For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6
Jesus var kommet!
Riktignok bare et spedbarn ennå, som måtte bæres av sine foreldre, men
like fullt - Simeon så ved Åndens opplysning sin frelse i dette spedbarnet
- Han var kommet Han som Gud hadde lovt, ikke bare Israel, men også hedningene
som vi leser det her: «- et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet
for ditt folk Israel.» (v.32). Nå, i den teksten
vi leser her, er vi midt i overgangen mellom den gamle og den nye pakt,
lovens pakt og evangeliets pakt. Nå innevarsles det en helt ny tid! «Se,
jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire frem,» sier Herren ved profeten Jesaja.
(Jes 43:19). Merk deg uttrykket - spire frem! Vi skal lese noen
vers fra profetene Jeremia og Sakarias: «Se, dager kommer, sier Herren,
da jeg vil la det stå frem for David en rettferdig spire.» (Jer
23:5). «I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig
spire.» (Jer 33:15). «Hør nå, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner,
som sitter her foran deg, dere er varselsmenn. For se, jeg lar min tjener
Spire komme.» (Sak 3:8). «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se,
det skal komme en mann som heter Spire. Han skal spire frem av
sin rot, og han skal bygge Herrens tempel.» (Sak 6:12). E.K. |
Jødene
hadde frem til da holdt seg til lovpakten - som du også ser med Jesu foreldre
her: «Og da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de Ham
med opp til Jerusalem for å fremstille Ham for Herren, slik det står skrevet
i Herrens lov ...» (v.22-23a). Og: «- de skulle gi det offer som Herrens
lov foreskriver.» (v.24a). Denne lov hadde og kjente Simeon, og denne lov innrettet han sitt liv etter - men som vi ser, det var ikke i eller ved denne lov han hadde sitt frelseshåp, men «- han ventet på Israels trøst!» Og nettopp denne hans kjennskap til loven og dens hellige krav til mennesket, gjorde denne ventingen enn mer inderlig! La du merke til det vitnesbyrd Skriften bringer om denne mannen?: «- en rettferdig og gudfryktig mann.!» (v.25). Rettferdig i denne sammenheng vil si, rettskaffen i sitt liv her på jord. Rettferdig og gudfryktig - det måtte da vel hjelpe en hel del? Da hadde han vel noe han kunne rose seg av innfor Gud! Slik som fariseeren i templet som ber: «Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.» (Luk 18:11). Det var jo sikkert sant det, at han ikke levde slik som disse andre han nevnte, i det ytre. Han var likesom Simeon en rettferdig og gudfryktig mann! Men i motsetning til Simeon hadde han sin trøst av det. Simeon, tross sin rettskaffenhet og gudfryktighet, ventet han på trøst! Han skulle fare herfra for å møte den tre ganger hellige Gud! Da var det intet gagn i et menneskes rettskaffenhet og gudfryktighet etter loven - det måtte noe mer til, et offer for synd! Og nå var Han altså kommet - offerlammet! Guds frelse! Du forstår, når Guds ord bruker ordet rettferdig om et menneskes liv her på jord, så betyr ikke det rettferdig for Gud, det vil si, den fullkomne rettferdighet som kreves for å bestå for Guds dom. Da ville nemlig disse menneskene kunne gå til himmel og salighet utenom det offer som Gud brakte for synd på Golgata kors. Nei, det er tale om den rettferdighet, eller riktigere rettskaffenhet, apostelen Paulus taler om i Fil 3:6, hvor han vitner om de fortreffeligheter han innehadde som fariseer og skriftlærd: «- i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven uten lyte.» Dette skriver han videre om i Fil 3:8-9: «Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For Hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,» Skrap, eller skarn som det tidligere var oversatt. Fortreffelig her i livet, men innfor Den Hellige blir det stående som skrap! Peter vitner om jødenes håp til loven, og det nye håp som er brakt inn i Apg 15:10-11: «Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?» Det var hans vitnesbyrd om det håp som er knyttet til lovgjerninger! Og så føyer han til - og takk Gud for det!: «Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» Som de - det vil si hedningene! For dette er sagt i en strid som oppsto, på grunn av at mange av de jøder som hadde tatt ved troen, likevel ikke kunne forstå at Gud lot Den Hellige Ånd ta bolig i disse for dem urene hedninger, som ikke engang kjente loven, langt mindre innrettet seg etter den! Men Herren hadde sagt til Peter, som en forberedelse til å sende ham til hedningen Kornelius' hus: «Og en røst kom igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.» (Apg 10:15og19). Jeg vil spørre
deg alvorlig: Er ditt håp om frelse knyttet til noe annet, eller noe i
tillegg til dette? Er din frimodighet innfor Gud knyttet til noe annet?
Da lyder det: Våkn i tide! |