En profets mottakelse!

Luk 4:23 - 30

   23 Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 24 Men Han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted. 25 Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. 26 Men ikke til noen av dem ble Elias sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 27 Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman. 28 Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette. 29 De reiste seg og drev Ham ut av byen, og førte Ham ut mot pynten av det fjellet som deres by var bygd på, for å styrte Ham utfor stupet. 30 Men Han gikk midt gjennom flokken og drog bort.

  Hvorfor blir ikke en profet tatt imot - enn si, godtatt - på sitt hjemsted? Fordi en profet alltid sier sannheten. Og det igjen fordi han ikke taler sitt eget, men Guds ord til folket. Og er det tungt for mennesket å ta imot sannheten fra en fremmed, så er det enn mer tungt å ta imot den fra en det mener å kjenne.
   Hvorfor kommer du og taler dette til meg? Jeg kjenner da deg. Jeg vet det og det om deg osv., og så kommer du her og dømmer meg!
   La oss sette det noe på spissen, så kanskje vi ser det noe klarere: Sett nå at du hadde drevet med noe spesielt - noe kriminelt for eksempel, eller kanskje med stoff, sett at du var en tidligere alkoholiker. Uansett hva det måtte ha vært, så driver du ikke med det mer. Hvis du da sa til en som drev med noe slikt, at det var galt det han drev med, og han kjente din fortid - hva ville han gjort og sagt? Ville han sagt: Ja, du har rett! For du har jo det! Du har rett og slett sagt ham sannheten. Nei, han ville ha skjøvet den sannheten fra seg, og vendt det hele mot deg: Hvorfor kommer du her og dømmer meg, du har jo drevet med det samme selv. Ja vel, men det han driver med blir jo ikke mindre galt av den grunn, ikke sant?
   Slik er vi mestere til å vri oss unna. Til å få lyset til å falle på alt annet enn oss selv. Derfor er det så få som kommer til sann selvinnsikt, og blir frelst. Det Skriften kaller sannhets erkjennelse! For sannhets erkjennelse innebærer to ting - to veldige ting: Selvinnsikt og innsikt i dybdene i Gud! Ja, ikke noe mindre, min venn! Det er dit Herren vil ha deg - å kjenne dybdene i Gud. Tenk det!
  I 1 Kor 2:10, leser vi: « Men for oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.» Det er jo også nettopp hva som skjer, dersom Peters oppfordring til oss lykkes: « Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!» (2 Pet 3:18).
   Hva tror du skjer dersom du vokser i nåde og kjennskap til Ham? Jo, du lærer å kjenne dybdene i Gud. I Gud som fremfor alt er nåde og sannhet - som fremfor alt er kjærlighet! Som gjør alle ting i den hensikt at vi skal lære sannheten å kjenne, og bli frelst.

   Hva kan du gjøre dersom du som en synder står overfor det Guds vesen som heter hellighet? Du kan gjøre som Peter gjorde i sin uvitenhet, da han henvender seg til Jesus, og sier: « Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» (Luk 5:8). Peter ønsket jo i virkeligheten ikke at Jesus skulle forlate ham, men i sin frykt der han sto overfor den Hellige, kunne han ikke se noen annen vei.
   Noen kapitler lenger ute i Lukas evangelium, leser vi om en annen syndig mann - og hvordan ter Jesus seg overfor ham?: «Men da de (fariseerne og de skriftlærde) så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann!» (Luk 19:7). Det så ikke Peter på det tidspunkt der han lå skjelvende for Jesu føtter. Den innsikt hadde han ennå ikke!
   Enn du? Ser du dette, når det eneste du ser hos deg selv er synd og svikt? Ser du Jesus da? Ser du noe av dybdene?
   Vel, du kan gjøre som Peter, sa vi, eller du kan gjøre som disse vi leser om i teksten her - det er mange vet vi, også i kirke og bedehus som gjør det samme, om ikke like åpenbart, men over alt - i hvert eneste hjerte, hvor bare en flik av sannheten vises bort - skjer det samme: Jesus forkastes!
   Hør på dette: «Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette. De reiste seg og drev Ham ut av byen, og førte Ham ut mot pynten av det fjellet som deres by var bygd på, for å styrte Ham utfor stupet.» (v.28-29). De ville virkelig myrde Ham! Og det eneste Han hadde gjort var å fortelle dem sannheten. Og det til og med ut fra deres egne hellige Skrifter - som de selv mente de satte så høyt!
   Å nei, de satte dem bare høyt, så lenge de talte til fordel for dem. Så lenge de « strøk dem med håra,» som vi sier.
   Men det gjør jo ikke en profet! Det gjør jo ikke Gud! Men igjen: Alt Han taler har den hensikt at du må bli frelst! Du vet, når Gud slår, da skaper Han ikke et sår, men Han åpenbarer et! Et som allerede er der - men som du ikke har fullt lys over fra naturens side. Hvilket sår er det? Banesåret! Mennesket fikk et dødelig sår på fallets dag! Dette såret, sier Ordet, blir oss ikke bare til en fysisk død, men det blir oss også til en evig død - det som kalles den annen død, fortapelsen, dersom vi ikke blir legt underveis! Stans nå opp for det - det er mulig å bli legt!

