18 søndag i treenighetstiden

For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
korsfestet.

1 Kor.2,2

Tilbake

18 søndag i treenighetstiden

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

La det være som det er!

Matt 12:33-40

33 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes. 34 Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. 35 Et godt menneske bærer frem gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting fra sitt onde forråd. 36 Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. 37 For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt. 38 Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte Ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg. 39 Men Han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas' tegn. 40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

   «La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes.» (v.33).
   Det kan umiddelbart se ut for at Jesus oppfordrer til å ikke tale til omvendelse fra synd, men bare la det være som det er.
   Men det er ikke hva det er tale om her, men Han taler imot en falsk omvendelse. Dette å prøve å gjøre noe godt ut av det som er dårlig. Du kjenner utrykket å kalle en spade en spade. Og det er et godt uttrykk.
   Guds ord har også et budskap om mennesket, og det er at mennesket er et dårlig tre som bærer dårlig frukt og derfor er på vei mot ilden – for det tjener følgelig ikke til noe godt. Hør bare Jesu ord her, nettopp til noen slike noen: «Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen. (v.34).
   «- dere som er onde!» Hvordan kan dere gjøre godt, når dere er onde? – og her peker Han på, at de ikke engang kan tale godt! Vår tale vil altså være farget av den kilde som flyter der inne. Et menneske kan for eksempel si noe som det lønner seg å si - men hjertet sier noe annet. Falskhet kalles det.
   Det er sannhets erkjennelse Gud vil ha der inne. Så sier Han også ved profeten Jeremia til sitt folk, som ikke ville være ved at de var syndere mot Guds bud, men gjorde rett og skjel for seg. «Kan en etiopier skifte hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.» (Jer 13:23).
   La det dårlige være dårlig – La det gode være godt! Her møter du det samme budskap, fordi det er den samme Herre som taler i hele Skriften. Og sier: Det kan ikke komme noe godt ut av det som er dårlig. En stor trøst for den som er av sannheten – å vite at Herren ser det slik.

   La oss gå inn i din hverdag. Jakob skriver i Jak 3:11: «En kilde lar det vel ikke strømme frem både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?»
   Du regner deg som en kristen, og vil gjerne være etter Guds vilje i alt du er og gjør – men så kom det en bitter tanke et bittert ord. Du svarte skarpt og spisst. Du ble hissig. Du baktalte din neste. Baktalelse - en skitten synd, som Guds ord tar svært alvorlig i motsetning til oss. Du smiler gjerne som en god venn, når du møter vedkommende, men i lag med andre taler du nedsettende om han eller henne. Du kjenner deg trukket mot det som er synd etter Guds ord, det vil jo si, at begjæret går i feil retning, når det ikke holdes fanget av lovens bud. Det er ikke det naturlige for deg å være etter loven - etter Guds gode vilje med andre ord.
   Men Ordet sa jo: «- det strømmer ikke både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?» Det må altså være kilden det er noe galt med! – dette som hele mitt liv flyter av.

   «Et godt menneske bærer frem gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting fra sitt onde forråd.» (v.35).
   Ja, men dersom du er et godt menneske, hvordan kan du da ha et ondt forråd? Et godt menneske bærer jo frem gode ting fra sitt gode forråd!
   Og så sier Jesus: «Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag. For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.» (v.36-37). Og så fortsetter teksten videre: «Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte Ham da og sa -.» (v.38a).
   De skriftlærde og fariseerne! Det var de Han talte med her. Disse som ut fra sin egen vilje og bestemmelse gikk inn for å være gode, og det gode eksempel for andre – og som ba Gud om nåde og kraft til det.
   Og nettopp fordi de befant seg på denne veien var deres ører aldeles tilstoppet for sannheten. De var ute av stand til å høre den. Sannheten var for dem vrang lære. Derfor kalte de også Jesus for en samaritan, det vil si, en vranglærer, og sørget for å ta livet av Ham med den største frimodighet og overbevisning. Og årsaken til denne tragedien var nettopp deres nidkjærhet for Gud.
   Professor Hugo Odeberg, skriver i sin bok Fariseisme og kristendom: Så lenge de strebet etter rettferdighet, kunne de ikke bli frelst. De måtte først bringes tilbake til nullpunktet og bli stående som de syndere de i virkeligheten var.
   Slik er det med alle som ikke er kommet inn gjennom porten, men har klatret over annetsteds, de må først ut igjen før de kan komme inn den rette vei.
   Jeg må se at jeg er på utsiden, at min tro på at jeg var innenfor kun var egen innbilning, før jeg roper til Gud om frelse – Hans frelse!
   Det var dette Jesus ville overbevise disse menneskene om: Du er ikke det du tror deg å være! Det er ikke dørvokteren som har åpnet for deg! Du har selv tatt deg inn, og derfor sitter du nå i bryllupssalen uten bryllupskledning.

