Liv i Ham alene!

Joh 3:1-21

   1 Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. 2 Han kom til Jesus om natten og sa til Ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til Ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! 8 Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. 9 Nikodemus svarte og sa til Ham: Hvordan kan dette skje? 10 Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? 11 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. 12 Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? 13 Og ingen er steget opp til himmelen uten Han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. 14 Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, 15 for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv. 16 For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. 18 Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. 21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.

   Jesus taler et annet sted om de som hungrer og tørster etter rettferdighet. Salige er de, sier Han, for de har med sannheten, med lyset å gjøre. Det er det som gjør dem salige. Hadde de ikke hatt med sannheten, det vil si Herren å gjøre, hadde de på ingen måte vært salige. Da klarer et menneske seg med mindre enn rettferdighet.
   Du, i ditt åndelige liv, kan du slå deg til ro med noe mindre enn sannheten om å eie Guds rettferdighet? Det er noe i ethvert menneske som krever sin rettferdighet, og det er religiøsiteten. Mennesket er uhelbredelig religiøst er det sagt. Men det er all grunn til å minne om dette i dag, det er ikke det samme som kristendom – det har ingenting med kristendom å gjøre. Men faller for Jesu dom her: «Det som er født av kjødet, er kjød.» (v.6a).
   Det er nettopp saken her – det er født av kjødet!

   Jesus taler også om noen andre som er salige, og det er de fattige i ånden. Dersom ikke Herren får avkledt et menneske dets egen åndelighet, egenrettferdighet, dets egen tro på seg selv, og så får føre det nakent og fattig inn i evangeliet, så vil det mennesket fortsette i sin religiøsitet, og gjøre også evangeliet til religion. Altså, noe mennesket må løfte seg opp til. Men da er det ikke lenger Kristi evangelium, men et annet.
   I dag arbeides det med å få til et samarbeid med den katolske kirke med sitt pavedømme. For ca. fem hundre år siden nå levde det en i Tyskland som het Luther – som hele sitt liv, etter at evangeliet var blitt ham åpenbart, takket Gud for at han hadde fått se inn i evangeliet og var fridd ut av denne forferdelige religionen.
   I dag er disse som gir seg ut for å være Luthers arvtagere på vei tilbake. Men hva sier Guds ord? Hør hva vi skal dømmes etter - Jer 7:21-24: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg bare deres brennoffer til deres slaktoffer og et kjøtt! For den dag jeg førte deres fedre ut av landet Egypt, talte jeg ikke til dem om brennoffer og slaktoffer, jeg gav dem ikke befaling om det. Men dette var det bud jeg gav dem: Hør på min røst! Så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Dere skal vandre på alle de veier jeg befaler dere, så skal det gå dere vel. Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte. De vendte ryggen, ikke ansiktet til meg.»

   Her går et menneske kjekt og greit. En har et bilde av seg selv: Jeg er da ikke verre enn andre, i grunnen er jeg en likandes kar. Gjør rett og skjel for meg, og ingen er jo fullkomne. Og så får dette menneske med sannhetens Ånd å gjøre, og da får det se ett og annet ved sin egen person som ikke kan stå for, eller bortforklares, for den sylskarpe sannheten. Og hva er det som da skjer? Jo, du begynner å bli fattigere i eget omdømme. Du har vært så fattig, og mye fattigere enn du til nå har sett, hele tiden, men nå begynner du å se det.
   Og ethvert menneske som opplever dette, vil si: Det er forferdelig! Men det sier ikke Jesus: «Salige er de -.» Men er det noe vi ikke vil være, vet du, så er det fattige, se sant på oss selv, at vi er syndere. Så du begynner da å skulle bøte på denne fattigdommen, kanskje ved å øke din aktivitet i kristen virksomhet, gi mer, gjøre mer, be Gud om kraft til forbedring osv.
   Men det er noe du ikke ser i denne tilstand, nemlig at du ved dette forsøker å komme bort fra sannheten. Og hva er årsaken? Det leser vi i vers 20 i teksten: «For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.»
   Det ligger i oss fra fallets dag av, å ville skjule seg for det skarpe lyset.
   Vi prøver å betale Herren, vi som ingenting har. Du vet jo ut fra barnelærdommen at Gud la alt under forbannelse på grunn av synden som var kommet inn. Hva skal vi så gi Ham?
   Stans nå et øyeblikk for denne mannen som kom til Jesus om natten – Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer. Det vil si, han var en teolog helt i toppsjiktet. Han hadde som disse folkene gjorde, studert Skriftene fra barnsben av. Og han hadde også i motsetning til mange i dag, innrettet sitt liv etter det han leste. Han la altså i alle ting, ned til den minste detalj, vinn på å være i samsvar med Guds vilje, slik den kom til uttrykk i Skriften.
   Kan du si det? Ned til minste detalj? Han bekjente sine synder, ba Gud om tilgivelse, og gjorde godt, så langt han evnet og forsto. Dette vet vi om fariseerne. Og slik kom han til Jesus: «Han kom til Jesus om natten og sa til Ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.» (v.2).

