For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               6 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Mulig kunfor Gud!

Matt 19:26

   Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

   Jesu ord er jo ikke til å misforstå her – umulig kan jo ikke bety noe annet enn umulig! Men Peter følger straks opp med dette: «Da tok Peter til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?» (Matt 19:27).
   Det heter om Peter ved et annet tilfelle – Jesu forklarelse på Tabor, at «Han visste ikke hva han sa.» (Luk 9:33). Da tilbød han Jesus sine tjenester ved det tilfelle. Og så også her særlig to ting som er svært så avslørende på at han talte over seg – først: Vi har forlatt alt! Alt! – ja, tenk det mente han fullt ut! Men allerede i samme åndedrag åpenbarer han, at det har han slett ikke gjort idet han spør: «Hva skal da vi få?»
   Slik tenker en jo om en inngår en avtale om en tjeneste, en jobb. Hva er lønnen? Hva utbytte har jeg av dette? Der er Peter nå i virkeligheten, men i hans egen tanke og omdømme tror han seg å ha forlatt alt – ikke for egen del, men for Jesu skyld.
   Siden må Jesus tillate Satan å sikte ham som hvete som det heter i Luk 22:33. Da viser Peter klart og tydelig for alle og enhver, at han elsker sitt liv høyere enn Jesus! Forlatt alt? Å nei! Men Peter viser ikke dette bare for alle og enhver i sitt dype fall, men også for seg selv – og det var hva Jesus ønsket å oppnå ved det. At Peter måtte få se inn i hva som virkelig bodde i ham som et fallent menneske, så blikket skulle bli vendt mot nåden!
   Når jeg nå engang er slik at jeg kan gå inn i et slikt dypt og fordømmelsesverdig fall, hva kan da frelse meg? Jeg hentet jo ut alt som bodde i meg, men det holdt altså ikke! – Hva står da tilbake?
   Jeg håper du som hører nå, har svaret på dette! Da er det noe i dette Jesus sier her i teksten som får stadig mer betydning, og blir stadig mer verdifullt for deg – nemlig: «Men for Gud er alt mulig.» For Gud! – la nå det få synke inn!

   Jesus kom ikke til denne verden som de mange andre religionsstiftere, for å lære oss hva vi skulle gjøre for å bli frelst – nei, til det hadde vi allerede loven, den som ifølge blant annet Rom 8:3, var maktesløs på grunn av kjødet.
   Nå fikk Peter se og erfare det så mange ikke så i hans samtid – og for så vidt heller ikke i hans fortid og ettertid – heller ikke i dag – nemlig lovens maktesløshet! Når du har gjort alt det du kan, står det ennå et høyfjell og et hav tilbake som ugjort, og dessuten har du ikke gjort noe av det, av noe som kan kalles hjertets renhet! Kun for egen vinnings skyld! Du ville fremstå som rettferdig og hellig! Du ville eie himmel og salighet! Du ville unngå fortapelsen! Du ville unngå å bli stående som en skammelig synder! Og slik kunne vi fortsette! Det er nok som Luther sa også når det gjelder oss: Ingen elsker Gud fordi Han er Gud! Nei, det er den fordel vi kan ha av det! Samme som du ser hos Peter her i teksten – denne mannen som mente seg å ha forlatt alt for Jesu skyld: «Hva skal da vi få?»
   Men Jesus, mild som Han er, fyrer ikke løs på Peters uforstand her, men Han tvert imot roser dette å ha forlatt forskjellig i denne verden for Hans navns skyld – du skal lønnes for det sier Han – men merk deg!: Her i verden! Adgang til himmel og salighet gir det deg ikke! Det er bare mulig for Gud! – hør du! – bare mulig ved Guds gjerning for deg, og aldri i evighet ved din gjerning for Ham! Det – hør nå! – det er hvileplassen ved Guds hjerte! Guds gjerning for deg, idet Han gav sitt fullkomne offer i ditt sted, sin enbårne Sønn, Jesus Kristus! – Han som fra evighet av hørte himmelens herlighet til, men villig steg hit ned i denne forkomne og elendige verden for å berge en slik en som deg!

E.K.

   Du sier kan hende: Jeg synes ikke denne verden er så forkommen og elendig egentlig – jeg har det godt her, alt jeg trenger og mer til, og jeg utvider stadig, sydenturer og gjerne en hytte på fjellet osv., så forskjellig for hver enkelt – men løft nå blikket litt og se utover denne verden, hvordan de fleste her har det – synes du det samme da?
   Nei, vi venter på det Jesus i sin nåde har tilveiebrakt – det vi kun kan motta av nåde, da alt vårt eget faller igjennom og vi blir stående igjen med profeten Jesajas vitnesbyrd - Jes 64:5: «Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg. Som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.»
   Merk deg hvor sterkt han begynner: «Vi ble som den urene alle sammen.» Den urene! – hvem er nå det? Jo, det er nå den urene ånd, djevelen! De første mennesker falt for hans forførelse og hans begjær, og vi lever i den! Og så videre: «All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg.» Her skal du merke deg det lille, men altavgjørende ordet: All! All vår rettferdighet ble osv. Og det vil du altså møte Gud ved?
   Og vi kan gå videre i profetens vitnesbyrd: «Som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.» Det var jo nettopp hva den selvopphøyende Peter fikk erfare, idet han ville satse på sitt eget!

   Men vi skal ikke være så snare til å dømme Peter – det må ha sin årsak i at vi ikke har sett bjelken i vårt eget øye, i tilfelle. Peter mente det vel, men sto altså på sandgrunn fremdeles! Og så kan vi legge oss på hjertet, at da Jesus sa umulig for mennesker, da mente Han ikke bare Peter – nei, da mente Han også deg! Har det virkelig gått opp for deg i sin fulle bredde, at det er umulig for deg å bli frelst ved noe eget? – ja, selv det som er av Gud! – det vil si, at Han kunne ikke bare sette deg i stand på noe vis – nei, Han måtte sette deg til sides, går helt og holdent utenom deg, og så gi deg det i Jesus i stedet. Han måtte bringe et fullgodt offer – et menneske som kunne leve et rettferdig og hellig liv uten synd, det vil si, et menneske som i seg selv var syndfri, og som så gav dette sitt liv i synderes sted. Det, og aldri noe annet, er gitt deg til frelse – og det er et fullkomment offer du kan lene deg på med full tyngde, synden kan aldri bli større enn dette offers fortreffelighet – det er gull fra himmelen, og heter, Jesu Kristi, Guds Sønns blod! Det som ifølge Hans eget ord renser fra all – ALL – synd, og derfor veier fullt opp for all vår rettferdighet som var som et urent klesplagg! I Kristus er du ren! Ta det med deg nå inn i denne førjulstid, da vi på en særlig måte minnes på Guds nåde og barmhjertighet imot oss, idet Han selv kom og gjorde opp vår sak!
   La nå ikke det gå deg forbi!
Det var virkelig en som var villig å dø i ditt sted, for at du skulle leve ved Ham! - og Han er her ennå for å minne deg på det!