Denne uttalelse av Jesus finner vi ordrett gjengitt også hos to av de andre evangelistene - foruten Matteus her, også hos Mark 13:31 og Luk 21:33.
   Det finnes altså noe i tilværelsen som ikke forgår - ja, noe som slett ikke forgår. Jesus understreker dermed det Han sier, ved dette tillegget, kan vi vel kalle det. Det er om å gjøre for Ham at det Han sier blir hørt av oss. Derfor kan vi høre Ham si, slikt som Sannelig, sannelig, før Han da kommer med det Han vil ha sagt oss. Sannelig, sannelig, det er det samme som amen, amen - altså en sterk understreking av det som nå skal påpekes.
   I Joh 6:37, finner vi det kjente ord av Jesus: «- den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Her får vi dette «slett ikke» igjen! Personlig setter jeg stor pris på den tidligere oversettelse, hvor det heter: «- vil jeg ingenlunde støte ut.» Ingenlunde, det er et så sterkt og talende ord. Og ser du dette i lys av den tekst vi nettopp har hørt, så ser du hvor betydningsfullt det er for oss, at vi forstår hva Jesus sier til oss - for da ser vi at dette Hans løfte, at Han ingenlunde vil støte deg ut, som kommer til Ham, det er et ord som ikke skal forgå, om så himmel og jord forgår! Du ser, det ene ord kaster lys over det annet.

   Noe i tilværelsen som ikke forgår, sa vi. Ja, men hva så om det ikke berørte oss personlig. Da kunne det jo være det samme. Diamanter varer evig, sier et munnhell, men hva betyr vel det for oss - det kan ikke sørge for at du varer evig, om du så hadde et fjell av diamanter, så måtte du bare forlate det alt og gå inn i evigheten. Det kunne bare skaffe deg goder på denne siden.
   Men nå taler Guds ord om noe i tilværelsen som kan sørge for at du varer evig. At du eier et evig liv i en evig salighet - og dette er et ord, eller kommer til deg i et ord. Det er det som kalles ordet om korset, ordet om blodet, ordet om Jesus!
   Dette evige liv kommer altså til deg gjennom et budskap. Dette evige liv er altså noe du hører deg til! Han åpnet deres forstand, så de kunne forstå Skriftene, leser vi i Luk 24:45. Han har altså en nøkkel til å åpne vår forstand for Guds ord. Uten dette er det umulig! Jesus sier det er som for en kamel å gå gjennom et nåløye, for et menneske vil aldri oppgi alt sitt eget - sin rikdom, om du vil. Nei, å gå på skole og lære stadig mer - ja, det kan gå, men oppgi sitt eget - og alt sitt eget? Nei!
   Derfor er dette bare mulig for Gud, forkynner Jesus oss. (Matt 19:24-26). Å føre et menneske slik.
   Vi leser også en alvorlig og skremmende bekreftelse på dette, når det gjelder de siste tider - det står i Amos 8:11 - 12: «Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. Da skal de flakke om fra hav til hav, fra nord til øst. De skal flakke omkring og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.»
   De skal ikke være i stand til å finne det, selv om de så gjerne vil - ja, vil så til de grader, at de flakker om fra hav til hav, på sin søken. Hvem av oss gjør vel det? Det er vel så vidt vi gidder ta Bibelen ned fra hylla så ofte - spesielt hvis det går noe spennende på TV for eksempel. Vel, jeg skal ikke uttale meg på dine vegne, men dette er nok ikke noe ukjent fenomen i kristenflokken.

   Å, måtte Han åpne vår forstand, så vi kunne forstå, og vende om i tide til dette ord Han har talt til oss - det som aldri i evighet forgår. Hvilket ord? Evangeliet om din frelse! Evangeliet om din frelse i Jesus Kristus alene! Se, min venn, jeg har kjøpt deg til Gud med mitt blod! Så ser du kanskje på deg selv, og tenker: Å du, hvor lite takknemlig jeg er for dette! Å du, hvor lite det berører meg osv., og så blir du stående igjen med en dom over deg, når du hører evangeliet, i stedet for å glede deg over det, som Herren vil. Det var jo nettopp derfor Han måtte kjøpe deg fri på denne måten, fordi det er så lite ved deg. Skulle det bero på hvor takknemlig, berørt, glad eller villig til offer du var - ja, da var nok frelsen tapt. Men nå beror det ikke på deg, men Jesus!

