«Da Han gikk ned fra fjellet.» (v1a). Da hadde Han vært oppe på fjellet og holdt Bergprekenen. Og det står at mye folk fulgte Ham. Ja, dette var noe folket kunne like – å få høre om alt hva de skulle være, gjøre og bli.
   Gamle Adam synes om å bli regnet med, så han trives ikke i Guds sanne rike, for den som vil være stor der, han skal være alles tjener. Der er satt en bom for den klatringen mot de høyeste stillinger, slik som det er i verden. Den som klatrer til topps i Guds rike, har ikke oppnådd annet enn å bli den minste.
   Men Bergprekenen – i den er det mange som har sin kristendom. Og de ber om hjelp og kraft til å bli slik som det fullkomne mennesket som er beskrevet der.
   Ja, oppgaver og utfordringer og alt hva Gud skal bruke oss til, blir likefrem forkynt som en del av evangeliet, mange steder.
   Du vet, bare vi kan bli regnet med, så følger vi gjerne Jesus. Men sannheten er jo den da, at vi slett ikke følger Jesus, men vår egen tanke og lyst, og ender med å trelle under loven! Mange trives vel med det! Det oppleves tilfredsstillende, selv om det kan være slitsomt til tider. Det er en annen Jesus, et annet evangelium. Evangeliet har ikke noe tillegg!
   Også der hvor det kan skje store og underlige ting, så Jesus – og dermed vi – kan bli store i andres øyne. Å ja, en slik konge vil gamle Adam gjerne ha, for han har villet være stor i egne og andres øyne fra fallets dag av. Og han er i tillegg aldeles ute av stand til å fri seg selv ut av dette, selv om han aldri så gjerne ville det.
   I Joh 2:23-25, leser vi: «Mens Han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på Hans navn da de så de tegn Han gjorde. Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi Han kjente alle, og fordi Han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste Han hva som bodde i mennesket.»
   Jesus var ikke kommet hit for å holde det gamle menneske i live, men for å gi noe nytt, noe i stedet for det gamle.

   Og det var meget folk som fulgte Ham, da disse ting skjedde ved Ham, men det var få som fulgte Ham ut til Golgata – og likeens er det i dag! For noen Guds herlighet i korsfestelsen ser ikke det menneske som ikke er kommet til sannhets erkjennelse. Det er bare meningsløst – ja, den største dårskap!
   Men de sanne troende ser det – der henger Gud Herren, og soner mine synder! Der kjøper Han oss fri, og seirer over den toppegosentriske Satan. Der lærer du den sanne Gud å kjenne! Han som slår ned på den sataniske egosentrisme som er sådd i oss.
   Ser du hvordan Gud åpenbarer seg? At Gud åpenbarer seg, det vil si, at Han forteller deg noe om seg selv. Og i denne handling, Golgata, forteller Gud om seg selv alt du trenger å vite til frelse. Ved sin selvåpenbaring gjør Han deg vis til frelse! Innbydelsen til seg, det er det du ser på Golgata kors: Kom, for alt er ferdig! Han tenkte mer på deg, enn seg selv - det ser du på Golgata!

   Da de kommer ned fra fjellet, kommer det en og faller ned for Jesus – en uren, en spedalsk! Han så sin nød, og kom med sin nød. Han var med andre ord, en troende! Her var ikke noe, Jesus her er jeg, send meg! Men om du vil, så kan du -. Om du vil! Og her rører vi ved hemmeligheten, nemlig at frelsen har ikke sin årsak i at vi vil, men at Gud ville.
   Her er ikke tale om noen vilje fra den spedalskes side – han så bare sin nød og kom til Herren med den. Frelsende tro – det vil si, fortvilte synderes henvendelse til Gud!
   I mye av det som kalles omvendelse i dag blir vekten lagt på om du vil. Men det er ikke evangeliet! Men hør hva Jesus sier her: «Jeg vil, bli ren!» (v.3). Det er evangeliet – at Gud ville og kom til oss, mens vi ennå var urene, uvillige og like egosentriske som Satan selv.

