Jeg har satt som en overskrift på denne teksten: Syndens forlatelse! – og ikke syndenes forlatelse. Det ville jo heller ikke vært feil, for som vi ser også av Jesu ord her i teksten, så sier Han nettopp: Dine synder er deg forlatt! Altså det du har tenkt, sagt og gjort – det vil si, det som har sprunget ut fra en kilde der inne til handling. Og det er gjerne disse ytre utslag vi ser og er opptatt av, og ikke hvor det har sitt utspring, nemlig av synden som bor der inne, det vi gjerne kaller den iboende synd! – selve roten om du vil.
   Disse ytre utslag kan vi til en viss grad gjøre noe med og hindre, og dermed bli nokså fromme i andres, og kan hende også i egne øyne, men hva med det som bor der inne – hva kan du gjøre med det?
   Vi må jo også spørre i den sammenheng: Om du får til et svært så gudfryktig og egenrettferdig ytre, har det forandret det aller minste på det som bor der inne? Om svaret på det må bli nei, da er du jo en like stor synder for Gud tross gjerne årevis strev med å pusse og strigle det ytre! Og det er jo en mistrøstig virkelighet kan en trygt si!
   Her i denne hendelsen, viser Jesus oss, hvem Han i virkeligheten er. Nemlig den som har (guddoms)makt på jorden, til å forlate synder. Med andre ord, Gud selv!
   Her åpenbares altså det ufattelige, at Gud selv er midt iblant oss som menneske! Og helt riktig som de skriftlærde også påpeker, den eneste som i tilfelle kan forlate synd! Du har altså ikke noe annet sted å gå for å få ordnet den alvorlige saken!
   Vi vet jo at det var, og er Adams synd som skiller mennesket fra Gud i utgangspunktet, og derfor kan mennesket og Den Hellige Gud forenes kun på ett vis, nemlig ved at skilsmissegrunnen, synden, tas bort. Dette var Jesu fremste og egentlige gjerning på jord, å ta på seg, og dermed bort fra Guds åsyn, det som skilte deg fra Gud, som vi leser det i 1 Pet 2:24: «- Han (Jesus) som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved Hans sår er dere blitt legt.»

   Så nå er ikke lenger skilsmissegrunnen synden, for den er det gjort opp for - nå går skillet mellom den som har Guds Sønn og den som ikke har det, som vi hører av 1 Joh 5:12: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.»
   Da vet du vel hvordan det står til med deg?

   En annen ting i denne teksten som åpenbarer for oss, hvem Jesus i virkeligheten er, det er dette vi leser i vers 4a: «Men Jesus så hva de tenkte –»

E.K.

   Så hva de tenkte! Det er Han Paulus vitner om i Rom 8:27: «Men Han som gransker hjertene -» Gransker hjertene! Med andre ord, ser inn i ditt hjerte, og hva som rører seg der! I Hebr 4:13b, leser vi: «Alt - alt - ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» Og til sist fra Dan 10:6, der Herren åpenbarer seg for ham: «Hans øyne var som ildsluer!»

   Her, i denne teksten hos Matteus er vi vitne til større ting enn vi uten videre er klar over. Når Jesus uttaler disse ord: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt! - da er selve syndefallet gjenopprettet for denne mannens vedkommende, og han er satt inn i den stand Adam har før fallet - ja, i en enda herligere tilstand; ved disse ord fra Jesu munn, står han for Gud som Jesus selv, uten synd, i barnekår!
   Dette var noe Jesus ved sin gjerning ikke bare vant for denne mannen, men for hele verden. Også deg, som er her nå! – Det gjelder fullt ut for deg nå!
   Har du fått se dette, og takket Ham for det, eller vender du det ryggen? Han har åpnet himlenes rike, nettopp for syndere, ved sitt blod.
   Dette blod renser deg så i dybden, at du står ren av hjertet for Gud! Det vil si, at det har fjernet all synd for Gud!
   Han har guddomsmakt på jorden til å forlate synder, sier Han. Han bar dem jo selv på sitt legeme opp på treet. Også den eller de synder, som igjen og igjen måtte plage deg, og som du kanskje tenker det ikke finnes forlatelse for. Han forlater sytti ganger sju ganger den samme dag, den som har satt sitt håp til Ham, ifølge Matt 18:22. Og Han forlater på et mektig grunnlag, som du og jeg for all del ikke må forakte ved vantro – det står i 2 Kor 5:21, at Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.»
   Det er altså grunnen for syndens forlatelse – det vil også si, for det som bor i deg – at Han ble gjort til synd i ditt sted!
   Han er og forblir en evig soning for dine synder. Så kom til Ham, også i dag! Og hvordan kommer du til Ham? - jo, du mottar Hans ord til deg!
   Å ikke tro evangeliet er å gjøre Gud til en løgner, for det er jo Han som forkynner deg det!
   Men om du skulle komme på den forvendte tanke, at Gud ikke lenger ser alvorlig på synd, så kast et blikk på Golgata igjen!
   Guds vrede hviler over synden - syndens vesen, derfor vil hele denne verden gå under i en fryktelig dom! - eneste mulighet for et menneske er Han som henger der på høyden i ditt sted!