Legg merke til det du hører her, det gjentas: Han sa! Han talte! Det er Herrens ord du hører! Og teksten ender med en velsignet åpenbaring – Han utlegger det som er talt for sine fortrolige venner.
   Jesus formaner oss her: «Gi akt på det dere hører!» Og det sier Han fordi det er dette det hele står og faller med. Hvordan du stiller deg til Guds ord og om du hører rett. For det er i sitt ord Gud kommer til oss og åpenbarer seg. Og det er i Guds åpenbaring av seg selv gjennom sitt ord, at frelsen ligger – og ikke i alt dette vi måtte bale med.
   Å kjenne deg, den eneste sanne Gud, er det evige liv, som Jesus sier i Joh 17:3.
   Ikke dette å begynne å leve kristelig, som det gjerne kalles, ikke i å begynne å tjene Gud så langt en mener å forstå hva det er for noe.

   Da er det jo bare å fortsette å leve som verdslig, som synder, tenker mange da. «Rettferdig er den dom som rammer slike!» skriver apostelen i Rom 3:8, og så sier han ikke mer om det. Han vil ikke ta det opp engang!
   Dette er noe av det som vil dra dommen inn over kristenfolket, at det blir skjult denne friheten Kristus frikjøpte oss til, og hvorfor det var nødvendig å bli satt i denne åndelige frihet. Og dette blir da byttet ut med tjeneste for organisasjoner og kirkesamfunn, såkalte Helligåndsopplevelser og annet – for dette vil føre til forsamlingene vil bli fylt av mennesker som ikke er født av Gud.
   Derfor vil du også bare få se – midt oppe i alt dette svært så åndelige og tjenestevillige – flere og flere av disse som med største selvfølgelighet kan kombinere et liv i åpenbar synd med bekjennelsen av Jesu navn. De er fremdeles døde i sine synder og overtredelser. De er gjerne ikke vakt engang.
   I Sal 18:27, står det: «- mot den rene viser du deg ren, mot den forvendte viser du deg vrang.» Og det møter vi igjen i teksten her: «Uten lignelser talte Han ikke til dem. Men når Han var alene med sine egne disipler, utla Han for dem alt sammen.» (v.34).
   Her møter du to grupper – de forvendte og Herrens disipler. De første får det i lignelser – og lignelser vil si, for dem, uforståelig tale. Lignelsene er ikke prekenillustrasjoner Jesus brukte for å gjøre det mer, eller lettere forståelig, men tvert imot for at de ikke skulle forstå. Som vi hører Han si blant annet i Luk 8:10: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.» For Herren ser til hjertene, og ser at det er noen som ikke tror – ikke vil tro. Er med andre ord nettopp forvendte. Og vantroen, denne forferdelige synd, straffes med at Guds ord, gitt oss til frelse, blir skjult for oss.
   De får løgnens ord i stedet for det sannhetens ord de forkastet. Som vi kan lese i 2 Tess 2:11: «Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen.» Han skjuler evangeliet for dem, ved å tale i lignelser. Og det skal vi få høre fra Jesu egen munn, så du ikke skal tro det er mine originale tanker: «Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes hemmelighet gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser, for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse.» (Mark 4:11-12).
   Her kan vi jo tenke på Farao, om hvem det heter at han fem ganger forherdet seg imot Herren, og det fikk den følge at Herren forherdet Farao. Derfor igjen – «Gi akt på det dere hører!» - for alt avhenger av ditt forhold til det ord som Jesus forkynner. For i det ordet kommer Han til deg. Og så sier Han i den forbindelse: «Salig er den som ikke tar anstøt av meg.»
   «Og Han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer.» (v.24).
   Det er tale om forholdet til Guds ord – det vi hører.

   «For til den som har, skal det bli gitt.» (v.25). Den som har Guds ord, den som har Jesus – han skal gis. Og det ikke av noen annen grunn, enn at han har del i dette og dermed er under den samme velsignelse som Herren selv. Han har fått barnekår ved evangeliet, og derfor får han.
   Jesus sier Matt 6:33: «Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Det samme som vi leste i teksten vår: «For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.» (v.25).
   Ser du hva som er om å gjøre? – Å ha Jesus! Hvor er så du midt oppe i dette her, med ditt strev og din møye? Det står ingenting om det, bare om å motta en gave: «Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes hemmelighet gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser.» (Mark 4:11).
   Vil du rose deg av at du har fått en gave? Nei, da roser du deg selvsagt av giveren, ikke sant? For du har ikke fått fordi du fortjente, men uforskyldt av nåde.
   «Men hjertet især, så bedragelig er,» skriver Per Nordsletten i en av sine sanger, og det stemmer med Guds ord i Jer 17:9: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?»
   Og så ser vi i teksten her, hvordan det går dem som følger sitt harde og fordervede hjerte. «For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.» (v.25). Og i Luk 8:18, kommer det klarere frem hva som ligger i dette: «Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.»