E. K.

   Derfor åpenbarte Jesus sannheten for dem i Nasarets synagoge den dagen. Og hvordan tok de imot det? Ja, det får vi jo klar beskjed om. De ville ta livet av frelseren, der og da. Men ingen kunne gjøre Ham noe, uten at Han ville det selv. Som Han sier i Joh 10:17-18: « Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far.»
   Ser du det? Derfor leser vi i teksten vår: «Men Han gikk midt gjennom flokken og drog bort.» (v.30). Det skal da ikke være mulig - at én mann skal kunne gå midt gjennom en stor flokk med mennesker som er innstilt på å drepe deg. Men så var heller ikke Jesus en alminnelig mann - og Hans time var ennå ikke kommet. Og hør det du, når du ser alle angrep på Ham i dag - Han er heller ikke i dag noen alminnelig mann, og ingen - absolutt ingen - kan rydde Jesus av veien! Job bringer et velsignet budskap om Ham: « Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå frem på støvet.» (Job 19:25).
   Din gjenløser - Han som av Gud er gitt deg som selve din gjenløsning - Han skal stå frem som den siste. Ikke de som står Ham imot, ikke de som forfølger Ham, Hans lære og Hans folk på jord - men Ham!
   Ser du noe av dybdene i Gud? Hans miskunn og Hans makt! Hans nåde og Hans sannhet! Han er din! Han er din Han som står frem som den siste på støvet, og du med Ham! Kan jeg tro noe så stort tenker du, jeg er jo så svak og elendig, full av synd og åndelig blindhet, og jeg vet ikke hva. Du skal få se bort fra dette - det har aldri vært noen hemmelighet for Herren, hvordan det er fatt med deg - og så skal du få høre Hans ord og bli fornøyd med det! «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh 3:16).
   Den som tar sin tilflukt til Ham! Gjør du ikke det - selv når du som Peter mest må be: Gå fra meg Herre, for jeg er syndig! - så ønsker du fremfor alt at Han må bli, ikke sant? Ja, det er de troende det! De vil ha Jesus! De kan klare seg uten tegn og under, helbredelser og gode dager, men ikke uten Jesus!

   Jeg nevnte to reaksjoner på å bli stående med synd for den Hellige. Det finnes også en tredje. Tenk deg at du sto foran en inngjerdet eiendom, og du måtte for enhver pris komme deg inn dit - det står om livet! Men du har funnet porten med lås og bom. Det går opp for deg at det er ikke mulig å slippe inn der. Hva gjør du da? Jo, du begynner å se deg om etter en annen mulighet! En annen vei inn! For inn må du jo!
   Det er dette som skjer med den som blir frelst - når den veien naturen tenkte seg viser seg å være stengt, begynner han å søke en annen. Du begynner å be og rope til Gud om lys - om å få se veien inn. Da hører du Jesu ord: « Jeg er Veien!» (Joh 14:6). Guds vei - ikke din!

   « Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted. Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. Men ikke til noen av dem ble Elias sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.» (v.24-27).
   Lær det så snart som bare mulig - du får ingenting av Gud, fordi du er som du er! Som at disse vi leser om her var jøder, israelitter for eksempel - de fikk ingenting av den grunn! Nei, Gud gir av nåde blott! Og denne nåde er du gjenstand for, dersom du ikke har vist den fra deg, og valgt en egen vei!