For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Lysmesse

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Vi vil gjerne se Jesus!

Joh 12:20-21

   20 Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. 21 Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.

   Salige er de øyne som ser det dere ser, sier Jesus til disiplene i Luk 10:23. De som ser er salige – de som ikke ser er usalige. Det er tale om en stor overgang, Bytte av stand. Fra usalig til salig!
   Mennesket streber etter mye her i verden, men det største et menneske kan oppnå det er å være salig. Det er nemlig å høre Gud til og være under Hans velsignelse og beskyttelse.
   Dette er noe de aller fleste strever med egentlig! De fleste opplever at her er noe galt. De er utilfredse med livet her. Disse er det håp for, om synden er aldri så stor i deres liv.
   Men så er det noen som er bundet i sin usalige tilstand – nemlig de som har funnet den såkalte livslykke – eller som Skriften kaller det – funnet sitt gode her i verden.
   Den rike mann Jesus taler om i Luk 16, hadde nettopp oppnådd dette, men les om hans endelikt – hva svar han får der han ber om lindring fra den pine han nå befant seg i: «Men Abraham sa: Sønn, kom i hu at du fikk dine goder i din levetid.» Denne verdens rikdom hadde fått den plass Gud skulle hatt. Det kommer en dag for oss alle, da pengene viser hvor verdiløse de i virkeligheten er til sist – det er den dag du skal innfor Gud med ditt liv. Da er alt du kunne finne her i verden verdiløst, for alt i denne verden er under dommen, mennesket inkludert – ja, verden er lagt under forbannelsen nettopp på grunn av menneskets synd imot Gud.
   Denne mest usalige tilstand som tenkes kan, er det mennesket streber mest etter – så til de grader er lyset gått ut hos oss! Så forblindet er det av synden og av djevelen. Kunne jeg bare fått det og det – oppnådd det og det – Fått det slik og slik osv. Tilfreds uten Jesus! Tilfreds i noe annet enn Jesus! Med andre ord, tilfreds uten liv i Gud!
   Men det er bare ett navn gitt ved hvilket vi kan bli frelst, som Peter vitner i Apg 4:12. Til og med mange såkalte kristne søker sitt gode i denne verden. Hva med deg? Noen bryter brodden av ordet, både til tukt og trøst. De vil egentlig verken trøstes eller tuktes, for da oppleves Herren for nær og dermed forstyrrende. De vil helst være i fred i sin selvvalgte og selvlagde kristendom. Jesus er bare der for å sikre livet i neste verden også! Men du kan ikke tjene både Gud og mammon, ifølge Jesu ord i Matt 6:24.
   All denne søken etter livslykke, har sin årsak i at mennesket er skilt fra sitt opphav. Drevet ut av noe opprinnelig, nemlig Eden! Ut av samfunnet med Gud, ut av lyset og inn i mørket. Og dette søker det mer og mindre bevisst tilbake til, men på grunn av at synden har forblindet det, verken ser eller forstår det veien dit. «Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang,» skriver profeten i Jer 10:23. Å du, så fortapt i seg selv! Og derfor antar denne søken alle disse perverterte formene.
   Religionene åpenbarer denne søken tilbake. Fallet besto i den løgn at vi skulle bli som Gud og forstå oss på godt og ondt som Han – så tenker det at det kan finne frem, om det bare går inn for det. Derfor er det bundet i tro på seg selv! Det er selve grunnsynden det – at du tror heller på deg selv enn Jesus, Herren – og du kommer ikke fri fra det. Blir det tale om frelsen, et rett gudsforhold og lignende, så blir det forstått som noe som skjer som en følge av min innsats.
   Så lenge et menneske befinner seg i denne tilstand, er det under Guds vrede. Det er en trell av synden, og trellen blir ikke i huset til evig tid som Jesus sier det i Joh 8:35. Så lenge du er bundet i verden, til verden, til deg selv og de ting som er i verden, blir du værende i verden og går under med den. For denne verden forgår og dens lyst, som vi leser det i 1 Joh 2:17. Hvor er ditt hjerte? Kom Lots hustru i hu! – det er Jesu formaning til deg, som vi hører den i Luk 17:32. Hjertet hang ved Sodoma og de ting som var av den, og hun nådde ikke frem.
   Satan binder mange sjeler i trelldom her. Noen i synder og laster de ikke kommer ut av. Du kan ikke komme til Herren slik som du er, sier han. Først må du sørge for at du ikke ligger under for, og faller i dette, og så kan du komme frem for Ham. Andre binder Han i et forferdelig strev etter hellighet og renhet, som ikke er noen mindre synd – tvert imot! – for det er en regelrett vantroshandling. Gud gi oss å se det!
   Satan er vel fornøyd med ditt religiøse strev. Han skaper trellefrykt for Gud og driver deg stadig videre på denne veien. Og da bruker han gjerne Guds ord tatt ut av kontekst.
   De andre er trygge og rolige i sin uomvendte tilstand, så de bryr han seg ikke om. De er selvfølgelig kristne, og selvfølgelig elsker Gud dem – verdifulle som de nå er! Dette er inspirert nedenfra!
   Du som måtte streve med åpenbare synder, laster, kjærlighet til verden, religiøst strev, du vet, trellen blir ikke i huset til evig tid – det er Guds ord! Hør nå! – trell som du er, hva Ordet forkynner: «Sønnen blir der til evig tid!» (Joh 8:35b).

