gud ved Den Hellige Ånd virker troen ved!
   Gud være lovet for det!