Ja, tenk å være innbudt til, og få del i dette riket, uten noen bestemt grunn i deg selv – ingen familietilknytning, ingen fortjeneste – nei, ikke noe som helst du kan spore til din egen person – nei, til og med om du måtte se på deg selv og ditt liv og måtte si – Jeg er ond! – så er du likevel innbudt på lik linje med alle andre som får innbydelsen, kan du lese her i teksten. Du er bare en hvilken som helst disse tjenerne finner der ute på veiene.
   Viktig å være klar over, at det ikke har noen grunn i deg, så du ikke skal begynne å lete etter dette hos deg selv, og ende opp i den samme ulykkelige situasjon som denne som ble funnet – midt i selskapet riktignok – men uten bryllupskledning! Bryllupskledningen var nettopp det som viste at du var en av dem som hadde tatt imot innbydelsen for intet – en av dem som hadde kommet på Ordet rett og slett!

   Ja, tenk å få del i dette riket helt uten noen grunn i deg – å bli sønn eller datter av Gud, ikke ved noen som helst innsats fra din side, men rett og slett ved fødsel. Denne innbydelsen fører nemlig til en ny fødsel, der den blir mottatt! Du blir en av familien, kan vi si.
   Og så kan vi lese noe om dette riket i Rom 14:17, som talte særlig til meg. Der står det om hva dette riket består i – hør!: «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.» Består i! Hør det igjen: Guds rike består i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.
   Altså et rike hvor en kan være trygg og glad og ha fred! Et lykkelig og salig rike!
   En frikirkeforstander på slutten av 1800 tallet, Peder Tallaksen, skriver om det: «Der hersker rettferdighet for Gud har rettferdiggjort med en fullkommen rettferdighet alle dette rikets borgere, og de som er rettferdiggjorte med den rettferdighet som vi kan bestå for Gud i, har også fått det sinn at de vil beflitte seg på et rettferdig liv både for Gud og mennesker.»
   Du ser, som en frukt av rettferdighet, og ikke noe som går foran til rettferdighet – nei, de har jo allerede fått sin rettferdighet av Gud og i Gud! – og den fikk de for intet! – Det var en rettferdighet som denne Guds Sønn vant for dem! De har den i Ham, og da kan den ikke forgå, vet du! – Han er jo evig den samme, og det vil si, evig rettferdig! – noe allerede profeten Daniel vitner om i Dan 9:24: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og» – og da må du høre etter! – «til å føre frem en evig rettferdighet!»
   Det er ført frem en evig rettferdighet, og det er denne rettferdighet du er innbudt til her og nå i denne stund – det vil si: til å få del i! Den er allerede gitt deg i Ham – ført frem, som vi hørte av Ordet hos profeten!
   Som Rosenius skriver i sangen: «Synden deg plager netter og dager, dog - du en evig rettferdighet har.» - og hvor har du så den? – du finner den vel ikke i ditt eget bryst – nei, du finner den i Jesus, ikke sant? – for det er jo der Faderen har gitt deg den!

   Det står om denne konge her i teksten, at Han sendte sine tjenere ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme.
   Dette var Israel, jødene – Jesus var utsendt først og fremst til dem hører vi av evangeliene blant annet, men de ville ikke komme, hører vi, og som kan samles i Jesu alvorlige klage i Luk 19:41-42: «Da Han kom nær og så byen, gråt Han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.»

E.K.

   De var fornøyde med sin egen drakt, kan vi trygt si, de behøvde ikke denne bryllupskledning! Som Paulus må si til dem i Apg 13:46: «Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene.»
   De fremste av dem var jo fariseerne og de skriftlærde, det høye råd, folkets religiøse ledere og forbilder – de var da ikke som disse skitne hedningene, å nei, de var da langt hevet over dem, og langt hevet over den alminnelige jøde også, for den saks skyld – og så ser vi av teksten her at de forsto at Jesus talte nettopp om dem – vers 15: «Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange Ham i ord.»
   De var altså de som ble funnet i sin egen drakt, uten den bryllupskledningen som viste at de hadde mottatt den som Faderen hadde sendt til dem!

   Enn du som er her nå – har du en drakt du gjerne ville ha byttet ut? Ville du gjerne ha del i denne bryllupsdrakten ifra himmelen? – da må du høre innbydelsen som går ut her! – at du i det hele tatt hører den, er jo et vitnesbyrd om at den allerede henger ferdig til deg – Gud driver jo ikke noe narrespill! Kan hende dette med himmel eller helvete ikke fremstår så alvorlig for deg- nei, ingen av oss ser det full alvor i det – men så gjør Han det, det kan du være overbevist om! – se bare hva Han var villig til å betale for at du ikke skulle gå tapt, men få ha del i dette evige rike, som altså består i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd!
   Hva skal jeg gjøre for å få del i det? Ingenting! – alt er gjort allerede Du skal bare høre om det! Ja, men om jeg nå må gå ut fra dette møtet i kveld, og vitne for sant: Jeg er ond! Ja, så var det jo også for dem! – du hørte jo Ordet! Kom nå bare til Ham med denne ondskapen du finner i deg selv!
   Kanskje du da vil si: Dette er jo for godt til å være sant! Da vil jeg svare deg – ja, om du ikke ser det, da har du ennå ikke sett evangeliet!

   Jeg var på et møte for noen år siden, hvor evangeliet ble forkynt i ånd og kraft, og i en samling etterpå, måtte jeg si til en gammel kjenning som satt overfor meg ved bordet: «Å du, for en velsignelse for en synder å få høre evangeliet forkynt på denne måten!» Ja, men dette må føre til en ny lyst til det gode, lød det straks fra en ved bordet – en fra disse særlig åndelige forsamlingene – og det slo meg, denne subtile forfølgelsen av evangeliet fra disse lovtrellene! – de tåler ikke det frie evangelium som setter disse elendige sjeler i frihet! – og jeg tenkte: Denne nye lyst, står da ikke der som en størrelse i seg selv! – den har vel en årsak? Og hør du, og ta det til deg – den har sin årsak nettopp i at det frie evangeliet får sette deg i åndelig frihet!
   Evangeliet slik det blir forkynt deg i teksten vår her – vers 4: «Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig.»