E.K.

   Hør hva Jesus sa til den samaritanske kvinne ved Sykars brønn, som levde nettopp i et åpenbart syndig forhold: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!» (Joh 4:10).
   Alt hun skulle gjøre var å be Ham! Ikke videre tungt, ikke sant? Du kan ikke fri deg selv – da Paulus forsøkte det opplevde han at han var syndens trell – ja, solgt til trell under synden! Men Sønnen er kommet, Han er gitt til syndere! Han kom til denne verden med en usigelig Guds gave, frihet fra alt som binder oss borte fra Gud og det evige liv!
   Da dette budskap jeg forsto i floden sank jeg ned, skriver en sanger.

   Hvor lenge skal dette folk fornekte meg! En forferdelig dom, ikke sant? Ja, men du kommer ikke utenom! Ta dommen nå! Det er de dømte Gud frikjenner! De som har hatt dette møtet med Guds sannhet at de dømmer seg selv! De som vil frikjenne seg selv, blir i dommen!
   Er det noe i denne verden du elsker så høyt, at du vil ta sjansen på å møte Gud i din uomvendte tilstand? Kanskje du har opplevd at du ikke kan fri deg selv fra det som binder? Kristendommen er over evne, sa Bjørnstjerne Bjørnson, ut fra sitt syn på hva kristendom var.  Noen ganger går det likesom bedre, og du tror endatil at du har seiret over fristelsen og lysten, men så er det der igjen og du faller før du nærmest får tenkt deg om. Tenk da på dette, å gå inn i evigheten bundet i sine synder.

   Men hør nå for all del Jesu ord i Joh 6:40, så ser du sannheten i en kjent sangstrofe: Ingen behøver fortapte å gå! Mange gjør det, men ingen behøver! Jesu ord her: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise Ham på den siste dag.»
   Dommeren selv for de dødsdømte døde! _ Det er hva du ser der ute på Golgata! Hva venter du så mer? Motta som du er! – Så dømt av Guds ord som du nå engang er! Det er slike Han vil ha!
   Hos profeten Sakarja står det i kapittel 9, vers 12: «Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.»
   Det er Herren som taler! Hør mens det heter i dag! Hvor lenge dette folket får høre det budskap det er frelse i, det er det all mulig grunn til å stille spørsmål om.

   Å du, hvor talene det er dette med grekerne vi leser om i teksten vår: «Herre, vi vil gjerne se Jesus» Her rører de ved selve hemmeligheten! «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei.»  (Jes 53:6a). Og så står Jesus frem med dette vitnesbyrdet: «Jeg er Veien!» Og det på bakgrunn av det vi leser videre i verset fra Jes 53: «Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme Ham.»
   Dette er omvendelse som Herren virker – at du tror på Ham i stedet for dine egne veier. Fromhet, gode gjerninger, lyst til godt, åndelighet, ydmykhet osv., som du selv får i stand. Noen tror endatil at Gud hjelper de her – i tilfelle ville det være hjelp til å bli fariseere, eller egenrettferdige, om det er lettere å forstå.
   Disse grekerne vendte seg til Veien – Guds vei! Sikkert uten å være klar over det selv, hvor dypt det grep, det som nå hadde fått tak dem. Måtte det være bønnen for mange: Jeg vil gjerne se Jesus! Vi hviler på en grunn, og denne grunn er ikke i oss selv – nei, vi har fått lagt grunn under føttene – stedfortredelsens pakt mellom Faderen og Sønnen, utenfor oss! Denne er Den Hellige Ånd kommer for å forklare for oss.
   Prøv åndene om de er av Gud! Han vil så gjerne forklare deg dette – Gud har frelst deg, da Han ofret Jesus i ditt sted.
   Ja, men hva har jeg med Han å gjøre, sier du? Guds ord svarer, og det vil si, at slik ser det ut fra Guds side: Han gjelder i synderes sted! Og da kan en jo spørre igjen: Har det noe med deg å gjøre?
   Salig eller usalig – avgjøres ikke av hvorvidt det har skjedd en forandring hos deg, men om du har fått ta din tilflukt til Ham som Gud har sendt. Han døde for oss mens vi ennå var syndere! Det må bli sådd noe før det kan vokse noe, vet du.