Ja, se det! Jødene - Guds folk, og altså Guds menighet på den tiden, var uvisse på hvem Jesus var. «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet?» spør de. Uvisshet! Hvor mange går ikke også iblant oss i uvisshet! Er jeg virkelig frelst? Er Jesus virkelig en frelser? Og om jeg riktignok tror at Han er det - er Han det også for meg? Nå! Slik at om jeg døde i denne stund - gikk jeg da virkelig til himmel og salighet? Kan jeg med full overbevisning, stemme i med julesangen: Han er frelser min! Han er frelser min! Min!
   Det er et brennende spørsmål det, for slike mennesker. De kan også være tilbøyelige til å be: Hvor lenge vil du holde meg i uvisshet, Jesus?
   Du ser også på jødene her - det står at de flokket seg om Ham. (v.24). Det var ikke rent få dette var et brennende spørsmål for, med andre ord. Men så får de et svar som likesom feier til sides deres spørsmål - bare hør nå: «Jeg har sagt dere det!» Jeg har jo sagt det! Hva er da årsaken til at dere er i uvisshet? Det gjør Han klart i samme svar: «- og dere tror det ikke!» (v.25). Se det er årsaken til uvissheten!
   Jeg vil spørre deg her nå: Har ikke Jesus sagt at Han er din frelser? Har ikke Faderen vitnet om Ham, og sagt deg at i Betlehem er det født deg en frelser? Noe du i det minste blir minnet om hver jul. En frelser, står det. Og en glede for alt folket.
   Men dersom Han var en glede for alt folket, da var Han jo en glede også for dem Han står overfor i teksten her! Han var født til jord for å bringe dem inn i en evig glede og salighet - men det så de ikke, for vantro.
   Det står i Skriften hvor denne tilstand stammer fra: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» (2 Kor 4:4).

   Vi skal gå inn på noe som kan synes vanskelig - noe Jesus tar frem her i møte med disse menneskene. Du kan høre mye forkynnelse i dag, hvor det blir sagt slik som at, om vi bare hadde mer synlige tegn blant oss, så som helbredelser, manifestasjoner av forskjelllige slag osv. - tenk om vi hadde kunnet flytte fjell, revet opp trær med roten, oppreist døde og lignende, da ville folk ha kommet til tro!
   Jesus sier her at disse menneske som var i uvisshet, som de kaller det selv, nettopp hadde sett slike ting. «De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.» (v.25b). Ja men, da kom de vel til tro? Nei, vi har jo nettopp lest at det gjorde de slett ikke - og Jesus gir et merkelig og for oss skremmende svar på dette. Altså hvorfor de tross alt ikke trodde på Ham. «Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.» (v.26). Ikke av mine får!
   Hvem er da Jesu får? Hva er det som er karakteristisk for dem? Hva er det som kjennetegner dem? Det sier Jesus i vers 27 i teksten her: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» I Joh 18:37, sier Han: «Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Røsten er altså et budskap! Det er rett og slett sannheten som disse får som er født ved sannhets ord kjenner igjen og følger!
   Apostelen Jakob skriver i sitt brev: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord.» (Jak 1:18). Og apostelen Paulus skriver til efeserne hva dette sannhets ord er for noe: «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.» (Ef 1:13).

E.K.

   For det første dette salige budskap: «- sannhetens ord, evangeliet om deres frelse!» Det er sannhetens ord! Og et ord imot alt det svermeri vi står overfor, når det gjelder Den Hellige Ånd i dag - hør: «- i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.» I Ham! Da dere kom til troen! Tro på hva? Sannhetens ord, evangeliet om din frelse!

   Nå vet du hvem Hans får er - og du vet hvem som ikke er det! Hans får er overbevist ved Ordet - ikke ved ytre tegn og under. Nei, under Ordets hørelse og innflytelse er de blitt - eller har fått se seg som - hjelpeløst fortapte sjeler innfor Gud, som Han kunne få oppreise ved evangeliet om sin Sønn, Jesus Kristus - Han som levde og døde for dem - ja, gav sitt blod til en løsepenge for dem!

   Han sier det så klart dette, Jesus, i lignelsen om den rike mann og Lasarus: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk 16:31).
   Ser du! Om ikke Ordet får et menneske i tale, hjelper det ikke med de største tegn! Disse som vi møter i teksten her - vi kan kalle dem «de uvisse» - de hadde jo sett nok av tegn og under, men altså ikke nok til at de kom til tro på Jesus som Messias. De mistet ikke seg selv ved å se disse ting! For Jesus Messias, var en frelser for fortapte syndere, et offerlam som Faderen hadde sendt til jord - og hvordan kunne de tro eller forstå noe som helst om Ham, når de selv ikke var overbevist om sin fortapte tilstand, men bare var noen egenrettferdige jøder, som trodde om seg selv at de var berettiget til å herske over den øvrige verden! Det var en slik Messias de ventet på. Derfor kunne de nok imponeres av de store tegn som fulgte Jesus - men samtidig var det noe ved Ham de ikke kunne riktig forstå - noe de opplevde som svakhet.
   Så ser du hvor gal forkynnelse fører folk! De kom «i stuss,» som vi sier. Eller ble holdt i uvisshet, som de selv sier her. Men det var jo ikke Jesus som holdt dem i uvisshet, som de hevder, men den falske Messiasforkynnelse de hadde vært utsatt for! Jeg har jo sagt dere det, sier Han.

   Og til slutt - det gjelder jo din sjel dette. Ditt evige vel! Frelse eller fortapelse! Himmel eller helvete! Og alt står eller faller ved Jesus! Jeg vil spørre deg da: Har ikke Jesus sagt deg at Han er din frelser? Det spørsmål må du svare på! Har Han ikke sagt at Han har sonet all verdens synd, og dermed også din? Har Han ikke sagt at Han ingenlunde vil støte den bort som kommer til Ham? Og har Han ikke sagt at Hans offer alene er evig nok?
   Du har vel ikke vært utsatt for en falsk forkynnelse? Et budskap om at Gud krever noe mer for din sjel, enn Jesu blod - som Han allerede har fått! Hva er i tilfelle dette «noe mer?» Bare kom med det i tilfelle - så skal vi få det bort, så langt som øst er fra vest, og det i kraft av Guds evangelium, i hvilket Han sier, nå som alltid: «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere.» (2 Mos 12:13).
   Begynn å takke din Gud for dette, nå i kveld! For det er ikke Jesus som holder deg i uvisshet, det må være noe annet i tilfelle!