|
«Dette er
Johannes' vitnesbyrd!» (v.19a). Slik begynner vår tekst. Med andre
ord: Dette er vitnesbyrdet til Ham som Gud har utsendt til å vitne
om det lys som nå skulle komme til verden! Det er jo det som sies
da. Det er Guds røst - Guds budskap. Et sant vitne, en sann forkynner,
som en sier - han er ikke en som er stor i seg selv, men bare en som
låner tunga si til Gud.
Han er riktignok opplyst ved Den Hellige Ånd - ellers
ville han jo ikke være i stand til å utlegge Guds ord rett - men nettopp
fordi han er opplyst ved Den Hellige Ånd er han også en vismann. Og
hva er det som preger en vismann? Er det bare det at han har fått
en stor innsikt for eksempel? Nei, han er også klar over hvor mye
som står igjen, som han ikke har innsikt i. Derfor følger det, hva
vi kan kalle en naturlig ydmykhet på dette å være opplyst ved Ånden
- i motsetning til tilegnet kunnskap. Som gjør oppblåst ifølge apostelen.
(1 Kor 8:1).
I tillegg er den som er opplyst ved Ånden smertelig klar
over egen forgjengelighet. Det vil si sin synd og syndens følger.
Derfor kunne vi forvente å møte noe helt annet, om vi bare hadde Jesu
vitnesbyrd om ham: «Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen
Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner.» (Matt
11:11; Luk 7:28). Vi ville vel forvente at han hadde et vitnesbyrd
om seg selv. Hei, hva sier du om deg selv? Men det hadde ikke Johannes!
Han var ikke engang klar over at han var den Elias som profeten vitner
om. Jesus måtte åpenbare det for disiplene. Han var seg bevisst at
han hadde et særlig kall fra Herren, men ikke noen tittel å rose seg
av. Det var ikke noen tittel som skulle gi hans vitnesbyrd og budskap
tyngde, men at han hadde fått det av Herren!
Enn vi? Jeg er prest! Generalsekretær! Misjonssekretær!
Misjonær! Pastor! Ja, hva så? Da vil jeg jo spørre vedkommende: Hva
sier du? Hva vitner du? Ikke om deg selv, men om Jesus! Har du et
budskap fra Herren? Om ikke, da var det jo bedre at du drev med noe
annet! Jeg er jo bare et vitne! Alle disse titlene vi har funnet på,
for likesom å hausse oss opp til noe mer enn andre, er jo bare menneskepåfunn.
Hold det for hva det er. Det sier iallfall ikke noe sant om
den ånd som eventuelt bor i vedkommende.
Disse Johannes
sto overfor her, var jo nettopp slike som kalte seg selv ved navn.
Navn som gjorde dem eksklusive i forhold til den øvrige massen. Prester
og levitter, det vil si, fariseere og skriftlærde. Og så hadde du
saddukeerne og noen som kalte seg esseere, og sikkert andre teologiske
grupperinger også som verken du eller jeg har hørt om. De hadde studert
Skriftene hele sitt liv, men må komme til Johannes og spørre om, hvem
han er! Og når det gjelder Herren selv, må denne Guds mann vitne og
si om dem - deres åndelige tilstand blir trukket frem i lyset: «Midt
iblant dere står den dere ikke kjenner.» (v-26). Og en av de fremste
blant dem - Saulus fra Tarsus - var så forblindet av sin teologi,
at han forfulgte Jesus, inntil Herren i sin nåde møtte ham som et
lyn ute på Damaskusveien.
Du ser her hjalp ikke med titler og langvarig utdannelse.
Paulus var opplært ved Gamaliels føtter - den fremste skolen i Israel.
Johannes levde alene som en eremitt ute i ørkenen. Det er Ånden det
kommer an på.
Å få Den Hellige
Ånd! Hvor går Den Hellige Ånd inn? Hvem får Den Hellige Ånd? Er det
noen forutsetning for dette? Må du gjøre noe særskilt? Kreves det
en viss kvalitet hos deg? Noe Gud kan ha behag i?
