«Etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus!» (v.14). Hvorfor satt Johannes nå i fengsel? Jo, på grunn av forkynnelsen. På grunn av det ord han bar frem på Guds befaling - Guds ord. Nå hadde de vel fått bukt med det! Nei, nå ble det sett fra deres side, verre enn noen gang før, for nå kom Jesus. Vi vet jo hva oppstand det ble i Israel ved Hans virksomhet.
   Så forfulgte de Ham, og fikk til sist naglet Ham til et kors, noe som jo var et rop ut til jødene om, at denne mannen er slett ingen kommet fra Gud, men tvert imot - bare se, Han henger på et tre, Han er altså under Guds forbannelse som vi kan lese av Gal 3:13, som igjen er et sitat av 5 Mos 21:23. Djevelen visste hva han gjorde, da han fikk Jesus korsfestet - eller rettere: Han trodde han visste det! Han visste hvilken virkning det ville ha på jødene, han som var virksom i dem som brakte Jesus til en død på korset! At det var vår - min og din - forbannelse Han bar, det må Guds Ånd åpenbare oss.
   Hva så da Jesus nå var brakt av veien? Nå hadde de vel fått bukt med denne forkynnelsen av riket? Men nei, nå hadde de selv, uten å verken ville det eller forstå det, åpnet vei for at Den Hellige Ånd kunne ta bolig i et hvilket som helst menneske - og det var nettopp det som skjedde, nå kom Han og fylte disiplene og mangfoldige i tillegg til dem, ved et tilfelle så mange som tre tusen på en dag kan vi lese! (Apg 2:41). Vi kan jo spørre: Ble det verre enn noen gang før?
   Men så skjer det, at denne motstands ånd begynner å forfølge dem som har Den Hellige Ånd, med det resultat at de spres ut over hele den da kjente verden, og bortenfor den. Og etter hvert nådde de helt opp til oss.
   Gjennom hele historien har djevelen ved sine villige representanter forfulgt evangeliet - noen ganger brutalt med sverd, og andre ganger gjennom filosofer og andre kloke mennesker, som har kjempet for å overbevise sine medmennesker om at det går da ikke an for opplyste mennesker å tro på noe slikt.

   Paulus, han som selv hadde vært en av disse forfølgere av evangeliet, han satt nå selv som fange på grunn av den samme forfølgelse, og da sier han noe som gir oss en grei forklaring på det vi nå har vært innom: «For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.» (2 Tim 2:9).
   Vi leser fra Luk 24:45-47: «Da åpnet Han (Jesus) deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.»
   Det var altså besluttet i Guds råd - derfor har de ikke kunnet stanse dette Ordet til denne dag! I Åp 14:6, leser vi om en engel: «Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.» Altså helt til det siste, skal dette Guds ord forkynnes.
   Hvilket Guds ord er det? Jesaja forkynner i sin tid: «Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier, og vi vandre på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.» Dette er sitert i Matt 4:2. Hvilken lov er det som skal utgå fra Sion? Er det loven - den som jødene forsøkte å rettferdiggjøre seg selv ved, og mange etter dem? Nei, hør! Nå skal du få høre om en lov den tidligere lovtrellen Paulus hadde møtt: «For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» (Rom 8:2). Livets Ånds lov! Altså ikke den lov som bringer død, men den som bringer liv! Liv og salighet!

   «- i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Ikke noe menneske blir frelst uten omvendelse! Men er det din omvendelse som er din frelses grunn? Altså at du vil høre Jesus til. At du vil følge Ham osv. Kan vi, i noen som helst slags sammenheng gi Gud noe som er fullkomment for Ham? Hvor mye er det verd dette som er grunnet i vår vilje? Guds ord sier om vårt hjerte: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?» (Jer 17:9).

E.K.

   Kan det komme noe ut av dette som kan kalles godt for Gud! Nei! Hva består da denne omvendelsen i - den som Gud har behag i. Når det ikke er en moralsk forbedring, hva er det da? Om du gikk ut på gatene og spurte folk om, hva kristen omvendelse er for noe - så kan du være sikker på at de fleste ville svart, en moralsk forbedring. Altså at man slutter med noe, og begynner med noe annet. Altså, eventuell følge av omvendelsen blir sett på som omvendelsen selv. Det lyset du ser av den pæra der oppe under taket, det er ikke strømmen - det er en følge av den.
   Hva er da omvendelsen? Det er troen på syndenes forlatelse! Det er troen på evangeliet! Som Paulus skriver det til romerne: «Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» Guds godhet driver deg til omvendelse! Er ikke evangeliet - Jesu Kristi gjerning her på jord til synderes frelse - nettopp en åpenbaring av Guds godhet? Men merk deg hva Paulus begynner med å si, i den sammenheng, så vet du hva du skal vokte deg for fremfor noe annet: «Eller forakter du Hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet?» (Rom 2:4). Vokt deg altså, så du ikke er blant dem som forakter evangeliet!

   Da vet du altså hva omvendelse er, og da vet du vel også om du er omvendt! «Til deg overgir den vergeløse sin sak, for den du vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over ditt ord.»  (Sal 10:14; Jes 66:2).
   Det er nettopp slik en sann kristen ser seg selv, overfor dette veldige å skulle nå himmel og salighet, inn til fortrolig samfunn med den levende Gud, i kampen mot synden som henger så fast ved ham: Vergeløs!

   «For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.» Når skal dette skje? Det er det du ser ifølge Jesu egne ord her - det har skjedd: «Tiden er fullkommet!» Og så sier Han dette som vi allerede har stanset noe for: «Omvend dere og tro på evangeliet! Mye av den forkynnelse vi er utsatt for deler dette opp i to - altså taler om dette som om det er to forskjellige ting. Som om omvendelse skulle være noe annet enn å tro evangeliet!
   Hva skal vi dømmes etter, du og jeg? Den dag vi måtte stå for Gud, skal vi da få forskjellig dom etter hvem av oss som har syndet mest eller minst? Det er slik det naturlige menneske ser det. Det kan ikke se det annerledes enn at det har noe med dette å gjøre. Men hør nå hva Paulus skriver om det: «- på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.» (Rom 2:16). Altså ikke etter de åpenbare synder - det som er synlig for alle, men det skjulte hos mennesket - det bare Gud ser og kan bedømme rett. Etter mitt evangelium!
   Når fariseerne og de skriftlærde møtte Jesus, da ble det skjulte hos dem åpenbart! Når du møter evangeliet - ikke en Jesus du forestiller deg i og etter din egen tanke, men evangeliet - da åpenbares det skjulte hos deg! Forakter du det, eller tar du imot det med glede?
   Tror du dette kan skjules på den siste dag, der du står for Ham som har øyne som ildsluer? Tror du det er skjult for Ham her og nå?
   Ditt forhold til evangeliet, det er ditt forhold til Gud! Å du, hvor godt det er for et barn som har syndet imot sine foreldre å vite, at dersom jeg kommer til dem og sier det som det er, så tilgir de! Et slikt barn elsker sine foreldre, ellers så må det være sykt!
   Det er evangeliet som letter børa di, ikke sant? Å hør da ordet om Jesus og Jesu ord: «Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium!« Hør!: Han forkynte Guds evangelium! Om dette skriver apostelen til efeserne: «- evangeliet om deres frelse!» (Ef 1:13). Og videre: «Han (Jesus) sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» Tro evangeliet om din frelse