   Åpenbare synder er noe forferdelig som ikke hører hjemme i Guds forsamling, men det er noe som er verre – egenrettferdigheten! Dette å tro noe om seg selv som ikke er i overenstemmelse med sannheten. Verre i den forstand, at det er vanskeligere for den som fanget av det å gjennomskue. Det er ikke noe som binder et menneske så fast i synden, det vil si, borte fra Gud, som nettopp det. Det er noe forferdelig å komme inn i. Når Paulus skriver til galaterne om dette, sammenligner han det med en forhekselse.

E.K.

   Så farlig er denne tilstand, at Jesus i Luk 12:1, taler til sine disipler, og sier: «Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!» (1930 overs.).
   Merk deg Hans poengtering: Først og fremst! – det vil si, fremfor alt! Da er det viktig for deg, vet du! Og hykleriet er jo nettopp å fremstille seg selv som noe man i virkeligheten ikke er. Regner seg til de rettferdige, når man i virkeligheten hører til blant de urettferdige.
   Så en snutt på TV for noen år siden om en sau som hadde levd sammen med hester på setra – da de kom ned fra fjellet på høsten oppførte den seg nøyaktig som en hest, men det var jo ingen tvil om at den fremdeles var en fullblods sau. Det var tragikomisk!
   Slike mennesker er ikke i stand til å erkjenne sannheten, men vil tvert imot komme til å forfølge sannheten – og årsaken er dypest sett dette som Jesus her peker på – de har ikke latt det dårlige være dårlig, og det gode godt.
   «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe,» sier Jesus i Joh 6:63.
   Du skal ikke vente deg mer fra ditt eget kjød i denne sammenheng enn du venter deg av selve djevelen. Det er ikke noe der som kan bringe deg til samfunn og liv i Gud. Lyset må komme til deg utenfra, og det må bli mottatt.
   Når profeten Jesaja taler om omvendelse, taler han om å forlate våre veier – våre tanker. Med andre ord, overlate det hele til Gud! Du Herre, har bedre greie på dette enn meg, så nå vil jeg høre hva du sier, for min fornuft og mine tanker kan ikke føre meg til sannhets erkjennelse.
   Men hva sier du?

   Å bli en kristen er ikke noe et menneske arbeider seg frem til, men det er Gud som møter det midt i dets synd og ufullkommenhet, og gir det alt for intet. Nettopp til den som ut fra sitt eget på ingen måte fortjener det altså.

   Så leser vi videre: «Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte Ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg.» (v.38).
   Disse dype sannheter Jesus forkynte var de ikke interessert i, men en ytre stadfestelse, et tegn, noe de kunne se. Og dette har sin årsak nettopp i mangel på sannhets erkjennelse. Det er ikke annerledes i dag. De stiller krav og betingelser til Herren. Dersom du viser oss et tegn, da skal vi slutte oss til deg, tro på deg! Som om det var Herren som trengte dem!
   Og fordi de befant seg i dette fryktelige mørke, så de ikke hvor sårt de trengte til dette offerlammet som var kommet til verden.
   Grekere søker visdom og jøder søker tegn – dette kravet om tegn toppet seg i at de ba Ham stige ned av korset. Stig ned av korset, så skal vi tro på deg!
   De så ikke at der hang Guds lam og bar verdens – deres – synd! Men Jesus svarer på dette kravet om tegn: «En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas' tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.»
   Det er hva dere trenger, men som dere nå ikke ser – at jeg soner for dere med mitt blod. At jeg går i døden – deres død - for dere.
   All denne ormegift som har flytt fra våre lepper – all den synd som bor i oss og gir seg sine mangfoldige utslag, det er ikke noe Gud enkelt og greit kan slå en strek over, når vi ber Han om det. Det er ikke Israels Gud, men en avgud. Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.
   Hvorfor sier Jesus slike ting som i teksten her: «La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes.» (v.33).
   Forteller frukten deg at du er et godt tre? Da bør du høre Jesu ord her før du svarer: «Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.» (v.34).
   Jesus sier disse ting, ikke for å være vond, men for at vi skal søke frelsen der den virkelig er å finne. Les nå litt i Guds ord, så vil du nok snart se, hvor tannløs mye av forkynnelsen er i dag.

   Jeg sliter og strever så ofte med å få det til, som jeg forestiller meg at det skal være, men så får Herren løst blikket fra meg selv og mitt eget strev, for å la meg få se at grunnen er allerede lagt: Det er Kristus! Det som skal til for at jeg skal kunne bestå for Ham, det har jeg fått av Ham, da jeg fikk Jesus.
   Derfor, til slutt: La det onde være ondt, prøv ikke å forandre det som er av oss, men bring det frem for Ham, som har gjort soning for det alt sammen. Og la det gode være godt, det som er av Gud!