Nåde for synder!

   I kveld skal jeg lese to tekster til en innledning – en fra GT og en fra NT:

   Jes 55:1-3
   1 Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! 2 Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg ved de fete retter. 3 Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.
   Matt 7:16-19
   16 På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? 17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

   Det er mange som overhodet ikke leser i Det Gamle Testamentet, for de tenker og tror at der er bare lov og dom, der er Gud å møte kun i sin opphøydhet og strenghet og lignende. Men hvilken av disse to tekstene synes du var den strenge? Det var jo den fra Det Nye Testamentet.
   Den som leser noe i Guds ord, for ikke å tale om å ha blitt bevandret i det, oppdager dette at det er så visst ikke her skillet går – for som vi kan lese i Jak 1:17b, blant annet: «Hos Ham – (det vil si: Gud!) - er ingen forandring eller skiftende skygge.»
   Han er den samme fra evighet av og vil forbli den samme til evig tid! Det vil altså si at den Gud du møter i Det Gamle Testamente er den samme som du møter i Det Nye. Og møter du Gud, da møter du to ting – du møter kjærlighet, ja, ikke bare kjærlighet, men kjærligheten, som du kan lese det i 1 Joh 4:8 og 16: «Gud er kjærlighet!» Er! All ting ved Gud ER! Det er Hans underlige navn: JEG ER! Det går tilbake til det vi leste i Jak 1:17: Ingen forandring eller skiftende skygge hos Ham!
   Dette at Gud er kjærlighet, det møter du mye i kristen forkynnelse i våre dager – og det er jo ikke usant, men det er noe som mangler i gudsbildet likevel om det stanses der – du møter nemlig en ting til om du møter Ham, og det er hellighet! Det er en hellighet står det, som er en fortærende ild imot all synd!
   Da mennesket falt i synd, og dermed bort fra Gud på grunn av Hans hellighet, så oppstod det en nød i Guds hjerte på grunn av Hans kjærlighet – spørsmålet ble da: Hvordan skulle Han få mennesket inn i sitt samfunn igjen, når Hans hellighet ikke kunne ha med synd å gjøre? For å kunne ha samfunn med deg måtte Han skille deg fra din synd på ett eller annet vis. Og det har vært mye falsk forkynnelse opp igjennom historien om dette. Det falske er dette at du må bidra til dette! Du må legge av deg synden! – Du må kjempe mot den! Og når et fattig menneske erfarer at dette nytter jo ikke, jeg faller bare stadig på ny – så får det gjerne høre: Ja, det er fordi du mangler Guds kraft i denne kampen! Du må be Ham om kraft til å stå synden imot! Og når mennesket da likevel går konkurs og ikke opplever noen Guds kraft, går de gjerne bort fra det hele med den overbevisning at dette ikke var for en slik en som meg! Dette er for de sterke ånder!
   Vi skal ikke dra dette veldig ut, men forsøke å peke kort på det. Det Gud gjør i møte med mennesket er å overbevise det om synd og nåde! Og da skal du få et enkelt spørsmål: Hvem trenger nåde? Hva slags mennesker trenger det? Det er den som er skyldig, ikke sant? Men tror du Gud har noe problem med å få overbevise et menneske om at det er skyldig – så Han kan få vise det, eller åpenbare det, sin nåde? Ja, det skal være sant at Han har! Kan vi tale om at Gud har problemer med noe så er det dette, å få av oss de fillene vi fikk del i, i fallet, så Han kan få kle oss i sitt!
   Han bruker ord, som dette ordet av Jesus vi hørte innledningsvis, om det gode og det dårlige tre. La oss bare kort prøve oss på det, så ser du deg i Ordets speil, i Guds speil – Han sier: «Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt.» (v.18).
   La oss prøve oss på det nå! Har du noensinne båret dårlig frukt? Eller la oss si: Har du noen gang begått noen synd? Har du noen gang gjort noe galt? Ja, må du vel si! Ja, selvsagt, alle mennesker har vel det, sier gjerne de som vil feie dette under teppet så snart som mulig. Men svaret blir altså ja uansett! Men hva sa Jesu om det gode treet? Jo hør!: «Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt!» Kan ikke! Hører du da hva dette ordet sier om deg? Du er ikke noe godt tre! – for hadde du det vært så kunne du ikke bære dårlig frukt! Altså er det med andre ord, et dårlig tre! – og hva sa Han om det? Jo, hør igjen!: «- heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt.»
   Så der står du da! Har du da bruk for nåde?

E. K.

   Hvorfor avkler Gud oss slik? For å ydmyke oss? Nei, for å kunne frelse oss ved nåde! – for det finnes ingen annen mulighet! Da Jesus lå på sitt ansikt og svetten rant som blod i Getsemanehagen, og ba: «Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matt 26:39), så vet vi jo hvordan det gikk – Han måtte gå og sone verdens synd – din synd - ved å utøse sitt eget blod!
   Vi kan jo skyte inn og spørre: Ser du Guds kjærlighet – til deg – her? Men du ser også Guds hellighet – det måtte gjøres soning! Det ville jo ikke vært rettferdig å la det gale gå upåaktet hen!

   Så ser vi den gammeltestamentlige tekst vi leste til innledning hva Gud «krever» av synderen, til frelse – og da setter jeg krever i anførselstegn, for bare hør!: «Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg ved de fete retter. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve!» (v.1-3).
   La oss stanse litt for det Herren sier til oss her: «Vend øret hit og kom til meg!»
   Å, som mennesker har strevd med dette – kanskje har du også erfaring her - å komme til Gud! Hvordan gjør man vel det egentlig? Er du som er kastet ut i et totalt åndelig mørke ved din synd, i stand til det? Nei, hør nå nøye hva som blir forkynt her: Hør!
   «Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg ved de fete retter. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve!»
   Igjen og igjen: HØR! Han kommer til deg ved sitt Ord og ved sin Ånd, og der hvor du ikke står det imot der blir det til lys og oppklaring – ikke alltid det kjennes så godt, men det gjør godt, du kommer til tro, eller troen kommer i ditt hjerte, om du vil – noe ingen ennå har angret på, for hva er det dette troens øye får se og feste seg ved? – jo, hør det siste verset i den teksten: «Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.» (v.3b).
   Du får se inn i den visse frelse at den er din fra evighet av, da Han utvalgte deg i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt! Gud har alltid villet ha deg i sin himmel og salighet, og i Jesus Kristus har Han gjort det mulig, da Hans liv og Hans soning har tilfredsstilt både Guds hellighets krav og Guds kjærlighets vilje. Men merk deg Jesu ord, da Han sier: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Mark 2:17).
   Ikke fordi at Gud ikke også ville frelse disse stakkarene som gikk omkring og håpet på sin egen rettferdighet, men det ble årsaken til at de ikke kunne motta av nåde!
   Så vil du holde fast på den, din egenrettferdighet - jeg er vel bra nok! - da vet du hvordan det vil ende – nemlig, ingen nåde! Men vil du komme til Ham som den synder du i virkeligheten er, da vil Han etter sitt ord og løfte – ingenlunde støte deg bort!