|
En sterk tekst dette – og det er talt like
på at Jesus har talt om menneskets eneste mulighet for frelse, nemlig
at de eter Hans kjød og drikker Hans blod, noe som fikk mange av Hans
disipler til å trekke seg tilbake og ikke lenger gå omkring med Ham!
Merk deg det – det var møtet
med sannheten som fikk disse disiplene til å vike bort fra Ham! Som
Han må si til jødene i Joh 8:45: «Men fordi jeg sier sannheten, tror
dere meg ikke.» Det er ifølge apostelen Jakob i Jak 1:18, kun ved
sannhets ord en synder blir født på ny, men det er også på sannhets
ord mennesker støtes bort! Det vil altså si at det er på sannhets
ord skillet skjer!
De disiplene vi hører om
her, om dem kan vi si, at de hang i en tynn tråd ved sin tro, de var
tiltrukket av Jesus, de mange tegn Han gjorde, og tegn de selv hadde
fått gjøre i Hans navn, og også mye av Hans forkynnelse gikk inn hos
dem – men de var ikke hellig overbevist, for å bruke et slikt
uttrykk. Derfor, idet sannheten sto frem ren og klar, uten omsvøp,
så falt de fra – da brast den svake tråden om du vil. Den var ikke
sterk nok til å bevare dem hos Ham!
Det er mange som går omkring
i forsamlingene med en slik tro, og i møte med sannheten, den virkelige
Jesus, tar de anstøt, og går ikke lenger omkring med Ham! Med Ham!
Det blir gjerne en annen Jesus de kan godta, og de ender opp som det
vi kaller liberale, eller slike som holder seg til kristendommen av
en annen grunn enn den Peter oppgir her i vers 68-69: «Herre,
hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og
vet at du er Guds Hellige!»
Her ser vi hvordan det ser
ut, når det er Ånden som har gjort levende! – Peter ble værende i
troen til tross for sitt dype fall, som vi vet! Hans hjertes trang
var rettet på Jesus tross alt – å, om jeg kunne få gjort min sak opp
med Ham, så det kunne bli godt igjen! Slik også foe en sann
troende, når synden viser sitt heslige utseende - jeg må
til Jesus med det!
«Herre,
hvem skal vi gå til?» - er det også ditt svar fra dypet av ditt
hjerte, eller henger du ved Jesus av noen annen grunn?
Nå og da – ja, nå og
da? – noen tider langt mer enn det, noen ganger i lange perioder kan
jeg oppleve at jeg er langt borte fra troen, alt er tørt og det er
likesom ikke noe liv i det jeg leser, og den sannhet og virkelighet
står da levende for meg – det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner
intet! Og det er levende sannhet for mitt eget hjerte idet jeg kan
gjenta Peters ord som mine egne: «Herre, hvem skal jeg gå til?» -
og når jeg da også kan følge opp som sannhet – «Du har det evige livs
ord, og jeg tror og vet at du er Guds Hellige!»
Da har jeg det godt om jeg
ellers har det aldri så tungt, for dette sannhets ord har grep i meg
og holder meg oppe – jeg opplever ganske enkelt sannheten i Guds ords
vitnesbyrd, at evangeliet er en Guds kraft til frelse! Det
er ikke det at du etter hvert skal fremstå som stadig mer åndelig
og from i egne øyne, overvinne synd og lignende, som skal bære deg
gjennom til det evige livet – nei, det er ikke ved den slags kraft,
men ved Hans ord om blodet, om korset, om syndenes forlatelse, med
andre ord – evangeliets kraft! - Ordet om den løsepenge
Gud er fornøyd med på mine vegne!
Uansett hvordan det står
til med deg, uansett hva slags synd du har falt i og for hvilkende
gang – den eneste dør som står åpen for deg er den som ble åpnet på
Golgata, og ikke noe av det som skjer med deg kan lukke den døren!
