Blader, men ingen frukt!

Matt 21:18-22

   18 Tidlig neste morgen, da Han var på vei tilbake til byen, ble Han sulten. 19 Han fikk da se et fikentre like ved veien og gikk bort til det. Men Han fant ikke noe på det uten bare blad. Da sier Han til det: Aldri i evighet skal det mer vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet. 20 Da disiplene så dette, undret de seg og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet? 21 Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, da skal dere ikke bare kunne gjøre slikt som dette med fikentreet. Men om dere så sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje. 22 Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.

   En merkelig hendelse dette. Det første som dukker opp i en når en leser dette er spørsmålet: Hvorfor gjorde Jesus dette? En ganske uforståelig hendelse inntil du ser bildet i det – anskuelsesundervisningen.
   Dette treet står som et bilde på bedraget. Det er visstnok så med fikentreet, at frukten vokser frem før bladene, så når du ser et fikentre med blader på, så er det som om det ved sine blader forkynner deg, at her er det frukt! Så kommer Jesus nær til dette treet og åpenbarer sannheten – det er ingen frukt, selv om bladene bar bud om det. Det du så i det ytre var med andre ord et bedrag en løgn, en forførelse.
   Dette fikentreet var et bilde på det Israel Han var født inn i, og som pralet med sine blader om du vil. Hør bare hva apostelen Paulus skriver om dette folket i Rom 9:4-5: «De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, - » Dette visste de så vel, som vi leser av Sal 147:19-20: «Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og sine lover. Slik har Han ikke gjort mot noe hedningefolk, Hans lover kjenner de ikke. Halleluja!»
   Dette var de seg bevisst, og det var sant og rett, men når Herren kommer nær finner Han da noen frukt av dette, uten at de gjør seg selv store på det? En masse blader – det vil si ytre gudsdyrkelse, men de kjente ikke Herren selv ved disse ting Han hadde gitt dem til opplysning. Det hadde ikke fått lyse for dem som tiltenkt!
   Han fant et tre uten frukt, og vi vet hvordan det endte med Israel.
   Det står videre i Rom 9:5: «- og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, Han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.» Dette er den frelse som kommer fra jødene, og Ham høre vi tale med gråt over senteret i deres gudsdyrkelse, Jerusalem i Luk 19:42: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» Og videre: «For dager skal komme over deg, da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
   Ser du da fikentreet uten frukt fra teksten vår nå? Svært ikke sant? Men som det står i Rom 15:4: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.»
   Denne hendelsen med dette fikentreet er også en advarsel til oss hedningekristne – det hjelper ikke om vi smykker oss med høye bekjennelser, rettroenhet og stor virksomhet om ikke det liv som er gitt for hjelpeløst fortapte syndere er til stede! Da er det bare et bladrikt tre uten frukt!
   Vi må altså ikke la oss bedra av det våre øyne umiddelbart ser! Er virkelig Jesus her? – er alt dette en frukt av Hans Ånd? Er det trengende syndere som i denne forsamlingen sender sine bønner opp til Ham, i hvem de vet sin eneste redning? Dette er kjennetegnet på Guds sanne menighet! Han skriver til korinterne - 1 Kor 2:2: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.»

E.K.

   Det vil da si, at dersom du har noe annet som grunnsten i ditt kristenliv – ja, da har du i virkeligheten ikke noe kristenliv, om bladene aldri så mye kan tyde på noe annet! Du er i den samme situasjon som sarderne vi leser om i Åp 3:1: «Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier Han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død.»
   Ser du igjen fikentreet fra teksten vår? De hadde navn av å leve! Folk omkring dem, og de selv med, ble bedratt av «bladene!» - men nå kom Mesteren selv nær, og fant ikke frukt!
   Årsaken til denne ulykksalige situasjon var den samme som du finner i efesermenigheten - Åp 2:4: «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.»
   Det var nok av «blader» når det gjaldt denne menigheten – bare hør – Åp 2:2-3: «Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.»
   Men ikke noe av dette sprang nå ut av den sanne grunn! Troen på Ham som kom for å frelse syndere! Denne duft, om du vil, som går ut fra Ham, og som fikk «Alle tollere og syndere til å holde seg nær til Ham for å høre Ham,» som vi leser det i Luk 15:1.

   Det følger et veldig løfte på dette forhold til Jesus, et løfte vi trygt kan kalle overveldende – vers 21-22: «Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, da skal dere ikke bare kunne gjøre slikt som dette med fikentreet. Men om dere så sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje. Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.»
   Ja, men, vil du kan hende si, jeg har aldri sett slike gjerninger, og har absolutt ikke utført noe slikt selv! Jeg skal si deg – en hemmelighet, vil jeg kalle det – når du står overfor et slikt ord: Bare la det stå der og tale til deg, om du ikke har sett noe av det! Det er Guds eget ord og kan ikke lyve! Det står ikke om hva du ser, men tror du Han som taler? Det er jo hva det er snakk om!
   «Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.» Jeg takker Gud for at dette ordet er talt til meg, og jeg ber om at Han må virke denne tro i meg ved sitt ord og ved sin Ånd!
   Mange vil som en følge av et slikt ord gå i gang med å skulle forøke sin tro, noe som er fåfengt, og snart kan føre deg i kontakt med en annen ånd – nei, troen er av Gud, og slike ord viser deg hvor liten du i virkeligheten er, og hvor avhengig av Ham du er!
   Jeg vet ikke om du ble noe visere av det du hørte nå, men jeg håper du fikk et glimt av hvor stort det er å høre Jesus til, og hvor alvorlig det er å være uten Ham!