E.K.
|
Da må vi
jo først spørre: Hva er Den Hellige Ånds fremste gjerning? Vi ser
det blant annet i teksten her - i Johannes' vitnesbyrd: «Jeg har sett
Ånden komme ned som en due fra himmelen, og Han ble over Ham. Jeg
kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa
til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper
med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han
er Guds Sønn.» (v.32-34).
Ånden vitnet om Jesus! Kastet lys over Ham. Og Jesus
selv sier i Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg.» Han er altså
den som skal føre deg til Jesus. Føre deg inn i Jesus, og Jesus inn
i deg, så dere blir ett. Tror du at du kan gjøre det selv?
Hva blir da svaret, på det spørsmål vi stilte: Hvordan
får du Den Hellige Ånd? Jo, ved å ta imot Hans budskap! Ved å ta imot
den Han vitner om - som er en og samme sak. Da finner vi svaret i
Jesu egen person - hva slags folk er det som får en så stor nåde,
at Gud selv tar bolig i dem, og gjør dem til sitt tempel?
Hør noen vitnesbyrd fra Skriften - og da mener jeg virkelig
hør! «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.»
(Matt 18:11; Luk 19:10). Fortapt! Det var da en underlig kvalifikasjon!
Videre: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle
syndere.» (Matt 9:13; Mark 2:17; Luk 5:32). Syndere! Enda en
underlig kvalifikasjon! Og så kan vi ta med Rom 5:6: «For mens vi
ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»
Ugudelige! Hva slags kvalifikasjon er nå det?
Slike vitner altså Den Hellige Ånd for - at Jesus tar
imot slike, for at de skal ta sin tilflukt til Ham.
Legg merke til disse tre - vi nevnte dem i denne rekkefølge:
Fortapt! Syndere! Ugudelige! Du vet fortapt, det kan vi forbinde med
noe uskyldig, ikke sant? Du har falt i sjøen. Er gått gjennom isen,
og ingen sjel er å se noe sted. Du har gått deg vill osv. Altså, du
er ikke nødvendigvis skyld i det selv. Vi vet at det å være fortapt
i bibelsk forstand, det er vi ikke uskyldige i, men vi kan snart komme
på den tanke. Jesus skal likesom komme og fri oss fra en ond okkupant.
Men så bruker Skriften altså også andre betegnelser: Syndere! Da begynner
vi å ane og se noe annet, ikke sant? Og så går den likesom like til
topps og setter sitt stempel der: Ugudelige!
Da skjønner vi at redningen ikke har sin grunn i den
som blir reddet, men i den som redder! Helt og fullt!
Johannes' vitnesbyrd gjelder, og er like aktuelt i dag:
«Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam,
som bærer verdens synd!» (v.29). Som bærer også din synd!
Syndenes forlatelse - det er løsningen! Gud måtte som
menneske vinne seg retten til å gi syndenes forlatelse. Det var derfor
Han var her på jord! Idet Gud har forlatt et menneske dets synd, har
det menneske gått over fra døden til livet, ifra Satans makt og til
Gud, ifra mørke til lys, ifra å være en synder for Gud fortapt ved
hva som bor i en, til en fullkomment hellig skapning uten lyte, til
et evig samfunn med den levende Gud, til en rett til himmel og salighet
- og igjen: Hva har forårsaket alt dette? Syndenes forlatelse! Så
det er en stor ting! Den er gitt deg i det Herrens legeme og det Herrens
blod som ble gitt og utgytt for deg!
Dette er hva Den Hellige Ånd kaller deg til, idet Han
vitner at alt dette er gitt deg av Faderen i Hans Sønn, Jesus Kristus.
Så ta imot det rike som er beredt deg fra før verdens grunnvoll ble
lagt! Det er for dem som tror! Så la det nå få tale helt ut med deg,
så du ser at det som er ved Sønnen gjort, gjør sjelen hvit som sne!
|
5
søndag i åpenbaringstiden