E.K.

   Hører du det? Det er et ord som aldri forgår, når du hører Hans ord om din frelse - den frelse Han kjøpte deg så dyrt! Hvorfor ser du på deg selv da? Når Skriften roper ut til deg: Se på Jesus!

   Ja men, skal jeg ikke se på meg selv? Skal jeg være likegyldig med hvordan jeg lever osv.? Nei, du må gjerne se på deg selv, og eventuelt forbedre alt som måtte kunne forbedres - men det er jo ingen frelse i det! Nei, vil du ha noe som helst av Gud av den grunn, så nedkaller du tvert imot forbannelse over deg. Frelsen er i Jesus alene! Han som ikke bare gjorde noen forbedringer her og der, men levde et fullkomment liv etter lovens ord. Det vil si at Han oppfylte loven - gjorde loven! Der har du det fullkomne! Det du må ha innfor Gud, om du skal bestå!

   Ja men, skal jeg ikke se på meg selv? Jeg vil spørre deg: Hva ser du, når du ser på deg selv i denne sammenheng? Ser du ikke bare en hjelpeløst fortapt synder, i behov av Guds nåde, om du skal leve? Om Gud lot dommen falle her og nå, kunne du da bestå ved noe som helst hos deg? Nei? Men hvorfor er du da hele tiden på utkikk etter noe eget i ditt forhold til Gud? Hvorfor tror du at du må stille med noe eget? Skal du ikke nettopp få ta din tilflukt til Jesus, fordi du ikke har noe eget?
   Jeg har Jesus med meg, vil noen si. Nei, her kreves mer - jeg har Jesus i stedet for meg! Og at Gud, Faderen, tok Jesus i ditt sted - handlet med Ham i ditt sted - det er det ord som aldri forgår, det budskap som aldri forandres. Jesu ord, sannhetens ord, Guds ord som er og blir til evig tid! Ja, Jesus er jo i sin egen person, Guds ord! Ordet som aldri forgår! Du har vel lest begynnelsen av Johannes evangelium?: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» (Joh 1:1).
   Ordet var Gud! Da skjønner vi vel bedre det Jesus sier om sitt ord, kan hende? Han er jo ett med sitt ord - og Han er Guds ord! Ordet - det evige!

      Noe i tilværelsen som ikke forgår. Ja, men hva så om det ikke berørte oss personlig. Da kunne det jo være det samme, nevnte vi til å begynne med. Men nå er jo situasjonen nettopp den, at dette berører oss i høyeste grad. Dette levende og evig forblivende ord - dette evige liv, er gitt oss av Gud! Johannes beskriver det slik i sitt brev: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.» (1 Joh 5:11).
   Gud skal gi oss - dersom, hvis, såfremt, ifall? Ja, slik er det naturlig for oss å tenke om det - men nei, Gud har gitt oss! Og dette er selve vitnesbyrdet - Guds vitnesbyrd - som er lagt ned i ethvert frelst menneskes hjerte. Ellers har det ennå ikke sett hva frelse er for noe - men strever fremdeles under denne verdens barnelærdom, som Skriften kaller det. (Gal 4:3og9; Kol 2:8og20). Vi kommer jo til tro på noe som er gjort, som er ferdig, som er fullbrakt - noe Gud har satt i stand for oss, og nå meddeler oss gjennom forkynnelsen av evangeliet. Ja, dette er evangeliet!: At Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn!

   Så kan du si Gud takk, nå i dag - for at Han også tilveiebrakte dette livet for deg. Og noen annen vei til himmel og salighet enn vår Herre, Jesus Kristus, vet vi jo ikke!