E.K.

   Den som ikke har, har jo selvsagt ikke noe, men han kan synes seg å ha. Og hva dette innebærer i praksis, det legger heller ikke Guds ord skjul på.

   «Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.» (Åp 20:14-15).
   Her står ingenting om dine egenskaper eller mangel på sådanne – bare om ditt navn er skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet. Den som har, han skal gis – osv. Gi akt på det dere hører!

   Men nå er det dette ved det, at den som har, han synes å mangle alt. For han har ikke noe i seg selv. Han har det i Jesus. Slik sier også Jesus det til menigheten i Smyrna i Åp 2:9: «Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik –»
   Her sier Han to ting om denne menigheten – den er både fattig og rik på samme tid.  Hvordan er det med deg? Er du rik? På hva i tilfelle?

   Så taler Han også om menigheten i Efesus, og nevner en del ting som ville få oss til å betrakte den som rik, men den var fattig, på randen til å bli forkastet, fordi den hadde forlatt, falt ifra, sin første kjærlighet.
   «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Joh 4:10).
   Lever du i denne kjærligheten? Er det dette du er en kristen på? Lever du i evangeliet, eller har du som efesusmenigheten i virkeligheten for latt det?
   Mange har endatil kommet så langt i sitt frafall, at de lever i synd og verdslighet og har i virkeligheten vendt evangeliet, Jesus, ryggen. Men de fortsetter gjerne å rose seg av det. Og det som kjennetegner slike folk det er at de vil betale for seg med andre ting. Noen roser seg endatil så veldig av Herren og av evangeliet – hallelujaropene kan sitte løst hos dem – men sannheten er at de mer og mindre bevisst skal betale for seg med denne begeistringen. Svikefullt er hjertet, som vi hørte fra profeten Jeremia. Men Herren lar seg ikke smigre, Han vil ha sannhet i hjertets innerste.
   Vitner din ånd med Guds Ånd, at du er et Guds barn? Vår ånds vitnesbyrd om dette, er at jeg ikke vil skjule noe for Herren, så langt jeg vet, men jeg kommer til lyset med alt. Er det noe i ditt liv du ikke kan komme frem for Herren med?
   Nei, du kan ikke betale og gjøre soning for dine synder på noen måte, men du har fått syndenes forlatelse i Jesus Kristus. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg. Og til den som ikke har støtt det fra seg, står det: «For til den som har, skal det bli gitt.» (v.25a).

   «Og Han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under en skjeppe eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken? Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen.» (v.21-22).
   Tar du imot lyset, så vil lyset skinne. Lys og salt, det er ikke noe vi skal streve med , å være, men det er vi, så sant Herren bor i oss. Derfor lyder det også til oss: Se til, hvorledes dere hører!
   Da jeg kom til liv i Gud ved evangeliet, trodde jeg at de troende skulle forstå meg, men i stedet opplevde jeg av de aller fleste, å bli sett på som vranglærer, og en som dømte alle andre. Men ingen har kunnet ut fra Guds ord si meg, hva som er vrangt. Og jeg dømmer ingen – det har jeg ikke fåt noen fullmakt til, men du, om de som kjenner det slik kunne undersøke om det var Guds ord som dømte dem. Kanskje de da kunne unngå den evige dom, som kun er avvent ved Jesu soning. Hvem denne dom skal ramme, det kan vi lese i Guds ord i 2 Tess 1:8: «Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.»
   I vers 10 i samme kapittel kan vi lese: «- den dag da Han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere.»  - i alle som tror! Med andre ord, de som har!
   Du som gjerne vil være en etterfølger av Herren, du skal få høre til slutt, hvordan tessalonikerne ble det - 1 Tess 1:6: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.»
   Fordi om du begynner å tjene i en organisasjon, leve som en kristen i ditt ytre liv, det er ikke dermed sagt, at du er en etterfølger av Herren. At du vil føle deg knyttet til andre troende og gjerne vil tjene som en følge av samfunnet med Herren, det er en annen sak. Men etterfølger er de som tar imot og lever av ordet om korset.  De som eter mitt legeme og drikker mitt blod, som Jesus vitner. De som må ha Ham som selve livet!
   Du som måtte streve og bære tungt – hør!: Dette er mitt legeme som gis for deg! La det være nok!