Ikke prøv å legge noe til det, for kjødet gagner ikke noe, sa Jesus
til deg i klartekst her! Fint om du angrer og sørger og fordømmer
synden i deg, men ikke noe av dette rikker den tunge dør inn til helligdommen,
den kunne bare stedfortrederen åpne, og jeg ser det for meg – med
en blodig hånd!
E.K.
|
«Det er ikke
din bønn, det er ikke din gråt, det er blodet som frelser deg nu. For all verden det rant, og det taler for deg: Det er
fred mellom deg og din Gud.»
Det er blodet! – og når har
du mest bruk for det? Svaret er jo opplagt! Og når har du minst bruk
for det? Det svaret er jo like opplagt! La nå det få trenge inn i
den tåka som så snart legger seg som et skjul rundt dette herlige
budskapet – ikke i Ordet, men i ditt indre menneske!
Jeg gjør Per Nordslettens
bønn til min egen: «Fremfor alt la ditt blod, denne rensende flod,
være daglig mitt kjæreste sted hvor jeg senker meg ned, hvor jeg finner
min fred - Herre, det er det største jeg vet.»
«Men
det er noen av dere som ikke tror. – For Jesus visste fra begynnelsen
hvem det var som ikke trodde!» leser vi her! Han vet hva som bor i
ditt hjerte! Du kan spille skuespill, så du bedrar både deg selv og
andre, men ikke Ham! Han vet!
Og så sier Han dette, som er
som sprengstoff inn i forsamlingene i vår tid – og som vi ser på reaksjonene
her, så var det slik også den gang, bare hør – vers 66: «Etter dette
trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring
med Ham.»
Og hva var årsaken til dette?
Vers 65: «Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten
at det er gitt ham av Faderen.»
Våger du å tale i tråd med
dette, da er det mange som trekker seg bort! Om du våger å bare antyde
at det ikke skyldes vårt valg av Ham, våre standpunkt og lignende!
Vi skal ikke gå så grundig
inn på det nå, men hva er det du mangler i utgangspunktet ifølge Skriften?
– jo, du mangler livet! – det vil jo si, at du er død, du er åndelig
død, og en død kan som kjent ikke gjøre noe valg, enn si rett valg!
– det er jo totalt mørke! Nei, det er Ånden som ved Ordet kommer deg
nær og lar dette sitt lys skinne inn. Noen lukker da grundig igjen
sitt hjerte og blir ateister, liberale eller konservative i stedet
– det er de som unndrar seg til fortapelse – men noen åpnes ved denne
Åndens virksomhet og opplever det Skriften kaller hjertets omskjærelse
i Ånden! Der skinner lyset inn bare mer og mer og knytter deg stadig
fastere til din frelser. Hva er det som knytter deg stadig fastere
til Ham, jo det er jo nettopp ordet om korset! – det var nemlig deg
Han kjøpte fri der, så vær ikke sky eller redd for lyset selv om det
kan smerte svært så ille å bli stående avkledd i det – målet Han har
med det er å kle deg i noe nytt for seg, det kalles høytidsklær! Men
merk deg! – det er noe du står kledd i for Ham, noe Ordet stadig på
ny forsikrer deg om – det er ikke noe du kan se hos deg selv, for
hos deg selv ser du bare en synder som kun evangeliet kan trøste!
«Det
er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har
talt til dere, er ånd og er liv.» Vi gledes ved det Ordet forkynner
oss, ikke ved det vi finner i oss selv!
Det
er Faderens gjerning dette som Jesus i paralellteksten i Matteusevangeliet,
sier til Peter - Matt 16:17: «Jesus
svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke
kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.»
Det er jo også nettopp hva Jesus sier her i teksten vår
- vers 65: «Derfor
har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham
av Faderen.»
Fikk
trang til å sitere et sangvers av Rosenius her til slutt: «Når
blodet da virket så kraftig hos Gud, at Han lot seg evig forsone,
og derfor alene vil ta deg til brud, og gi deg den himmelske krone.
Så la du deg dermed og nøye.»
Ja,
kan du det, eller står ennå vantroen mellom deg og evangeliet?
|
2
søndag i fastetiden