E.K.

   Han mente åpenbart at han forsto såpass i det minste han også. Men hva svarer Jesus? «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (v.3).
   Altså, Nikodemus, med alt ditt, mangler du i virkeligheten all forutsetning for å forstå hvem jeg er, og hvorfor jeg er her! All! Du mangler alt, Nikodemus! For det du må ha, det har du ikke! «Det som er født av kjødet, er kjød!» (v.6a). Og kjøtt og blod arver ikke Guds rike. En toller og en skjøge mangler ikke noe mer enn deg, Nikodemus. Dere mangler nøyaktig det samme! Nemlig å få liv i en annen!
   Etter våre naturlige tanker, tenker vi, at en slik mann må da stå nærmere Guds rike enn en som for eksempel ligger i rennesteinen som en gjerne kaller det! Men slik er det altså ikke!

   Hva sier Jesus, når Han ser på ditt åndelige liv? Ser Han frukt av sitt eget ord, eller ser Han bare en masse du selv har fått i stand?
   Du kan jo spørre Ham, vet du! Han er den levende Guds Sønn! Han er oppstanden fra de døde!
   Og det følger jo en troende: «Ransak meg Gud osv.» Med andre ord, se etter hvordan det egentlig er fatt med meg du!
   Det er tider da jeg kan kjenne meg så kald og død og tom og syndig, og jeg må lure på om jeg noen sinne har vært en kristen. Jeg er så verdsligsinnet og kjødelig. Det er likesom dødt her inne. Men så, midt i denne tilstand får jeg et glimt av Jesus, og opplever da at jeg kommer til liv igjen – jeg lever! Det har jeg jo gjort hele tiden, men nå opplever jeg det! Jeg setter meg tom og kald ned og begynner å lese i Guds ord, og kommer til live. Jeg får altså liv ut av det jeg leser! Det er ikke av meg, men kommer utenfra – det kommer av Ordet!
   Det skjer ikke alltid – det er i Herrens hånd. Det kan hende Han lar oss bli i ørkenen en tid, for at vi skal lære vår egen fattigdom og nød som mennesker å kjenne.
   Men Guds rike består altså i dette – livet det er i Jesus Kristus! Ikke i vår åndelighet, ikke i våre gjerninger eller noe som helst annet, men alene i Jesus Kristus. Kristendom er ikke at Gud skal hjelpe oss til å bli som Jesus, men at Jesus gjelder i mitt sted, så fortapt og elendig jeg nå engang er. Jeg er blitt fullkommen, ikke i meg, men i Ham! Som vi leser i 1 Joh 5:11: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.»
   Her er ikke tale om små eller store syndere, om det er kriminelle, narkomane eller fromme religiøse. Her taler Guds ord til hvert menneske som ikke har opplevd gjenfødelsens under, dette å komme til liv i Jesus.
   Dere mangler alle det samme, nemlig liv i Jesus! – og det er det samme som rekkes alle: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (v.16).

   Jeg tror da på Jesus, å ja – og så holder en på med visse ting som skal være kristelige. Men sitt liv det har en i verden – sin glede, sin fremtid! Det en lever for, det er hva verden kan by en av goder!
   Du som sier du tror på Jesus, det er jo ikke en masse tanker vi har om Jesus og kristendom, men det er liv for oss – ja, det er vårt liv! Er Jesus blitt liv for deg? Vi må spørre hverandre om det i disse tider. Paulus og de andre apostlene taler om en stor frafallets tid – frafall fra den sunne lære, den sanne tro! Derfor skulle vi ta dette med oss innfor Herren: Jesus har jeg liv i deg i dag, eller bedrar jeg meg selv med en død tro?
   Vi hører ennå en del forkynnelse om at vi ikke kan fortsette i synd og verdslighet etter å ha kommet til troen på Jesus, men du kan heller ikke fortsette i religiøsitet. Der må det også bli et brudd! Det er ikke etter Guds vilje! – det går ikke to veier til himmelen, en bred og en smal, men kun en smal – det er Jesus og Hans dyrebare blod i ditt sted. Dette å skulle ha liv i en annen. Da kjenner du kan hende på anstøtet i deg mot denne veien. Den er smal, å ja – men den er salig! Tenk, Han har tatt seg av vår sak! Han har tatt ansvaret! Har du sett det? Hans blod renser deg fra all synd!