Din skatt i himmelen!

Matt 6:19-23

   19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 22 Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. 23 Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!

   Om en spør omkring blant dem som sliter bedehusbenkene om åndelige saker, og hva Ordet virkelig sier dem, så kan en få inntrykk av en nærmest bevisstløs holdning til det. Som om de aldri riktig har gransket i Ordet – hva står det egentlig her, og hvordan står jeg i forhold til det?
   La oss nå bare stanse for Jesu ord her i teksten, når det gjelder dette – vers 20: «- samle dere skatter i himmelen!» Ja, hva vil du si til det – hvordan vil du gjøre det? Er det ved å gjøre gode gjerninger her på jord? Eller ved å lese mer, be mer, gå mer på møter for å høre? Ja, bra ting det, men det er de som har gjort dette gjennom et langt liv, uten å ha fått noen skatt i himmelen, det har tvert imot bare ført til døde gjerninger. Tenk på de fem jomfruene Jesus taler om i Matteus 25, de som trodde seg på vei til brudgommen, men feilet så stygt.
   Her går nok dessverre de fleste som kaller seg ved kristennavnet – noen går og sliter og engstes, andre mer stolende på seg selv – men la meg stille deg et spørsmål her – hvordan vil du samle deg skatter i himmelen om du ikke allerede har fått adgang dit? Det må da vel være en forutsetning at du kan gå inn og ut der, ikke sant?
   De er blitt vist til egne gjerninger, åndelig vekst og egen vandring – og hvilken ånd er det da som har talt til dem? Vi bør i grunn stille det spørsmålet med skjelvende stemme, for vi vet at de som er lært av Guds Ånd, og dermed sanne vandrere til himmelen, de er seg bevisst at de allerede har fått borgerskap der, de hører til der allerede og de vet ved hva! De prøvde å trenge inn ved sitt eget, men det gikk dårlig for å si det mildt. De tenkte de skulle makte å leve som kristne, iallfall ved Guds hjelp, men da Guds hjelp aldri kom på den veien, så gikk det håpet i knas etter hvert – jeg taler om de sanne og ekte nå! – men så hadde de hørt den vidunderlige forkynnelsen at de tross alt var så verdifulle, men da synden ble riktig levende for dem, så brast også det.
   Nå kunne Sannhetens Ånd begynne å tale til dem, om den drakten som hele tiden hadde hengt ferdig for dem der hjemme!
   Jesus åpenbarer hvordan det er fatt med disse under vandringen her i Luk 9:23: «Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.»
   Den som er av sannheten, det vil si, født ved sannhets ord, som apostelen Jakob skriver i Jak 1:18, han kjennes på dette at han fornekter seg selv, det vil si, sitt eget, derfor lar han det være på det kors, hvor Herren naglet det fast, og følger Jesus! Med andre ord, Jesus i stedet for mitt!
   Jesus forkynner i teksten vår – vers 21: «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Det blir jo svært alvorlig for oss, om vi har fått vår skatt i noe som er av oss! – da vil også vårt hjerte være der! Men det er jo ikke himmelen! - Nei, det er langt fra himmelen!
   Disse menneskene har altså gitt opp alt håp til noe eget, og det har de gjort på et sant grunnlag, slik som apostelen Paulus gav opp å oppfylle lovbud da han ved sannhets åpenbaring fikk se at loven var åndelig, og han derimot kjødelig!
   Vi møter dette også i beretningen om den rike unge mann som kom til Jesus med spørsmål om hvordan han skulle arve evig liv – Mark 10. Jesus ber ham oppgi alt sitt eget – så må du høre hva Han videre sier: «Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Altså i stedet for ditt eget! Du får ikke noe av ditt med deg dit! Så gi det opp!
   En skatt i himmelen? – det står om den i 1 Pet 1:4-5: «- en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene - dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»

E.K.

   Denne arv er jo Jesus Kristus selv med alt hva Han er og har gjort ferdig for oss! Og den blir du bevart i ved ett eller annet du må foreta deg, vil mang en preker si – men nei, det sier altså ikke Guds ord, men hør igjen: «- dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro!» Holdt oppe – og det ved Guds, og ikke din, makt!

   Vers 22: «Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst.» Hørte du evangeliet? I det øyeblikk du ser hva som er gitt deg i Jesus fra evighet av, er ditt øye legt, det vil si, friskt! Og hva vil frukten være av det? – jo, da vil hele ditt legeme være opplyst.
   Det er synet på Jesus som er avgjørende! Eier du Ham, da eier du alt! Da faller alt det andre på plass!
   La oss høre på den rosenianske vekkelsesforkynneren Paul Gerhard Sand, hva han sier om dette i en preken: «Har du kun det rette syn på din Gud og på deg selv, det evige og det timelige, da vil også din handlemåte bli som den skal være» - nå er vi inne på det kristne livet! Håper du hørte det! – og så fortsetter han: «- men er ditt åndelige syn uklart eller skjevt, da blir også ditt forhold til de himmelske og jordiske ting deretter!»
   Så spør vi da: Hva er da om å gjøre for deg? Jo, rett og slett å få ha ditt blikk rettet på Guds usigelige gave! Han sier så fint om dette Øivind Andersen: «Hjertets rettethet på Jesus!»
   Kristenliv er Guds gjerning i og ved oss, forstår du – noe som synes nedgravd under en masse trelldom i dag. Men har du først sett det – ja, da har du lys over hele veien!
   I 2 Kor 4:6, leser vi: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har – Han har! - også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.»
   Synes det uttrykkes bedre i 1930 overs., hvor verset slutter slik: «- forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.»
   Stråle frem fra oss! Det er Hans gjerning det! Når en kristen går omkring og prøver å stråle, så blir det bare et motbydelig hykleri.
   I Gal 4:7, står det: «Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.» Du ser igjen innsatt av Gud! En gjorde meg oppmerksom på at i den engelske KJ Bibelen, står det «through Christ» Altså arving innsatt av Gud ved Kristus!

   Det er ingen sann forkynner som forkynner deg at du nå vil leve i synder, og det gjør da heller ikke Guds ord, men tvert imot, til klarere lys du får i ditt øye, dess mer lys over det hele!
   Men hør det motsatte til slutt – vers 23: «Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!»
   Det kjenner ingen av oss svaret på her og nå, men noen vil fa svaret på det i evigheten, da de ikke lot seg opplyse av det lys, dom ifølge Joh 1:9, opplyser hvert menneske! – Han som sier om seg selv - Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
   Les om Jesus! – Hør om Jesus! – Be til Jesus! Da skal du havne der hjemme, som vi synger i en sang!
   Det er Han som er Veien, Sannheten og Livet!