   Kanskje du har det slik – det er så mye du gjerne ville for Gud, men det blir likesom aldri som du gjerne ville. Det floker seg likesom til, og dess mer du strever dess mer flokete og ugreit blir det! Og så er det dette kravet som ligger innover deg som en sky, som alltid dekker for fritt utsyn! Dette som andre mennesker krever av deg, dette som djevelen hvisker deg i øret – det nytter ikke for en slik en som deg, du synder jo igjen og igjen, og dette som Guds lov krever av deg, og ikke minst dette som ditt eget hjerte krever av deg. Dette svikefulle, vantro hjerte. Alt du skulle ha gjort, men har forsømt, alt du ikke skulle ha gjort, men likevel har utført!

E.K.

   Du som måtte ha det slik: Hør evangeliet! Det kan ikke ropes høyt og inderlig nok! Det du mangler for Gud – og det er jo ikke bare dette og hint, men ALT! – og det er nettopp det Gud har gitt deg i Jesus – ALT!
   Men da kommer gjerne djevelen gjennom sine tjenere og sier: Ja, det er vel og bra det, men dersom det ikke kommer noen frukt av dette, da er det en falsk Guds nåde du holder deg til! Hør du! – jeg vil bare si det slik: Det er ingen falsk Guds nåde du ser på Golgata! Frelsen er en gave!
   De vil ha deg til å se etter nådevirkningene fremfor nåden i seg selv, og da har de fått deg ut på glattisen, og kan føre deg dit de vil. Du er blitt en trell av mennesker!

   Gud ville frelse, før vi ba Han om det - Rom 5:6: «- mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»
   Er det enkelt å forstå? Det er Guds ord, og en kunst å tro, som Rosenius sier.
   Også om Abraham kan du lese – Gud kom og kalte ham ut av avgudsdyrkelsen i Kaldea. Og så står det igjen og igjen: Jeg vil gi deg landet! – Jeg vil gjøre ditt navn stort! Jeg vil velsigne deg! Jeg vil gjøre din ætt tallrik osv. Hele veien er det Gud som vil og gjør. Abraham tar imot Guds vilje rett og slett, og alle disse løfter har fått sitt ja og sitt amen i Jesus, Guds Sønn, og Guds lam. Derfor kom Jesus – Han ville gi!
   Kanskje du strever med å få til dette med å være en kristen – skal jeg si deg hvorfor jeg er en kristen? Jeg har fått det i gave! Var det ikke helt og fullt en gave, og det den hele og fulle vei, da var jeg tapt, og ingen kristen.
   Hør hva Jesus i Matt 11:28, sier til den som strever og bærer tungt i åndelig forstand: «Jeg vil gi deg hvile!» Gi deg -!

   Det tales vidt og bredt om lydighet og frukter i dag – her ser du den lydighet og frukt Herren vil ha, og som blir deg til frelse: At du mottar Hans gave evangeliet – Jesus! Det er lydigheten mot evangeliet som blir til frelse, og det er det som alene skal bære deg helt hjem!
   Alle disse som holder på med ymse lydighetshandlinger, er i virkeligheten ulydige! – for de tar ikke imot evangeliet uforskyldt av nåde!
   Men slik er det jo ikke for deg som har falt og alltid synes å komme til kort på Guds lov og krav, og må si: Jeg har krenket deg i tanker, ord og gjerninger og kjenner den onde lyst i mitt hjerte! Du må så ofte si med salmisten i Sal 42:2-3: «Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre frem for Guds åsyn?»
   Ja, det er for deg dette budskapet er til! Han ga sitt legeme og sitt blod!
   Joh 13:1: «Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at Hans time var kommet da Han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste.»

   Det gjorde Gud! Frelsens årsak ligger helt og fullt i Guds hjerte! «Jeg har gledet meg over å vandre etter dine vitnesbyrd, som over all rikdom,» vitner salmisten i Sal 119:14.