Synes du Jesus tok hardt i her? Ja, det er kraftig tale, ingen tvil om det, men da må vi spørre: Hvem er Han som taler her, og hva var Hans misjon her på jord? Han sier det blant annet til Pontius Pilatus i Joh 18:37: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» - og apostelen Paulus vitner i 2 Kor 13:8: «For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.» Altså stilte han ikke noe spørsmål ved det loven forkynte!

   Det du først må merke deg ved det vi leste nå er det ufravikelige i det. Her er ikke gitt noe slingringsmonn, ikke det minste!
   Her peker Herren på en rekke synder – Han konkretiserer det for oss, kan vi si, så vi ikke skal kunne misforstå hva det er tale om, og Han peker også på konsekvensen av å ha begått noen av disse synder så du blir stående for Den Hellige, om så med bare en av dem, nemlig skyldig for domstolen, skyldig for Rådet, skyldig til helvetes ild!
   Det er svære saker – ja, det er så svært, at om du kunne unngått det ved disse ekstreme handlinger Jesus taler om her, så var det verd det – hør!: «Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer i helvete.» (v.29-30).
   Kan du i det hele tatt forestille deg å gjøre disse handlingene? Nei, det kan du vel neppe! Men her taler altså Han, som i motsetning til meg og deg, kjenner til og vet hva det står om for oss.
   Helvetes ild! – det finnes ikke et levende menneske som kan fortelle deg hva det egentlig består i, men du kan skjønne av det som blir sagt her i teksten, at det er noe du fremfor alt må unngå!

   Harmes på sin bror uten grunn? Det må vel bety å irritere deg på, fordi han nettopp oppleves irriterende etter din målestokk. Oppfører seg ikke overfor deg som du synes han bør gjøre. Kalle noen Raka, som vel må bety noe slikt som en bytting for eksempel, eller kalle noen en dåre, en dust – kan det virkelig være så alvorlig?
   Ja, det spørs hva du måler det på! At du i det hele tatt stusser på det, åpenbarer jo at du vurderer og måler det på hva du synes er rimelig. Og forstår ikke dette, at Gud er fullkomment hellig og god! Du tenker gjerne, at fordi Gud er god bærer Han over med meg! Nei, nettopp fordi Han er fullkomment god, kan Han ikke bære over med det onde, men må rydde det ut. Men nå viser det seg at dette onde er i deg! Hva da? Da vil jo nettopp dette at Gud er god bli ditt største problem!
   Du møter altså noe knivskarpt her i loven. Det er ikke den minste mulighet for å komme utenom – «det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,» som vi leser det i Hebr 4:12.
   Helt til det kløver osv. Gir seg ikke før! Altså det gir seg ikke før det har trengt helt til bunns og åpenbart det som måtte ligge dypest på hjertebunnen! Som vi også leser videre i Hebr 4:13 «Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.»

E.K.

   Mange forsøker, som nevnt, å skjule seg bak dette at Gud er god og derfor nådig! Våkn nå opp her, og svar på dette spørsmålet: Hvorfor kan Gud være deg synder nådig? På hvilket grunnlag? Jo, du vet vel svaret, og glem det aldri – fordi en annen gjorde soning for det! Ser du? – i sin godhet, må Han utrydde det onde, ellers blir det aldri legedom! Han må ta det bort! Rettferdigheten er urettferdighetens fiende! - kan ikke bli annerledes det! Og da blir det dyrebart det budskap som lyder fra døperen Johannes’ munn, der han peker på Jesus som går forbi - Joh 1:29: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!»

   Vi leste i teksten vår - vers 25-26: «Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien! Ellers vil motstanderen overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og du bli kastet i fengsel. Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!»
   Alvorlig med strid blant brødre, ikke sant? Det er ikke noe en bør ta lett på. Men nå er det ikke alltid mulig å få gjort opp saken med en broder – han kan være vrang, og vrir og vender på saken – ja, det kan være flere årsaker, men som det står i Rom 12:18: «Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!»
   «Så langt det står til dere!» Det er en villighet hos deg, med andre ord! Men nå skal du høre noe velsignet – veien ut av det hele er alltid den samme, og det har sin grunn i dette David har fått se inn i og åpenbarer i Sal 51:6: «Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort –»
   Hva er det som er så velsignet ved det, kan du spørre? Jo, hør: All synd er dypest sett synd imot Gud først og fremst! Men da har du jo også fått et sted å gå med dette du ikke kan løse selv. Du kan jo ikke gjøre bot for den minste synd, prisen blir for høy, og du har ikke det rene sinn som må til. Hva står da tilbake? Gå til Ham som har gjort soning for all din synd, og som derfor renser deg fra all din synd, som vi leser i 1 Joh 1:7: «Men dersom vi vandrer i lyset,» - det vil si, kommer til Ham med det slik som det er – «likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.» All synd!
   Jesus er i seg selv det lys du har fått å vandre i!

   Stans nå for det, min venn! Ikke prøv å avsvekke det alvor som stiger frem i denne teksten, men la det få tale ut med deg, så du ser den eneste vei ut. Uten dette vil aldri evangeliet bli det evangelium for deg, som det virkelig er!
   Kom til Ham som du har syndet imot, bare Han kan tilgi synden bort, for å tale på den måten!
   Vi mennesker kan ha rotet oss inn i så mange ting, fordi vi har fulgt våre egne tanker og lyster, så det er som å sitte fast i et edderkoppnett, men Gud vet vei! – derfor gå til Ham med det!

   Det som har ligget noe på meg å få frem her, er dette – ikke prøv å juks, ikke prøv å gjøre det mer spiselig for det gamle menneske i deg, men la sannheten få være sannheten også for deg, det er den sanne vei til Guds frelse! En smal vei og en trang port for oss, riktignok, men det fører ut i fritt rom!
   Som vi kan lese i, blant annet Sal 118:5: «Ut av trengselen kalte jeg på Herren. Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rom.» Fritt rom - det er dit Herren vil ha deg, forstår du!